Verden

Hvor mange som døde, er fortsatt en statshemmelighet. Her fjerner politiet minner om massakren.

Museet var det eneste kinesiske minnesmerket for Beijing-massakren i 1989. Torsdag ble det stormet og ribbet av politiet.

  • Øystein Tronsli Drabløs
    Journalist

Natt til 4. juni 1989 rettet kinesiske soldater våpen mot fredelige demonstranter på Den himmelske freds plass i Beijing. Hvor mange som ble drept, er det fortsatt bare kinesiske myndigheter som vet.

Demonstrantene ba om åpenhet og demokrati i Kina. Kinesiske myndigheter har svart med det motsatte. Mange unge kinesere vet i dag ikke om massakren, fordi nettsider om protestene og enhver referanse til datoen blir sensurert.

Tidligere i år sto 3000 politifolk i Hongkong klare til å slå ned enhver markering av 33-årsdagen for massakren. Det var dit flere av demonstrantene rømte for å leve i frihet etter 1989.

Der har også aktivister holdt liv i det eneste museet som har mintes massakren, 4. juni-museet. Torsdag stormet politiet det som er blitt en av de siste informasjonskildene om Beijing-massakren for fastlandskinesere.

Les også

Faren, sønnen og Den himmelske freds plass

Slår ned på aktivister

Razziaen skjedde etter at fire medlemmer fra organisasjonen Hong Kong Alliance ble arrestert onsdag. Det er de som har drevet museet og arrangert de årlige minnemarkeringene for massakren.

Bilder viser politistyrker som bærer flere gjenstander ut av museet. Blant dem et motiv av Frihetsgudinnen, som var en 10 meter høy statue som ble stilt opp på Den himmelske fredsplass under demonstrasjonene i 1989.

Bildene viser også minst én person som eskorteres av politiet.

Leung Kam-Wai, en av en medlemmene av organisasjonen Hong Kong Alliance in Support of Patriotic Democratic Movements of Chine, ble arrestert torsdag.

Politiet har så langt ikke gitt noen forklaring for razziaen, ifølge Reuters.

4. juni-museet har ikke holdt åpent siden 2. juni, da det ble stengt av myndighetene. Den offisielle forklaringen var at museet manglet driftslisens.

I august annonserte Hong Kong Alliance at museet ikke lenger skulle drives av dem. En uavhengig ledelse skulle etter planen være på plass når museet åpnet igjen. Det fikk de aldri muligheten til. Nå er samlingen kun tilgjengelig på museets nettsider.

Ny sikkerhetslov kveler ytringsfriheten

Bakteppet for arrestasjonene og razziaen på museet er den nye sikkerhetsloven i Hongkong. Den kom fra Beijing i fjor, som en reaksjon på de store opptøyene i byen i 2019. Nå har den så godt som kvalt alt av ytringsfrihet og demonstrasjonsrett.

Ifølge Reuters sendte politiet et brev til Hong Kong Alliance i august. Der skal de ha anklaget organisasjonen for å være et redskap for fremmede makter. I brevet krevde politiet informasjon om medlemmene, økonomien og organisasjonens aktiviteter.

Tidsfristen var 7. september. Dagen etter ble de fire medlemmene arrestert for brudd på sikkerhetsloven.

Myndighetene i Hongkong har flere ganger tidligere nektet for at de arresterer folk på grunn av politiske årsaker.

Etter protestene i 2019, innførte Beijing-myndighetene en ny sikkerhetslov. Den forbyr oppvigleri, løsrivelse, terrorisme og undergraving av myndighetene.

Kamp om historien

Helt siden skuddene ble løsnet i Beijing i 1989, har det vært en kamp om historien om massakren.

Ifølge de fleste kilder, var det i hovedsak sivile som ble drept under opptøyene. Soldatene åpnet skudd på alle som forsøkte å hindre fremgangen deres mot Den himmelske freds plass.

Bildet av demonstranten som stilte seg foran panservognene, gikk verden rundt. Fortsatt er dødstallene fra massakren en statshemmelighet.

Myndighetene har hevdet at flere hundre politifolk og soldater ble drept i opptøyene. BBC og andre medier gjenga i 2017 tall fra den daværende britiske ambassadøren til Kina, som hevdet at minst 10.000 mennesker ble drept i massakren.

Heller ikke dette tallet er bekreftet.

Les også

  1. Her holdt de minnet om massakren levende. Nå kan de få fem års fengsel for å tenne et lys.

  2. Spekulasjoner etter parade i Nord-Korea

  3. Stortingstopp fikk frastjålet minst 4000 e-poster. Mistanken rettes mot kinesiske hackere.

Les mer om

  1. Hongkong
  2. Menneskerettigheter
  3. Kina
  4. Demokrati
  5. Beijing