Verden

Dette betyr klimaavtalen i Paris for Norge

De mest effektive tiltakene kan bli dyre.

Gass fra norsk sokkel blir ikke møtt med innkjøpsmonopol i EU likevel, viser forslag til EUs energiunion.
  • Mala Wang-naveen
    Mala Wang-naveen

Den nye avtalen gjelder fra 2020, og den skal forbedres hvert femte år, skriver Aftenpostens journalist Ole Mathismoen på bloggen sin. Ekspertene ser ut til å være enige i at det er rom for forbedringer, men at avtalen i det store og det hele er ambisiøs og god.

– Dette setter verden på en ny kurs, mot lavkarbonsamfunnet. Det vil få virkninger også for Norge, sier Tine Sundtoft, klima— og miljøminister, i en samtale med VG og Aftenposten.

1. Vi må begynne å kutte med en gang hvis vi vil nå målene

Global oppvarming skal begrenses til to grader, og det skal jobbes for å klare 1,5 grader, det er målet til den historiske avtalen som ble signert lørdag. Norge er ett av 196 FN-land som har signert avtalen, og vi har dermed forpliktet oss til å kutte. Hardt.

  • Er du litt usikker på hva landene er blitt enig om? Les Ole Mathismoens oppsummering.
    – Vi må iverksette tiltak for på kutte utslipp umiddelbart. Når vi i 2016 skal få en klimalov, må den inneholde karbonbudsjetter som viser hvor mye som skal kuttes og i hvilke sektorer kuttene skal skje, sier Nina Jensen, generalsekretær i WWF.

Norge har allerede sendt inn en utslippsplan til FN, men denne holder ikke for å møte de nye ambisjonene om 1,5 graders oppvarming, mener Jensen.

– Norge må justere sine egne ambisjoner i klimapolitikken og bidra i den globale dugnaden om å få utslippene ned. Klimahensyn må gjennomsyre enhver politisk beslutning som fattes fremover, sier Jensen.

2. Kuttene kan bli dyre

Hvis utslippene skal ned kreves det kutt, også i Norge. Professor Jørgen Randers ledet Lavutslippsutvalget, som allerede i 2006 leverte de sine innspill til hvordan Norge kunne redusere klimagassutslippene med to tredjedeler innen år 2050.

Han mener det er fullt mulig for Norge og kutte ned på utslippene sine, og dermed være en rollemodell for resten av landene som har signert Paris-avtalen.

Professor Jørgen Randers har jobbet med klimaspørsmål i over 40 år.

– Vi må bytte ut fossile biler med elektriske biler, for alle typer transport. Transport står for én fjerdedel av utslippene i Norge, og dette kan fjernes, sier Randers. Videre peker han på at det forbudet mot kull-, olje— og gass- for oppvarmingsformål som er blitt innført fra 2020, bør fremskyndes.

– Hvis norske husholdninger går over til varmepumper kan vi få tre ganger så mye varme pr. kilowatt time strøm som blir brukt til oppvarming, forklarer Randers.

Hvem har egentlig gjort hva i Paris?

Les også

Absurde arabere og land som rotter seg sammen

I tillegg mener han vi må elektrifisere sokkelen, og erstatte de gassturbinene vi har der med strøm fra land.

– Jeg vet at disse forslagene ikke er kostnadseffektive, de har møtt kompakt motstand fra både folk, politikere og samfunnsøkonomer, sier Randers.

Som et siste punkt drar han frem ENOVAs støtte til norsk industris energieffektiviseringstiltak, som han mener bør videreføres.

3. Det kan bli vanskeligere å være oljenasjon

– Hvis denne avtaleteksten blir stående er det «game over» for norsk olje og gass etter 2035, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Dersom Norge ønsker å holde kuttløftene de har gitt i Paris, blir det vanskelig å holde produksjonen av norsk olje— og gass ved de nivåene de er nå. Miljøbe Avtalen er uforenelig med gå i gang med store deler av 23. konsesjonsrunde i Barentshavet, ifølge Hauge. Han får støtte fra Rasmus Hansson i Miljøpartiet de Grønne og Venstres nestleder, Ola Elvestuen.

– Det er ingen tvil om at med et verdenssamfunn som tar denne avtalen på alvor, så vil det få store konsekvenser for olje- og gassvirksomheten, også i Norge, sier Elvestuen til NTB.

Miljøbevegelsen mener Parisavtalen vil ha store konsekvenser for norsk olje- og gassindustri. Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) er uenig.

– Hauge må ha tatt med seg for mye Møllers tran til Paris, sier Olje— og energiminister Tord Lien (Frp) til Aftenposten.

  • Det er ikke bare Norge som må ta tak hvis vi vil nå klimamålene. Her er syv problemer som verden må løse
    Han mener ingen industrier har et like stramt klimaregime som det som finnes på norsk sokkel, og viser til det brede politiske flertallet for en 23. konsesjonsrunde for leting etter olje- og gass i Barentshavet.

– Jeg mener det er plass for både olje og gass om 20 år i et lavutslipps-energisystem. Ikke like mye olje, men mer gass enn tilfellet er i dag, sier statsråden.

Også oljelnæringen mener miljøbevegelsen overdriverhvor dramatisk avtalen er. De sier det allerede er fastslått at olje- og gassindustrien må gjøre store kutt, og mener det er en utfordring næringen er innstilt på å møte.

– Norge og EU har allerede sagt vedtatt at industri som omfattes av det felleseuropeiske kvotesystemet må kutte klimagassutslippene sine med 43 prosent innen 2030, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i interesseorganisasjonen Norsk Olje og Gass.

4. Avtalen blir juridisk bindende

Avtalan som ble fremforhandlet og vedtatt en rettslig bindende avtaletekst i går. Avtalen blir rettslig bindende når 55 land som står for 55 prosent av klimagassutslipp har ratifisert avtalen.

I siste døgn med forhandlinger ble avtaleteksten omgjort, ord som «skal» og «må» ble i stor grad erstattet av de mindre bindende «kan» og «bør». Både Kina, India og Saudi-Arabia har vært pådrivere for en slik oppmykning av avtalen, men USA ble tungen på vektskålen.

USAs utenriksminister John Kerry (til høyre) og de andre amerikanske klimadelegatene ville ikke ha en juridisk bindende avtale.

USAs forhandlere var tydelige på at en juridisk bindende avtale måtte gjennom den amerikanske kongressen, hvor de var sikre på at den ville bli nedstemt.– Dette er en historisk avtale. Parisavtalen er et vendepunkt, skriver statsminister Erna Solbergi en e-post til NTB.

Professor Jørgen Randers drar frem mangelen på straffetiltak mot dem som bryter avtalen, som en av grunnene til at avtalen har fått så bred oppslutning.

– Vi har holdt på med Kyoto-avtalen og pisken som kom med å ikke møte utslippsmål i 20 år. Prisavtalen gjorde det mulig for progressive grupper i alle land å tvinge sine myndigheter til å komme med et bidrag, sier Randers.

(I en tidligere versjon av denne artikkelen, skrev vi at avtalen ikke var juridisk bindende, noe som er upresist.)

5. Må stå skolerett hvis vi ikke leverer

I avtalen blir det lagt opp til at landene skal styrke sine klimaløfter hvert femte år, fra og med 2020.

I ren teknisk forstand, er det få negative konsekvenser dersom et av avtalelandene velger å ikke gjøre det.

Steffen Kallbekken har fulgt klimaforhandlingene fra Paris.

– Det er ingen straffereaksjoner i avtalen som virkelig betyr noe, men det er likevel reelle konsekvenser dersom noen bryter med dem, sier Steffen Kallbekken, forskningsleder for klimaøkonomienheten i Cicero Senter for klimaforskning.Et ekspertutvalg skal hjelpe landene å oppnå kuttmålene sine. Det blir presisert at utvalget både skal være «ikke-fiendtlig» og «ikke-straffende», og det er ikke klart hvilke eksperter eller hvilke land som skal sitte i utvalget.

Kallsbakken sier det er uklart hva dette utvalget egentlig skal gjøre, men peker på mulige utenrikspolitiske konsekvenser av å bryte med avtalen.

– Dette gjelder både Norges omdømme og vår relasjon til andre land. Politikk skjer i ikke i et vakuum, mener Kallbekken.

Hovedpunktene i avtalen, oppsummert:

  • Global oppvarming skal begrenses til to grader, og det skal jobbes for å klare 1,5 grader.
  • Verden skal bli klimanøytrale i løpet av siste halvdel av dette århundret.
  • Det står ingenting om hvor raskt utslippskutt skal skje, kun «så raskt som mulig».
  • Nasjonale klimaplaner skal oppdateres hvert femte år – og helst styrkes.
  • Fra 2020 skal det brukes minst 100 milliarder dollar i året på klimateknologi i u-land. Pengene skal komme fra rike regjeringer og næringsliv.
  • Fattige land som rammes av klimaendringer skal få økonomisk støtte, men det blir ingen automatiske erstatningsordninger.

Les mer om

  1. Klima