Verden

I Haiti har alt gått galt. Presidenten ble henrettet i eget hjem. Nå hevder to personer at de er statsminister i landet.

Jovenel Moïse var svært upopulær blant Haitis befolkning. Hvem som står bak attentatet på ham er fortsatt ukjent.

Hvem som står bak drapet er ukjent. Men flere ønsket å få presidenten fjernet.

  • Sofie Grønntun Nissen
    Journalist

Den lille karibiske øystaten er Latin-Amerikas fattigste. Haiti har i tillegg en turbulent historie: først under fransk kolonistyre, så under amerikansk okkupasjon.

I senere år har det forsøkt å stable seg på bena etter et totalødeleggende jordskjelv og en koleraepidemi.

I tillegg har politisk kaos herjet i årevis. Onsdag eskalerte det ytterligere: Da ble landets president skutt og drept i sin egen bolig.

Hvordan har det gått så galt?

Hvem drepte den «ekstremt upopulære» presidenten?

Natt til onsdag tok væpnede gjerningsmenn seg inn i boligen til 53 år gamle Jovenel Moïse, like utenfor hovedstaden Port-au-Prince.

Presidenten ble skutt og drept. Konen Martine Moïse ble skadet, hun behandles nå på et sykehus i Miami.

Torsdag kveld norsk tid opplyser politiet at syv personer er drept og seks andre fengslet i jakten på gjerningspersonene.

To amerikanere skal være blant de pågrepne.

Myndighetene har imidlertid ennå ikke lagt fram noen bevis for de mistenktes angivelige innblanding i attentatet.

Haitisk politi står vakt utenfor boligen til president Jovenel Moïse. Natt til onsdag ble han henrettet i sitt eget hjem av det som antas å være leiesoldater.

Ifølge landets midlertidige statsminister, Claude Joseph, ble angrepet utført av en «væpnet kommandogruppe». I videoer som sirkulerer på sosiale medier, snakker gjerningsmennene både spansk og engelsk. Det bekrefter teorien om at de var utenlandske leiesoldater.

Hvem som i så fall bestilte dem, er ukjent. Det samme er motivet bak drapet. Det som er sikkert, er at flere ønsket å få presidenten fjernet.

– Moïse var ekstremt upopulær. Han hadde veldig mange fiender. Det er nok flere som hadde interesse av å bestille et mord på han, sier Marianne Tøraasen.

Hun er doktorgradsstipendiat ved Chr. Michelsens Institutt og har fulgt utviklingen i Haiti lenge. Hun ser drapet på presidenten som et tragisk resultat av en stadig forverret situasjon de siste årene.

Hva er bakgrunnen for krisen?

Krisen i Haiti er kompleks. For å forstå den, må vi gå over to hundre år tilbake. Landet oppsto nemlig som et resultat av et slaveopprør mot kolonimakten Frankrike i 1804. Men for at Frankrike skulle erkjenne uavhengigheten, måtte Haiti betale 90 millioner franc til plantasjeeierne.

Det gjorde at Haiti ble svært tynget av gjeld.

– Det la en demper på den økonomiske utviklingen helt fra starten. Utgangspunktet var svært dårlig, sier Tøraasen.

Siden har landet vært preget av politisk kaos. I tillegg har de sosiale forskjellene økt dramatisk. De siste årene har levekårene for den gjennomsnittlige haitier bare blitt verre:

  • Seks millioner mennesker lever under fattigdomsgrensen, ifølge FN. Det er 60 prosent av befolkningen.
  • 40 prosent av befolkningen preges av matusikkerhet. På den globale sultindeksen fra 2020 havnet Haiti på plass 104 av 107.

I tillegg jobber landet fortsatt med å stable seg på beina etter det katastrofale jordskjelvet i 2010. Da mistet minst 250.000 mennesker livet. Over én million ble hjemløse.

Kun noen måneder senere rammet enda en dødelig katastrofe: koleraepidemien. Utbruddet omtales som «det verste i historien»: over 800.000 mennesker ble syke og nesten 10.000 døde.

En katedral i Port-au-Prince er fortsatt ødelagt etter jordskjelvet i 2010. Landets infrastruktur, som totalt kollapset under jordskjelvet, er heller ikke gjenoppbygget.

Hva med sikkerheten i landet?

Samtidig blir sikkerhetssituasjonen i landet stadig verre. I hovedstaden Port-au-Prince får kriminelle gjenger større fotfeste.

En fersk rapport fra FN konkluderer med at over 5000 mennesker er blitt fordrevet fra byen siden begynnelsen av juni.

– Det er en regelrett bandekrig. Mange på Haiti føler seg utrygge, sier Tøraasen.

Og det med god grunn: i fjor tredoblet antallet kidnappinger i landet seg, sammenlignet med året før. 234 mennesker ble bortført. For å få se igjen sine kjære, kreves ofte enorme summer i løsepenger.

Hva har presidenten gjort?

Hva har president Moïse gjort for å bøte på disse utfordringene? Svært lite, mener mange. I stedet beskyldes regjeringen for å alliere seg med de kriminelle gangene for å holde på makten.

Moïse har gjort flere grep for å samle makten hos seg selv. I utgangspunktet skulle presidentperioden hans vært over i februar i år. I stedet har han klamret seg fast:

  • Presidenten argumenterte for at perioden skulle utvides i ett år. Begrunnelsen var at det tok et år før han offisielt inntok embetet.
  • Siden januar i fjor har ikke landet hatt noen folkevalgt nasjonalforsamling. Det var et resultat av at valget i 2019 ble avlyst, delvis på grunn av protester mot presidenten. Dermed har Moïse styrt med dekret i over et år.
  • I tillegg hadde han planlagt å holde en folkeavstemning i september for å endre grunnloven. Endringene ville blant annet tillate presidenten å sitte i to femårsperioder uten pause.
Haitis befolkning har lenge krevd president Jovenel Moïses avgang. Her under en demonstrasjon i Port-au-Prince i februar.

Hva skjer nå?

Maktvakuumet presidenten etterlater seg er enda en kime til konflikt, mener Tøraasen ved Chr. Michelsens Institutt.

– Det vil bare føre til mer usikkerhet og kaos. Det er allerede uenighet om hvem som skal ta over.

To dager før drapet utnevnte nemlig Moïse en ny statsminister, Ariel Henry. Men mannen som hadde jobben før ham, Claude Joseph, har enda ikke trukket seg. I stedet har han nå erklært seg selv som leder for Haitis regjering.

hevder begge at de er landets rettmessige statsminister. Og de ønsker begge å styre landet frem til et nytt valg skal holdes.

Tøraasen kvier seg for å spå Haitis fremtid. Men uansett utfall, er det vanskelig å se positivt på situasjonen.

– Dette er en såpass kompleks krise at det er vanskelig å finne én løsning. Men jeg har inntrykk av at for mange på Haiti spiller det ingen rolle hvem som sitter som president. De har ingen tro på at staten skal sørge for dem uansett.

Les mer om

  1. Haiti