Norges bistand til Afghanistan kan bli kuttet

Etter 2017 kan Norges bistand til Afghanistan bli kuttet, tror forsker.

Norge har gitt 8,4 milliarder kroner i bistand til Afghanistan fra 2001 til 2014, men målet om å bidra til å bygge en stabil og demokratisk afghansk stat er ikke nådd, slo Bjørn Tore Godal og utvalget han har ledet fast i en rapport som ble presentert mandag.

I rapporten som ble overlevert til utenriksministeren og forsvarsministeren, slås det fast at internasjonal bistand har lagt grunnen for alvorlige korrupsjonsutfordringer. Utvalget slår også fast at man ikke har hatt god nok kontroll med pengebruken.

Norge ga 691 millioner kroner til Afghanistan i 2015. Norske myndigheter har lovet å holde nivået på bistanden høyt ut 2017, men kan det komme kutt i bistanden etter det?

Det tror forsker Arne Strand ved Christian Michelsens Institutt i Bergen.

– Det kommer til å bli tøffe forhandlinger mellom Norge og afghanerne og resultatet kan nok bli lavere nivå på bistanden etter 2017, sier Strand. Også andre land kan komme til å redusere sin bistand.

• Hard dom over resultatet av den norske innsatsen i Afghanistan: Etter mange års internasjonal innsats er situasjonen i Afghanistan nedslående.

Ga lønn til politifolk som ikke fantes

Han sier det har variert sterkt hvor korrupt de forskjellige prosjektene Norge har bidratt til har vært. Et eksempel på et prosjekt som var korrupt, var FNs utviklingsprogram prosjekt for lønning av politifolk og fengselsansatte. Det viste seg at mye av pengene gikk til ikke-eksisterende politifolk.

Strand sier det er påfallende at mens Norge og Danmark reduserte antallet ambassadeansatte som kunne holdt kontroll med pengebruken fordi det var for farlig i Afghanistan, så fortsatte svenskene å ha mange ansatte som også reiste rundt i landet for å opprettholde kontrollen.

– Vil man fortsette å bruke så mye penger så må man akseptere risikoen. Hvis man ikke aksepterer den, så må man også redusere bistanden, sier Stand.

Han presiserer imidlertid at det finnes måter å kontrollere pengebruken på. For eksempel kan man bruke droner for å kontrollere at ting faktisk er blitt bygget.

• Omfanget var viktigere enn effekten: Brukte 8,4 milliarder for å fremstå som sjenerøs.

Fremskrittspartiet: – Det må kuttes

Det ene av landets to regjeringsparter, Fremskrittspartiet, heller i retning av at bistanden til Afghanistan må kuttes.

– Gratis penger fører ikke til utvikling, men til avhengighet og korrupsjon, sier Tybring-Gjedde andre nestleder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité for Fremskrittspartiet. – Fraværet av en definisjon på hva det vil si å lykkes gjør bistanden til et evigvarende og uklart prosjekt.

Nasjonsbygging i Afghanistan tror han har lite for seg.

– Det er ikke mulig å påtvinge religiøst baserte stammekulturer liberale demokratier. Og kanskje er det slik at de må finne ut av det selv, sier han.

Brende: – Effekten viktigere enn nivået

Utenriksminister Børge Brende sa mandag at Norge kommer til å fortsette å støtte Afghanistan, men han ville ikke svare på om bistanden til Afghanistan vil bli kuttet.

– Vi må se på hvordan vi kan nå de aller svakeste, hvordan vi kan sikre jenters utdanning, hvordan det kan støtte opp om fred- og forsoningsarbeid, sa han. – Det er umulig å si noe eksakt i dag om nivået, men jeg er enig med utvalget om at innretningen og effekten av bistanden er viktigere enn nivået.

AP: – Bistanden må spisses mer

Lederen for Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt, er ikke enig i at bistanden nødvendigvis må kuttes.

– Godal-rapporten gir ikke grunnlag for å redusere bistanden. Nå ligger det an til at vi blir lenger i Afghanistan militært enn vi hadde trodd og da er det naturlig å forlenge bistanden, sier Huitfeldt. – Men det kan være behov for å spisse innsatsen ytterligere. Vi kan bygge opp spesialkompetanse på noe og satse mer på det.

Mer penger til bygdene

For mye av bistandspengene har ikke kommet fra Kabul og ut til distriktene der folk bor, mener Liv Kjølseth, generalsekretær i Afghanistankomiteen.

– Vi må bidra til å bygge institusjoner ute i lokalsamfunnene, slik at de kan ta imot bistanden og sørge for at den blir brukt til det den er tenkt til, sier Kjølseth.

• Les kronikken til utvalgsleder Bjørn Tore Godal: – Hvordan kunne det gå slik? Hva gikk galt?