Verden

Alle landene har signert på NATOs pengemål. I realiteten mener mange det er helt urealistisk.

BRUSSEL (Aftenposten): Donald Trump har overdrevne forventninger til Europa, mener eksperter. Hvis Tyskland skal oppfylle NATO-målet, vil de få et forsvarsbudsjett på størrelse med Russland.

– 23 av 28 land betaler ikke hva de skal betale for forsvaret. Det er ikke rettferdig for USAs innbyggere og skattebetalere, sa Donald Trump i sin tale. Foto: JONATHAN ERNST / X90178

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Europeiske land er helt nødt til å gjennomføre en kraftig opprustning de neste årene.

Det var det sentrale budskapet til Donald Trump på NATO-toppmøtet i Brussel torsdag. Der gikk han til kraftig angrep på det han mener er Europas «kroniske underbetaling».

– Mange av landene skylder massive mengder penger for tidligere år, sa Trump i solsteken foran det splitter nye NATO-hovedkvarteret.

Alle de 28 landene har forpliktet seg til målet om å jobbe for bruke to prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar innen 2024, men pr. i dag er det bare fem land som oppfyller kravet. I sin tale omtalte Trump målet som «det absolutte minimum» av hva som er nødvendig.

– Selv to prosent er ikke nok for å takle dagens veldig reelle og grusomme trusler, sa Trump.

Problemet er bare at målet neppe kommer til å bli oppfylt, ifølge eksperter og NATO-kilder Aftenposten har snakket med.

  • Trump får kritikk etter talen: Men Stoltenberg forsvarer ham

Gap mellom Europa og USA

Jorge Benitez, seniorforsker ved tenketanken Atlantic Council, sier han kun tror et mindretall av landene i alliansen vil ha oppfylt toprosentmålet innen 2024.

Kilder i NATO som Aftenposten har snakket med, er av samme oppfatning.

– Realismen i dette er veldig liten, sier en NATO-diplomat.

En annen NATO-kilde, som også uttaler på bakgrunn av anonymitet, mener mange land ser på toprosentmålet som «en retning de skal reise i» mer enn et «endelig mål».

– Det er et stort gap mellom USA og Europa i hvordan de oppfatter dette målet. Så lenge definisjonen spriker, er det fare for splittelse, sier forsvarsekspert Bruno Lete ved tenketanken German Marshall Fund (GMF).

Han peker på at Trump gikk til valg på å få Europa til å betale for seg.

– Det ligger en innenrikspolitisk drive bak ambisjonen. Han må levere, og han forventer at Europa blar opp.

  • Den amerikanske presidenten holdt igjen statsministeren i Montenegro for å komme foran.

Ingen prioritet, mangler støtte

Noen land er på god vei – Romania, Latvia og Litauen har kunngjort at de vil oppfylle kravet innen utgangen av neste år – men mange er milevis unna.

Blant dem er Spania og Belgia, som begge bruker rundt 0,9 prosent av BNP på forsvar. I begge landene har trenden vært fallende de siste årene.

– Det er fortsatt en hel gruppe med land som er på vei i gal retning og som ikke har noen planer om å bruke mer penger på forsvar på kort eller mellomlang sikt. Endel politikere innser at noe må gjøres, men det er ikke en prioritet og det mangler støtte i befolkningen, sier Lete.

Han peker på at det går et geografisk skille gjennom Europa. De som ligger nærmest Russland føler behovet for et sterkt forsvar tett på kroppen, mens landene rundt Middelhavet ser på terror som en langt større trussel. De vil heller investere i politi og grensevakter.

Ikke alle drømmer om en stor tysk hær

Også Tyskland, Europas klart største økonomi, ligger langt bak målet. Selv innad i regjeringskoalisjonen er det uenighet om hvorvidt det i det hele tatt er ønskelig å prøve å nå målet.

Forbundskansler Angela Merkel, som leder de konservative kristendemokratene, har lovet å gjøre alt hun kan for å øke budsjettene, mens landets utenriksminister, som representerer sosialdemokratene, har kalt målet «totalt urealistisk».

Enkelte argumenterer for at en kraftig opprustning i Europa kan være destabiliserende. For eksempel vil Tysklands forsvarsbudsjett være på størrelse med det russiske om det skal oppfylle NATOs mål.

«Det er langt fra åpenbart at Tysklands naboer og partnere vil juble over et slikt scenario. Tenk bare på de spenningene som allerede eksisterer i EU», skriver Dalibor Rohac, forsker i tenketanken American Enterprise Institute, i EUobserver.

Flere land viser også til at strenge EU-regler for å begrense budsjettunderskuddene gjør at de ikke har mulighet til å øke forsvarsbudsjettene fort nok. Noen har ønsket at elementer som bistand skal tas med i beregningene.

Trump, Stoltenberg og Merkel før toppmøtet i Brussel torsdag. Foto: Evan Vucci / TT / NTB Scanpix

Solberg snakker om «kvalitet»

Med en pengebruk på 1,55 prosent av BNP er ikke Norge blant de verste landene i alliansen, men veien til to prosent er likevel lang.

Statsminister Erna Solberg sier hun stiller seg bak målet og viser til «en gedigen satsing» på forsvar fremover, men hun kan ikke gi noen garantier om at Norge vil ta store klyv nærmere to prosent.

Hun understreker at det heller ikke er noe absolutt krav.

– Det vi vedtok var å snu den negative trenden og å jobbe for å bevege oss mot to prosent. Det er viktig å huske på. Jeg tror vi kommer til å se at alle land i Europa øker forsvarsbevilgningene, sier Solberg.

Hun legger vekt på at også kvaliteten på forsvaret spiller en rolle og mener Norge der er langt fremme. Dessuten viser utenriksminister Børge Brende til at Norge er det landet nest etter USA som bruker mest penger på forsvar i forhold til folketallet.

Redd Trump går lei

For Trump er det imidlertid bare én ting om gjelder, ifølge ekspertene: Målet om to prosent.

– Mange NATO-land bruker mye mer tid og energi på å rettferdiggjøre sine lave forsvarsbudsjetter enn å gjøre en ordentlig innsats for å oppfylle sine forpliktelser, sier Benitez i Atlantic Council

Han frykter at Trumps tålmodighet til å høre på landenes ulike forklaringer på hvorfor de ikke kan nå på to prosent, vil ta slutt. Det kan føre til beslutninger som er overraskende og negative for NATO, mener han.

Benitez får støtte av sin kollega Lete.

– Risikoen er at Trump gradvis vil undergrave NATO-landenes betingelsesløse garanti om å stille opp for hverandre, sier han.

USA har allerede kommet med et slags ultimatum. Hvis ikke de andre landene øker budsjettene betydelig, vil USA «moderere sitt bidrag» til NATO, sa landets forsvarsminister på et NATO-møte i februar.

Enkelte spekulerer i om USA vil ta i bruk tøffere lut i relasjoner med enkeltland for å få dem til å punge ut. Kilder i NATO peker på hvordan USA nærmest svartelistet en rekke NATO-allierte som motsatte seg invasjonen av Irak i 2003.

– Brukte to prosent i år 2000

NATO-sjef Jens Stoltenberg holder fast ved at toprosentmålet er realistisk.

– Jeg sier ikke at målet er enkelt eller uproblematisk å nå. Alle ønsker selvsagt helst å bruke penger på utdanning, helse og andre ting, men når usikkerheten øker, må vi dessverre bruke mer penger på forsvar, sier han til Aftenposten.

Stoltenberg vedgår at bildet er sammensatt, men mener trenden er positiv. Han viser til at mange år med kutt i Europas forsvarsbudsjetter er snudd til vekst de siste årene.

– Ser du på Europa samlet sett brukte vi to prosent av BNP på forsvar så sent som i år 2000. Det viser at det er mulig.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).

Les mer om

  1. Nato

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Norge ligger an til å rase på NATOs ranking

  2. VERDEN

    Stoltenberg kan juble over kraftig forsvarsvekst i Europa. Vil det gjøre Trump fornøyd?

  3. VERDEN

    Nye tall: Europa beveger seg mot NATOs pengemål i sneglefart

  4. VERDEN

    NATO-sjefen har sittet i snart tre år. Dette er problemene han må løse for å bli en suksess.

  5. VERDEN

    Trump får kraftig kritikk etter NATO-toppmøtet. – En seier til Putin, mener seniorforsker

  6. VERDEN

    Trump ser på NATO-sjefen som en venn. – Stoltenberg har hatt en betydelig innflytelse på presidenten