Knuste butikkvinduer og arrestasjoner. Tirsdag tar franskmenn på ny til gatene mot pensjonsreformen

Frankrike forbereder seg på enda en mobilisering mot pensjonsreformen tirsdag, mens president Emmanuel Macron og statsminister Élisabeth Borne møtes mandag formiddag.

Fredag ble rådhuset i Bordeaux satt i brann. I Paris har demonstranter knust butikkvinduer og angrepet en McDonald's-restaurant.

Søppelet flyter i gatene, og demonstranter blokkerer inngangen til flere studiesteder.

Mer enn en million mennesker gikk til gatene over hele Frankrike torsdag, med 119.000 i Paris, ifølge tall fra innenriksdepartementet.

Politiet skjøt tåregass mot demonstranter i hovedstaden, og 80 personer ble arrestert over hele landet.

I flere uker har franskmenn streiket og demonstrert mot reformen som innebærer at pensjonsalderen heves fra 62 til 64 år. Opptjeningsperioden for full pensjon skal dessuten utvides til 43 år.

Tirsdag mobiliserer de for tiende gang til en aksjon mot reformen, som har satt sinnene i kok.

1. Hvorfor er franskmenn så sinte?

Argumentet for å heve pensjonsalderen er å kutte kostnader og sikre pensjonssystemet. Som i andre land opplever Frankrike at eldre lever lenger, og at fødetallene går ned. Landets skatteinntekter vil ikke møte samfunnskostnadene hvis ikke folk står lenger i jobb.

Frankrike bruker 14 prosent av Bruttonasjonalprodukt (BNP) på offentlige pensjoner, nesten det dobbelte av OECD-gjennomsnittet, ifølge The Economist.

Motstanderne mot reformen mener at de blir fratatt et gode som de har jobbet hele livet for. Mange mener dessuten at det er sliterne, med tunge jobber, som rammes hardest.

Ikke minst reagerer mange på måten president Macron har gått frem for å innføre reformen. Uten flertall i parlamentet brukte han lovparagrafen 49,3 for å vedta loven.

Paragrafen gir en regjering uten flertall mulighet til å vedta en lovtekst ved makt. Det gir opposisjonen lite rom for påvirkning.

Det eneste kortet de har på hånden er å fremme mistillitsforslag, som kan felle regjeringen. Forrige mandag var det bare ni stemmer fra å skje.

2. Hva vil skje videre?

Nå er saken overlatt til Forfatningsrådet, en domstol som skal avgjøre om reformens innhold og måten den ble debattert på, er i samsvar med Grunnloven. Det er en forutsetning for at reformen kan kunngjøres, skriver Le Monde.

Bruken av lovparagraf 49,3 er blitt symbolet på at den sittende regjeringen tvinger gjennom saker.

Statsminister Élisabeth Borne forsøkte søndag å blidgjøre det franske folk ved å si at regjeringen ikke vil bruke paragrafen mer enn en gang til i år utenom i budsjettsaker.

Hun forsøkte også å komme fagforeningene i møte ved å si at hun står til deres «disposisjon» for å møte dem på andre områder enn spørsmål om pensjonsalder.

3. Hvor lenge vil franskmenn demonstrere?

Før siste mobilisering, torsdag i forrige uke, lurte mange franskmenn på om det ville bli den siste. Etter mange dager med aksjoner og flere uker med streiker, har noen fagforeningsmedlemmer vært bekymret for at færre vil ta til gatene, skriver Le Figaro.

Men samme kveld oppfordret foreningene til en ny aksjon tirsdag 28. mars.

Foreløpig tyder lite på at franskmenn er lei av å protestere. Søndag kveld sa Jean Luc Melonchon, politiker på venstresiden, at selv om Forfatningsrådet skulle validere reformen, vil venstresiden fortsette å motsette seg pensjonsreformen, ifølge Libération.