Internett ble blokkert i en uke. Nå avslører videoene drap, vold og arrestasjoner.

Internett kan blokkeres. Det kan ikke tusenvis av rasende demonstranter.

Det iranske prestestyret får nå merke hva som skjer når de prøver å blokkere internett.

Etter at myndighetene økte bensinprisene for snart to uker siden, spredte det seg voldsomme demonstrasjoner over hele landet. Da stengte myndighetene nettet til alle privatboliger. De ville hindre bilder og informasjon om demonstrasjonene i å spre seg.

Internett er nå tilbake for private, men mobiltelefonnettet er ennå sperret, ifølge NTB. De siterer NetBlocks, et firma som overvåker internettforstyrrelser over hele verden.

Under emneknaggen #IranProtests strømmer det nå ut bilder og videoer som viser både drap, vold og arrestasjoner. Noen videoer viser det som skal være paramilitære medlemmer av Revolusjonsgarden på motorsykler, mens de jager demonstranter.

Minst 143 drept

Minst 143 mennesker skal siden 15. november være drept i den islamske republikken, ifølge Amnesty International. Langt flere er arrestert. Hvor mange vet ingen, men FN sier det dreier seg om flere enn 1.000 personer. I sosiale medier skriver nå mange at både dødstallene og antall skadede og arresterte er langt høyere.

Drivstoffprisene økte 15. november med umiddelbar effekt med 50 prosent på bensin kjøpt innen rasjoneringskvotene. På det private markedet var prisøkningen 200 prosent.

På kort tid har nå demonstrasjonene spredt seg over hele landet, noen hevder at det demonstreres i så mange som 173 byer.

Motorveier er blitt blokkert, et stort antall banker og bensinstasjoner er satt fyr på, og butikker er blitt plyndret.

– Mediene fikk munnkurv

Fredag ila USA sanksjoner mot Irans telekommunikasjonsminister Mohammad-Javad Azari Jahromi for å ha stengt ned nettet. USA oppfordret Facebook, Instagram og Twitter til å suspendere Irans regjeringsmedlemmers konti til nettdekningen er tilbake, ifølge NTB.

Organisasjonen Center for Human Rights i Iran (CHRI) skriver i en pressemelding mandag at myndighetene i landet holdt møter med lokale medier i forkant av bensinprisøkningen og kom med direktiver på hvordan eventuelle protester skulle dekkes i mediene.

Ifølge organisasjonen truet etterretningstjenesten med at journalister ville bli tiltalt for forbrytelser hvis deres rapporter fra hendelsene ikke samsvarte med den offisielle fremstillingen.

– Det er nå klart at statens forebyggende direktiv til mediene for å sensurere dekning av protestene, det påfølgende nyhetsavbruddet og internett-stengningen og volden myndighetene brukte mot demonstrantene gikk hånd i hånd, sier Hadi Ghaemi, direktør for CHRI.

– Dette var kalkulert knusing av et fredelig opprør, legger han til.

Amnesty: Regimet vil hindre informasjon om overgrep

– Å blokkere internett er et klart brudd på ytringsfriheten og et ledd i regimets kamp for å slå ned opprøret. Intensjonen er å hindre at informasjon om overgrep skal spres, mener samfunnssjef Tale Hungnes i Amnesty International Norge.

– Vi frykter at det er stor fare for mishandling og tortur av alle dem som er arrestert, sier Hungnes. Organisasjonen regner med at antall drepte de siste ti dagene er høyere enn 143, som er tallet de kan bekrefte.

– Det baserer vi på det vi ser i rapporter. Vi kjenner igjen regimets sanksjonsmønster. Sikkerhetsstyrkene har fått fritt leide til å knuse opprøret, sier Hungnes.

NUPI-forsker: Som forventet

Seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), mener demonstrasjonene var forventet.

– De økonomiske vilkårene i landet er miserable. Når regjeringen på grunn av de økonomiske sanksjonene fra USA og Europa så seg nødt til å sette opp bensinprisene, måtte de forvente spontane reaksjoner, sier han.

Skarpere brodd

Han mener situasjonen er mer alvorlig nå, enn de var for to år siden, da det også brøt ut store demonstrasjoner.

– Da sa president Hassan Rouhani at de måtte få gi uttrykk for sin mening. Regimet aksepterte at folk hadde grunner til å ytre seg. Han kunne reagere slik fordi de spontane opptøyene var lederløse og ikke hadde en så skarp brodd mot regimet som denne gangen, sier han.

Søndag varslet iranske myndigheter om at de ville slå svært hardt ned på demonstranter som er blitt arrestert etter de store demonstrasjonene. Myndighetene varslet søndag at landets sikkerhetsstyrker har arrestert 180 mistenkte protestledere.

Lodgaard tror imidlertid ikke de omfattende arrestasjonene kommer til å ende med et ras av strenge dommer og dødsstraffer.

– Men vi vet av erfaring at nasjonalgarden er veldig hardhendte når de griper inn.

Vil ha reformer

Sverre Lodgaard tror ikke demonstrasjonene vil rokke ved den islamske republikken.

– Det er ikke noe i dette som representerer en alvorlig fare for et regimeskifte. Regimet har stor motstandskraft, mye takket være revolusjonsgarden. De fleste iranere har en kritisk innstilling til den islamske republikken og til øverste leder. Mitt inntrykk er likevel at iranere flest ikke vil ha en ny revolusjon. Iranerne har dårlige erfaringer med brå maktskifter.