Verden

Hvor immune blir egentlig de koronasyke?

En eldre kinesisk kvinne har testet positivt for andre gang. Det skremmer en norsk 23-åring.

Margit Sandem Fjellengen (23) fra Østfold var i korona-isolat i denne bua i mars. Hun har lest om flere som blir syke igjen etter å ha blitt friskmeldt. Hun regner seg ikke som immun. Foto: Privat

  • Helle Aarnes
    Journalist

Hun trodde nok at hun var immun, den 68 år gamle kvinnen. Hun hadde tross alt testet positivt på koronatesten i februar. Hun var friskmeldt forlengst.

Men onsdag denne uken fikk hun en sjokkerende beskjed: Hun hadde testet positivt – et halvt år etter forrige gang.

68-åringen fra byen Jinzhou i Kina er nå i karantene, ifølge lokale myndigheter. De sier at kvinnens nærmeste har testet negativt, og at det ikke er dokumentert smittefare hos folk som er blitt koronasyke igjen etter først å ha vært friskmeldt, skriver Reuters.

Den 68 år gamle kvinnen bor i Jinzhou i Hubei-provinsen, som var episenteret for Kinas utbrudd. Der solgte denne gateselgeren grønnsaker på gaten da myndighetene modererte nedstengingen i slutten av mars. Foto: ALY SONG / NTB scanpix

– Tenker ikke på meg selv som immun

Kina er langt unna, men historien gjør inntrykk på astmasyke Margit Sandem Fjellengen (23) fra Østfold. Hun var koronasyk i mars, noen uker etter 68-åringen i Kina.

Hun har lest om flere som blir syke to ganger, forteller hun.

– Jeg tenker ikke på meg selv som immun. Jeg har lest om mange som blir smittet to ganger, så jeg tar alle forholdsregler. Selv om jeg har vært smittet, følger jeg alle smittevernregler, sier 23-åringen, som ble smittet i Østerrike.

– Jeg tenker ikke på meg selv som immun. Jeg har lest om mange som blir smittet to ganger, sier Margit Sandem Fjellengen (23) fra Østfold. Nå er hun frisk nok til å klatre og løpe lange turer. Foto: Privat

Selv slapp hun unna med hoste, feber og isolat i annekset i foreldrenes hage. Siden har hun både løpt mosjonsløp på over to mil og jobbet som brefører.

– Men det hadde vært veldig flaut å få det igjen. Og det kan jo være man får større varige mén en gang nummer to, sier hun.

Vet ikke hvorfor noen blir syke igjen

Over hele verden sprengforskes det på koronaviruset sars-cov-2.

Over 20 millioner mennesker er registrert smittet. Mer enn 750.000 er døde. De aller, aller fleste blir friske igjen. Men noen få er altså blitt syke igjen etter å ha vært friskmeldt lenge.

Hverken leger eller forskere vet hvorfor disse ser ut til ikke å være immune.

Her er noen spørsmål (og svar) om koronaviruset og immunitet.

Blir de koronasyke egentlig immune?

– Det er fortsatt en del man ikke vet om immunitet etter koronasmitte, sier Gunnveig Grødeland, forsker ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin.

– Men jeg mener at de som har hatt koronasmitte, kan antas å være immune etter sykdomsperioden.

– Det man vet, er at de fleste smittede får antistoffer. Hvor mye, varierer med graden av sykdom. Men vi har lite informasjon om hvor beskyttende de er, sier Grødeland.

– De som har hatt koronasmitte, kan antas å være immune etter sykdomsperioden, mener forsker Gunnveig Grødeland ved Oslo universitetssykehus. Foto: Yngve Vogt

– Å ha hatt koronaviruset er i alle fall like godt som en vaksine, sier Fridtjof Lund-Johansen, forsker ved Oslo universitetssykehus. Foto: Stenersen, Tor

– Å ha hatt viruset er i alle fall like godt som en vaksine. Det er det liten tvil om. Vi tror eksponering for viruset danner god, solid immunitet, sier Fridtjof Lund-Johansen, forsker ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin på Oslo universitetssykehus.

Les også

Barn kan bli smittet, men blir sjelden syke av covid-19. Hvorfor?

Hva er egentlig antistoffer?

Når et menneske er smittet av et virus, gjenkjenner kroppen dette som et fremmedelement og begynner straks å lage stoffer for å bekjempe inntrengeren. Disse stoffene kalles antistoffer. Cellene som lager antistoffer lagres som hukommelsesceller. Neste gang man blir smittet, reaktiveres disse og pumper ut nye antistoffer som kan nøytralisere viruset.

Hva sier ekspertene?

Verdens helseorganisasjon (WHO) advarte i vår personer som har hatt smitte, mot å tro at de ikke lenger kan smittes eller smitte andre.

– Det er foreløpig ingen bevis for at personer som har kommet seg etter covid-19 og har antistoffer, ikke kan bli smittet for andre gang, sa WHO.

– Om koronaviruset gir fullstendig beskyttelse eller delvis, vet vi ikke ennå, sier Siri Laura Feruglio, overlege ved Folkehelseinstituttet. Foto: ANNIKA BYRDE / NTB scanpix

Folkehelseinstituttet (FHI) gikk i vår gjennom 35 studier på det nye koronaviruset. Konklusjonen var «begrenset bevis på immunitet etter infeksjon». Siden har det kommet mengder med forskning, men FHI har ikke gjort en ny oppsummering, sier Siri Laura Feruglio ved Folkehelseinstituttet. Overlegen er likevel tydelig:

– I utgangspunktet gir koronasmitte immunitet.

Hvor lenge varer immuniteten?

– Om det gir fullstendig beskyttelse eller delvis, vet vi ikke ennå. Og hvor lenge beskyttelsen varer, vil nok variere, sier Feruglio.

Virusinfeksjoner gir generelt ofte langvarig immunitet – noen for resten av livet.

– Koronaviruset er et ganske typisk virus. Ut fra det man vet om andre koronavirus, kan vi si at vi blir immune av det en god stund. I de fleste tilfeller i et år eller mer, sier Fridtjof Lund-Johansen, forsker ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin på Oslo universitetssykehus.

Kvaliteten på antistoffene er derimot vanskelig å måle.

– Derfor vet vi ikke om de vil gjøre deg frisk igjen. Det er ikke noen quick fix. Noen ganger virker det superbra, andre ganger ikke, sier han.

Hvorfor blir noen syke to ganger?

Hvis det er slik at man kan bli smittet flere ganger, burde man nå ha sett det hos flere personer, mener Grødeland.

– Vi kan ikke utelukke en reinfeksjon, særlig ikke hvis de har symptomer. Men det er mer sannsynlig at det skyldes svakheter ved testene. At testpinnen ikke treffer viruset og man derfor tester falskt negativt.

Koronatestene skiller ikke mellom levende og dødt virus. Begge deler kan føre til positivt testsvar, sier Grødeland. Rester av viruset kan bli i kroppen i mange måneder.

– Når noen bruker måneder på å komme seg, dreier det seg trolig om en pågående infeksjon eller etterdønninger som lungeskader, sier hun.

Frithjof Lund-Johansen synes det er logisk at noen kan få viruset to ganger, når 20 millioner mennesker har hatt det.

– Men hvis det var vanlig, ville vi visst det. Og det er svært uvanlig å få viruset igjen raskt.

Blir de som var veldig syke, også mer immune?

– Generelt tenker vi at jo sterkere symptomer du har, desto sterkere immunrespons vil du få, sier Gunnveig Grødeland.

– Om immunsystemet blir kraftig stimulert over tid, har det fått god trening i å utvikle de meste relevante immunresponsene. Hukommelsen er kraftig økt. Når du da blir smittet av viruset, gjenkjenner immunsystemet det og optimaliserer effekten av antistoffer og t-celler.

T-celler dreper cellene som har koronaviruset og er også en viktig del av immunforsvaret.

Undersøkelser fra Sverige og England viser også sterk og god t-celle-immunitet som respons på covid-19-viruset.

Kan antistoffene forsvinne?

Danske smittevernmyndigheter skal nå teste 18.000 tilfeldige innbyggere for antistoffer for å finne ut hvor mange som har vært smittet, ifølge danske Statens Serum Institut (SSI).

– Vi ser at det dannes antistoffer hos dem som har vært smittet – både de som hadde et alvorlig sykdomsforløp, og de som ikke hadde det, sa overlege Andreas Lind ved mikrobiologisk avdeling på Oslo universitetssykehus til NTB i juni.

Sykehuset skal følge med på om disse personene blir syke igjen.

Kina var det første landet som ble rammet hardt av covid-19, og flere undersøkelser derfra viser overraskende lave nivåer av antistoffer hos pasienter etter covid-19-sykdom, ifølge South China Morning Post og Nature Medicine.

Sannsynligvis er t-celler viktige i covid-19-sammenheng. De gir langvarig beskyttelse selv om man ikke kan påvise antistoffer, sier Feruglio fra FHI.

Fridtjof Lund-Johansen sier en kinesisk studie tyder på at de som har hatt svake symptomer, får liten immunrespons.

– Så det er en viss sammenheng. Men også dem som har hatt koronaviruset uten å merke det, har fått en god dose immunitet, sier han.

Gir forkjølelsesvirus immunitet?

Det finnes mange ulike koronavirus. Noen av dem er forkjølelsesvirus og har eksistert i flere tiår. Nå kan det se ut som om disse kan gi en viss immunitet mot det koronaviruset som gir covid-19.

At barn ofte er forkjølet, kan gjøre at de danner antistoffer mot de mildere koronavirusene. Dette kan være en av årsakene til at barn som oftest ikke blir hardt rammet av dette koronaviruset.

Oslo universitetssykehus og Folkehelseinstituttet har i vår testet rundt 10.000 personer. Rundt 1 prosent testet positivt.

– Mange av dem vi testet, har også antistoffer mot de andre forkjølelsesvirusene, til tross for at man ikke ofte får den type forkjølelse. Det betyr at antistoffene blir værende en stund, sier Fridtjof Lund-Johansen.

  1. Les også

    Barn kan bli smittet, men blir sjelden syke av covid-19. Hvorfor?

  2. Les også

    Færre dødsfall. Mindre smitte. Anders Tegnell peker på tre årsaker.

  3. Les også

    For tredje gang rammes de av krise. Men unge grekere har lært og funnet muligheter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Forskning
  3. Helseråd
  4. Kina
  5. Sykdom
  6. Folkehelseinstituttet

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Presidenten har fått en lovende og dyr behandling. Men den er eksperimentell.

  2. NORGE

    Sommervikar på sykehuset er immun mot korona: – Han er særdeles verdifull

  3. VERDEN

    Kan være høyere andel immune i Sverige

  4. VERDEN

    Koronasmitte garanterer ikke senere immunitet

  5. NORGE

    Barn kan bli smittet, men blir sjelden syke av covid-19. Barneleger peker på én mulig forklaring.

  6. VERDEN

    Kvinnen var i karantene og testet negativt på korona. Likevel ble 70 personer smittet.