Russland er en økende utfordring og har inntatt en mer militær tilnærming i Afrika.
Uttalelsen er fra et innlegg en general holdt for forsvarskomiteen i Representantenes hus i USA tidligere i år.
Sammen med Kina betegnes Russland som en stor utfordrer til amerikanske interesser i Afrika.
Siden annekteringen av Krim i 2014 har Russland signert militærkontrakter med minst 20 av Afrikas 54 selvstendige stater, og russerne har ambisjoner om å ekspandere sin tilstedeværelse.
Norsk forsker tror konsekvensene av Krim utløste en slags «frigjøringseffekt» i negativ forstand for Russlands del.
Desperate etter å fremme seg som stormakt
– Da de først hadde annektert Krim, var det en følelse av «ingen vei tilbake». Utenrikspolitiske handlinger man før kanskje hadde nølt med for ikke å skade forholdet til Vesten for mye, var det nå ikke lenger noen grunn til å nøle med, forklarer Tor Bukkvoll. Han er seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.
Han mener den russiske stats interesse av tilstedeværelse i Afrika handler om å gjenreise respekten for Russland som stormakt, men han er usikker på hvor stor utfordrer de er til USA.
– Russlands innflytelse i Afrika kan fort overvurderes, sier han.
USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton har sagt om USAs Afrika-strategi at Russland og Kina er deres store utfordrere. Han mener landenes hurtig ekspanderende politiske og økonomiske innflytelse i Afrika er et middel for å få konkurransefortrinn over USA.
– Ut ifra amerikanernes uttalelser kan det tyde på at de blir litt skremt, og Russland lykkes i å bli sett på som en stormakt, sier Bukkvoll.
– Men er Russland en stormakt i dag?
– For å få innflytelse i et land må man investere, ikke bare selge tjenester. Russland har ikke så mye penger, forteller Bukkvoll.
Russlands tilstedeværelse i Afrika er først og fremst gjennom private selskaper. Men selv private selskaper kan i Russland underlegges staten om staten vil, ifølge Bukkvoll.
Ingerid Opdahl er førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier. Hun tror ikke russernes investeringer koster dem all verden.
– Det er snakk om små styrker, og rådgivere er ikke veldig dyrt.
– Så russerne får mye igjen for pengene?
– Ja, det kan du si at de gjør, sier Opdahl.
Militært samarbeid i halvparten av Afrikanske land
Mens kineserne har bygget veier, jernbane, flyplasser, telekommunikasjon, sentrale bygg, stadioner, broer og internett, har russernes investeringer vært konsentrert om olje, energi, militær trening og våpen.
Dette er noen av avtalene:
- I januar bekreftet Moskva at de trener militære styrker i Sudan.
- I motsetning til for eksempel USA har Russland støttet begge sider i forbindelse med den kommende valgkampen i Libya. Handler også korn og våpen med landet.
- I april 2018 inngikk russerne avtale om felles militærtrening og samarbeid om bekjempelse av pirat- og terrorvirksomhet i Etiopia.
- I fjor høst gikk russiske Valery Zakharov inn som sikkerhetsrådgiver til presidenten i den Sentralafrikanske republikk. I tillegg mottar republikken våpen, samt militærtrening fra Russland.
– Russlands tilstedeværelse er økende
Kjetil Tronvoll er professor ved Bjørknes Høyskole. I likhet med Bukkvoll oppfatter han Russlands interesser i Afrika som små sammenlignet med Kina og USA.
– Men tilstedeværelsen er økende. For tiden skal russerne være på utkikk etter en marinebase på Afrikas horn, sier han.
– Hva betyr det?
– Det vil medføre en økende grad av geopolitisk spenninger når alle stormaktene har et militært nærvær på et begrenset geografisk område og samtidig søker politisk, økonomisk og sikkerhetsmessig innflytelse på Afrikas horn.