Iran passerer grense for anriket uran
EU har ikke greid å etterkomme Irans krav om hjelp til å møte USAs omfattende sanksjoner, og landet bryter nå derfor ett av punktene i atomavtalen.
Atomavtalen, som trådte i kraft i januar 2016, lovet Iran sanksjonslette i bytte mot at landet begrenset sitt atomprogram, ga fra seg lageret av høyanriket uran og åpnet alle sine anlegg for løpende inspeksjoner.
President Donald Trump trakk i fjor USA fra avtalen, til protester fra Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU, som også var med på å forhandle den frem.
Ifølge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har Iran til nå holdt sin del av atomavtalen, men tidligere i måneden varslet landets myndigheter at de ville trappe opp anrikningen av uran dersom ikke EU hjalp dem med å møte sanksjonspresset fra USA.
EU-kommisjonen har forsøkt å etablere et system som skal beskytte europeiske selskaper mot å bli rammet av de amerikanske sanksjonene, men den har ennå ikke greid å få dette på plass.
USA truer også land som kjøper olje fra Iran, med sanksjoner.
USA og Iran kan havne i en uønsket krig: – Det er skremmende.
Anriker mer uran
For ti dager siden varslet Iran at de hadde trappet opp anrikningen av uran, og torsdag vil landet overstige gensen som er satt i atomavtalen. Den er på 300 kilo uran, anriket til maksimalt 3,67 prosent.
Iran har gitt landene som undertegnet atomavtalen, frist til 7. juli med å komme opp med et forslag som letter sanksjonsbyrden og truer ellers med å anrike uran til en høyere grad.
Ifølge eksperter trengs minst 250 kilo høyanriket uran for å kunne lage atomvåpen, dersom Iran skulle bestemme seg for å gjøre dette.
Uran benyttet i atomvåpen har vanligvis en anrikningsgrad på mer enn 85 prosent, men i teorien kan man også lage en ineffektiv atombombe med uran som er anriket ned mot 20 prosent.
Frykter snøballeffekt
– Jeg er bekymret for snøballeffekten, sier Corey Hinderstein i amerikanske Nuclear Threat Initiative i en kommentar til at iranernes trusler om å anrike uran til en høyere grad.
– At de nå går over grensen for hvor mye lavanriket uran de kan ha, betyr ikke at kan benytte dette i atomvåpen selv om de anriker det mer, sier Tom Plant ved britiske Royal United Services Institute for Defense and Security Studies.
Kelsey Davenport ved amerikanske Arms Control Association er enig.
– Selv om Iran bestemmer seg for å utvikle atomvåpen, vil det ta måneder å anrike uranet til våpengrad. Det er helt avgjørende at USA ikke overreagerer selv om de nå overstiger grensen for hvor mye lavanriket uran de kan lagre og benytter dette til å øke spenningen i regionen ytterligere, sier hun.
