Verden

Forsker: - Filippinere begynner å spørre seg om den nyvalgte presidenten er riktig vel bevart

Asia-eksperten Stein Tønnesson mener Filippinenes president har brakt forholdet til deres nære allierte USA ut i «akutt krise» ved å kalle Barack Obama «en horunge».

Barack Obama avlyste et møtet med Filippinenes president Rodrigo Duterte etter at Duterte kalte ham for en horunge. Foto: Kombo

  • Steinar Dyrnes
    Steinar Dyrnes
    Nyhetssjef

Fredsforskeren, som så sent som i forrige uke var i Filippinenes hovedstad Manila, forteller at president Rodrigo Duterte har skapt sterke reaksjoner i sitt eget folk.

– Filippinere begynner å spørre seg om den nyvalgte presidenten er riktig vel bevart, sier Tønnesson, som jobber ved fredsforskningsinstituttet PRIO, til Aftenposten på telefon fra Myanmar.

Skulle møte Obama i Laos tirsdag

Den filippinske presidenten har blitt verdenskjent for den ene uttalelsen mer oppsiktsvekkende enn den andre. Sist gang han skapte overskrifter, var da han mandag omtalte Barack Obama for en horunge. Dermed kansellerte Obama et møte med Duterte på sidelinjen av et regionalt toppmøte i Laos tirsdag. USA har vært en viktig støttespiller for Filippinene i den bitre striden med Kina om store deler av Sør-Kinahavets øyer.

– Det var kanskje ikke smart av Duterte å si noe sånt om en nær alliert, blant annet gitt striden med Kina?

– Det er ikke smart i det hele tatt. Uttalelsene er ganske hårreisende og uansvarlige og det er ikke tvil om at filippinske politikere og militære vil se det på samme måte, sier Tønnesson og legger til:

– Dette gjør det vanskeligere for Duterte å vinne den lojaliteten han trenger fra militære offiserer, sier Tønnesson, som synes det er forbløffende at han har fortsatt sin retorikk fra valgkampen.

Her går Barack Obama under en velkomstseremoni tirsdag i presidentpalasset i Vientiane, hovedstaden i Laos. Foto: JORGE SILVA / Reuters / NTB scanpix

– Uforutsigbare konsekvenser

Duterte vant presidentvalget i mai etter at han lovet brutale, men enkle løsninger på den omfattende kriminaliteten og fattigdommen i landet.

– Hvis jeg blir president, blir det blodig. Jeg vil beordre alle kriminelle drept, sa han ifølge storavisen Philippine Daily Inquirer.

  • Duterte har vist handlekraft: Filippinenes nye president holder sine brutale løfter

Tirsdag vakte Duterte igjen oppsikt, da han uttalte at han ville «partere og spise» medlemmer av islamistgruppen Abu Sayyaf.

Tønnesson mener at Dutertes utsagn om Obama kan få negative konsekvenser for landet hans.

– Hans uttalelser kan skade Filippinenes forhold til USA og føre Filippinene nærmere Kina, med uforutsigbare konsekvenser for Filippinenes posisjon i Sør-Kina-havet, sier Tønnesson.

Borgervernere dreper narkotikaforbrytere

Dutertes uttalelser kom som et svar på at Obama hadde varslet at han ønsket å diskutere menneskerettighetsspørsmål på det avtalte møtet i Laos. I forrige måned kunne den øverste politisjefen i Filippinene fortelle at nesten 1800 var drept av politiet og folk som tar loven i egne hender i en krig mot narkotika.

– Jeg er presidenten til en suveren stat og det er lenge siden vi opphørte å være en koloni. Jeg har ingen annen tjener enn det filippinske folket, ingen, men ingen. Man må vise respekt, ikke bare hive inn spørsmål. Din horunge, jeg kommer til å banne til deg på det møtet, sa Duterte.

Rodrigo Duterte, som her går ned flytrappen i Laos' hovedstad Vientiane, er på sitt første utenlandsbesøk. Han skulle egentlig møtt Barack Obama, men det er nå avlyst. Foto: Bullit Marquez / AP / NTB Scanpix

Amerikansk koloni fra 1898 til 1935

Filippinene ble en spansk koloni i det 16. århundret. Men etter Den spansk-amerikanske krigen ble landet avgitt til USA i 1898. I 1935 ble Filippinene så en selvstendig stat. Men i 1942 ble landet okkupert av Japan. Med god hjelp fra USA ble landet frigitt. USA har siden vært en av landets mest trofaste allierte og hadde militærbaser der fram til 1992.

– Hvor nært er forholdet er mellom USA og Filippinene, og hvor viktig er USA som alliert for Filippinene?

– Det nære forholdet ble svekket i 1990-årene, da Filippinerne bestemte i en folkeavstemning å stenge USAs viktigste baser der. Da de oppdaget i 1995 at Kina hadde gitt seg til å bygge anlegg på et rev nær Filippinene, begynte den filippinske regjeringen å angre seg og nærmet seg USA igjen. Forholdet ble særlig nært under den nylig avgåtte president Benigno Aquino III, som tok til å åpne militærbaser for USA igjen. Men nå er forholdet i en akutt krise, sier Tønnesson.

Avtalte økt militært samarbeid med USA i april

Så sent som i april inngikk USA og Filippinene en avtale om økt amerikansk tilstedeværelse i Filippinene som følge av Kinas stadig mer selvhevdende oppførsel i Sør-Kinahavet.

– Det vil være en regelmessig periodisk tilstedeværelse av amerikanske styrker her, sa den amerikanske forsvarsministeren Ash Carter under et besøk i Manila.