KIC 8462852 er et kjedelig navn på en sensasjonell stjerne. Populært kalt «Tabby»s stjerne, er denne glødende gassballen – som er litt større enn sola – ett av de mest spennende og omdiskuterte objektene på stjernehimmelen i dag.

Kjernen av mysteriet oppsummert: Romvesener? Kan det være romvesener?

Den er nemlig fullstendig ulikt alt annet som er blitt observert. Mens det ikke er uvanlig at skinnet fra en stjerne varierer over tid, oppfører «Tabby» seg som en full sjømann med plutselige og voldsomme hopp i lystyrken.

Periodiske variasjoner kan ofte forklares med planeter som passerer foran stjernen og blokkerer en ørliten av del lyset som sendes mot oss på jorda.

Men ikke i «Tabby»s tilfelle.

– I stedet for en jevn minking og påfølgende økning, noe som indikerer en planet, lider lysstyrken av uperiodiske, asymmetriske og veldig dype dykk, forklarer astronom Phil Plait i et innlegg på bloggen Bad Astronomy.

– Jeg tror fortsatt ikke det er romvesener, men «Tabby»s stjerne fortsetter å bli merkeligere, konkluderer han på tittelplass.

I motsetning til hva som ble meldt i en periode i fjor, er det fortsatt ingen som fullt ut kan forklare hva som egentlig skjer.

Fra mystisk til mystisk

En ledende hypotese er at det kan skyldes enorme felt av kometer, knuste asteroider eller annet materie som skygger for lyset. Men dette kan bare forklare noe av det som blir observert, ikke alt.

– Ingen kjente eller foreslåtte fenomener kan forklare lyskurven helt, skriver forskerne Benjamin T. Montet og Joshua D. Simon i en fersk studie.

Studien (som du kan lese her) gjør om mulig Tabby enda mer mystisk. De har gjennomgått over tre år med observasjoner fra romteleskopet «Kepler», og funnet en dramatisk nedgang i den totale lysstyrken i perioden.

Tallene bekrefter en tidligere, menomdiskutert granskning av historiske data fra stjernen.

Astronomene Benjamin T. Montet, fra California Institute of Technology, og Joshua D. Simon, fra Carnegie Institution for Science, har dykket ned i flere år med observasjoner fra romteleskopet Kepler. Der fikk de bekreftet at stjernen har en - til nå - uforklarlig endring i lysstyrke.
Benjamin T. Montet / Joshua D. Simon

Utviklingen er illustrert i grafikken over. De første tre årene gikk den observerte lysstyrken ned med én prosent. Så stupte det plutselig og falt med hele to prosent de neste 200 dagene.

– Det høres ikke mye ut, men husk at dette er en hel stjerne, en mektig energikilde. Stjerner som dette gjør bare ikke slikt. Hva er grunnen? spør Phil Plait og et samlet astronomkorps.

Av rundt 150.000 stjernene «Kepler» følger med nøye øyne, er «Tabby» den eneste som bedriver ikke bare én, men hele tre typer lyssky aktivitet, oppsummerer New Scientist.

1. De dype og midlertidige dykkene

2. Den gradvise minkingen over noen år.

3. Det plutselige fallet over et par hundre dager.

– Vi kan komme opp med forklaringer til én eller to av disse, men ingenting som forklarer alle tre, sier Montet til bladet.

(Saken fortsetter etter Twitter-meldingene fra forbløffede forskere)

Temmer stjernene

Nå er vi tilbake til spørsmålet «Romvesener? Kan det være romvesener?». Svaret er – overraskende nok – ja. Hvor enn usannsynlig det høres ut (og er), kan ikke muligheten fjernes fra bordet med potensielle løsninger.

Tanken er at jo mer avansert en sivilisasjon blir, dess mer energi krever den. Her hjemme er det blant annet åpenbart at forbruket har økt enormt de siste generasjonene, i takt med den teknologiske utviklingen.

Om det fortsetter i uoverskuelig framtid, vil vi til slutt nå et punkt hvor det ikke finnes noe tilgjengelig energi igjen på jorda.

Ideen er da at en en tilstrekkelig fremskreden sivilisasjon, som ligger tusenvis eller millioner av år foran vår, vil ha behov for og – evnen til – å temme mesteparten av energien som strømmer fra en stjerne.

Fjernt, men innafor

Dette kan løses ved hjelp av megastrukturer som helt eller delvis omslutter en stjerne og fanger lyset – i bunn og grunn et solcellepanel på størrelse med et solsystem. Eksempler på dette er såkalte Dyson-sfærer eller -svermer, som ble popularisert av fysikeren Freeman Dyson på 60-tallet.

Interessant nok kan et slik, for å si det mildt, monumentalt ingeniørprosjekt forklare de bisarre observasjonene fra «Tabby».

– Jeg vet det høres fjernt ut, men det passer egentlig ganske bra med dataene, skriver astronom Phil Plait.

Han er ikke alene. Etter at nyheten om særegenhetene til «Tabby» sprakk, har en lang rekke astronomer og himmeltittere lekt seg med tanken om et utenomjordisk fraglesamfunn med små grønne dosere og store byggverk.

For det kan, iallfall inntil videre, ikke utelukkes.

Prinsippet bak en såkalt Dyson-sfære er grei: Lag et skall rundt en stjerne og ta opp all energien den sender ut. I praksis er det åpenbart ikke fullt så enkelt.
Ed629 / Wikimedia Commons / CC

Romvesen-P2?

SETI-instituttet, som søker etter radiobølger fra intelligent liv, har til og med rettet antennene mot stjernen som ligger om lag 1500 lysår unna jorda.

De lyttet, men hørte ingen verdens ting.

– Observasjonene indikerte ikke noe bevis for vedvarende og teknologirelaterte signaler, påpeker SETI i en artikkel om radiosjekken.

Dessverre (eller heldigvis, om vi skal tro den kjente fysikeren Steven Hawking og hans advarsel mot å befatte oss med utenomjordiske), er romvesenhypotesen langt, langt, langt ned på listen over plausible forklaringer.

Ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis.

– Oppfordrer sterkt

Etter all sannsynlighet dreier det seg om en særdeles sjelden kombinasjon av kjente og ukjente fenomener, for eksempel knuste asteroider OG noe annet – men ikke fullt så eksotisk som romvesener – som hindrer sikten, og dermed lyset, fra stjernen.

– En kollisjon kan ha produsert en hel familie kometer som passerer foran stjernen som én gruppe, skriver Montet og Simon i konklusjonen, men igjen:

– Dette forklarer ikke alt.

Som mantraet ofte er i forskning, «flere studier må til». Inntil da er det lov – og spennende – å tenke: Enn om?

– Vi oppfordrer sterkt til flere observasjoner og hypoteser som kan forklare dette svært mystiske objektet, avslutter de.

Dette er jordens tvillingplaneter NASAs Kepler-teleskop har påvist to nye planetsystemer med minst tre planeter som er svært like vår egen planet.