Verden

Her tar flyktningene bakveien inn i Europa

De kommer i småbåter, de går og de sykler. Den østlige ruten, gjennom Hellas, Balkan og Ungarn, er i ferd med å bli flyktningenes foretrukne vei inn i Europa.

Flyktninger fra Syria løper foran et tog i Tabanovce ved grensen mellom Makedonia og Serbia den 19. juni i år. Foto: OGNEN TEOFILOVSKI/Reuters/NTB-Scanpix

  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist i utenriksredaksjonen

Det er syrere som rømmer fra krig, afghanere som vil vekk fra et land preget av vold og kaos og afrikanere som satser alt på en ny fremtid i Europa.

Saken fortsetter under kartet

2606flyktningveier-SSJ1DcTj0g.jpg

Første etappe er til de greske øyene som ligger rett utenfor kysten av Tyrkia, til Kos og Lesvos.

— Vi har sett en klar økning i antallet migranter som kommer til Hellas i år, sier pressetalskvinne Ewa Moncure i Frontex, koordineringsorganet for Europas grensekontroll.

Ferden videre nordover

Så fort de har fått de nødvendige papirene reiser migrantene videre med ferge til fastlandet. Derfra tar de fleste seg raskt mulig nordover for å komme ut av Hellas, et land i krise og med et elendig mottaksapparat som ingen vil bli i.

Den hyppigst brukte ruten er gjennom Makedonia og Serbia, ifølge Frontex' siste årsrapport. Der finnes det et nettverk av transportører som får dem videre, opplyser seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen.

Ved grensen mellom Serbia og Ungarn beveger migrantene seg til fots den siste biten, gjennom skog- og jordbruksområder.

Fra januar til mai i år ble det registrert 50.430 ulovlige grensepasseringer inn til Ungarn. I den samme perioden kom det 3000 færre med båt til Italia.

Saken fortsetter under grafikken

Ungarn vil bruke millioner på et gjerde

Antallet mennesker som har tatt seg ulovlig inn i Ungarn passerte 61.000 onsdag denne uken, ifølge Ungarns utenriksminister Peter Szijjarto. Han erklærte samtidig at Ungarn hadde satt av over 180 millioner kroner til å bygge et fire meter høyt gjerde langs den 175 kilometer lange grensen mellom Ungarn og Serbia.

Migrantene som nå forsøker å komme seg inn i Ungarn sier til avisen The Guardian at de ikke vil la seg stoppe av et gjerde.

— Normalt fører slike fysiske hindringer til at strømmen av flyktninger flytter seg, sier Ewa Moncure i Frontex.

Flyktninger fra Syria sykler i Makedonia, like ved grensen til Hellas den 17. juni i år. Foto: OGNEN TEOFILOVSKI/Reuters/NTB-Scanpix

Mottakslandene kaster ballen videre

Felles for landene langs den østlige ruten er at samtidig som de har liten evne til å ta imot flere flyktninger, så er det få flyktninger som ønsker å søke om asyl der. Og det er relativt enkelt å komme seg videre. I Hellas får alle syrere seks måneders midlertidig opphold, noe de fleste benytter til å komme seg videre.

I Makedonia og Serbia får flyktningene 72 timer på seg til å melde seg for mottakssentre der de kan søke om asyl. De fleste benytter dette tidsvinduet til å komme seg videre til neste land på ruten. I Ungarn blir alle som påtreffes innenfor grensen plassert i åpne mottaksleirer. Der er det ingen som blir lenge.

«Problemet» flyttes dermed videre til land som Tyskland og Sverige, som i fjor behandlet nesten halvparten av alle asylsøknader i EU.

Saken fortsetter under grafikken

— Manglende humanitært lederskap i Europa

Flyktningestrømmen og forholdene de lever under er et resultat av manglende humanitært lederskap i Europa, mener Flyktninghjelpen. De kritiserer de europeiske landene for å skyve problemene over på hverandre, fremfor å finne felles løsninger.

En migrant fra Kongo med store gnagsår tar en pause i Makedonia, like ved grensen til Hellas, den 17. juni i år. Foto: OGNEN TEOFILOVSKI/Reuters/NTB-Scanpix

— Tendensen til at det kommer flere flyktninger til Europa vil fortsette og forsterke seg. Derfor trengs det en helt annen innsats fra Europa for å støtte flyktningene i Syria og nabolanden. Samtidig må Europa ta imot flere, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen.Men frykten for at innvandringsfiendtlige partier på høyresiden skal vokse som et resultat av den økte innvandringen bidrar til manglende humanitært lederskap i Europa og dermed også handlingslammelse, mener han.

Twitter: @tor_arnea


Aftenpostens Europa-korrespondent Ingeborg Moe kommenterer:

«Målet var solidaritet. I stedet slåss EU-landene mot hverandre i dragkampen om flyktningene.

«Velkommen til Hellas» lyste det fra på plakaten bak dem. Firebarnsfamilien jeg møtte på Omonia-plassen midt i Athen hadde flyktet fra krigen i Syria, dratt via Tyrkia, sjøveien til øya Lesvos og havnet i Athen. De ville ikke bli der. Men planen om å dra gjennom Makedonia og Serbia, til Ungarn og så Tyskland, ville bli for dyr, innså de. Familien på seks så ingen annen utvei enn å stille seg i asylkø i Hellas. Håpet om å komme seg til Tyskland lever likevel. Mange før dem har klart det.

Ingeborg Moe i Athen Foto: Ingeborg Moe

Spørsmålet om hvem som skal få slippe inn porten til EU er svært følsomt. Ikke bare fordi det går til kjernen i et lands suverenitet, men også fordi innvandring er et svært betent politisk tema i mange europeiske land.

Tross felles grenser, makter derfor ikke EU å få noen felles asylpolitikk. Det er lenge siden debatten har vært så giftig, opphetet og lang som da de 28 stats-og regjeringssjefene skulle diskutere tvungne kvoter for å i fordele flyktninger på EU-toppmøtet før helgen.

Fordelingen av de 40 000 flyktningene som den nattlige debatten i Brussel handlet om, dreier seg om de som lykkes i å komme til Europa og har krav på asyl. Men solidariteten er ujevnt fordelt selv om Europa står overfor en av de største humanitære utfordringer etter Annen verdenskrig.»

  1. Les også

    Full splittelse i EU om asylkvoter

  2. Les også

    Størrelse, rikdom, arbeidsledighet avgjør hvor mange flyktninger hvert EU-land skal ta i mot

  3. Les også

    Stadig flere mennesker er på flukt fra krig og forfølgelse

  4. Les også

    Så mye koster det å bli smuglet til Norge

  5. Les også

    Slik ble menneskesmuglerne avslørt av italiensk politi

Les mer om

  1. Innvandring
  2. Migrasjon

Flere artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Migranter fanget i isnende kulde ved EUs grense - 20 slipper inn hver dag

  2. VERDEN
    Publisert:

    Syriske regjeringsstyrker tar tilbake kontrollen over strategisk viktig by i Idlib

  3. VERDEN
    Publisert:

    Minst 15 mennesker druknet i Egeerhavet

  4. VERDEN
    Publisert:

    Asylkrisen i Hellas blir stadig verre. Kraftig økning i antall båter fra Tyrkia.

  5. VERDEN
    Publisert:

    Full forvirring om asylstrøm fra Tyrkia

  6. VERDEN
    Publisert:

    I 2015 ble migrantene ønsket velkommen til Europa. Nå vil de møte piggtråd, grensegjerder og interneringsleirer.