Verden

Kaci Kullmann Five: - For meg er det viktig at vi forankrer prisen i Nobels testamente.

Kaci Kullmann Five har i sin lederperiode tildelt to priser. Ingen av dem er dristige valg i forhold til Alfred Nobels testamente.

Fredsprisens ansikt utad, komiteleder Kaci Kullmann Five og sekretær Olav Njølstad. Junge, Heiko / NTB scanpix

  • Alf Ole Ask

– Jeg tror nok at komiteen etter den debatten som har vært, ser mer hen til hva Alfred Nobels testamente sier. På den måten er årets fredspris midt i blinken. Den er en støtte til avvæpning, fred og forbrødring, sier Nobel-historiker Asle Sveen til Aftenposten.

Årets tildeling, Colombias president Juan Manuel Santos, er en hyllest til en person som har bidratt til å stanse en mer enn 50 år lang borgerkrig. Om det blir varig fred, gjenstår å se etter at folket nylig stemte ned avtalen i en folkeavstemning. Men Santos har tatt initiativ til nye forhandlinger.

  • Slik begrunner Nobelkomiteen sin tildeling av årets fredspris: Iherdig innsats for å få slutt på mer enn 50 års borgerkrig.

I fjor gikk prisen til den såkalte kvartetten i Tunisia. Da var mange av kommentarene at det var en kjedelig og lite kontroversiell pris.

Fredrik S.Heffermehl er ikke fornøyd. Myhre, John

Kritikeren er ikke fornøyd

Men den store kritikeren av hvordan Nobelkomiteen har forvaltet innholdet i testamentet, er ikke fornøyd med årets pris. Juristen og aksjonisten Fredrik S. Heffermehl sier til Aftenposten at årets pris er nok en pris til løsning av en regional konflikt, og det er bra at man bidrar til å få slutt på den grusomme borgerkrigen.

– Men dette er ikke en pris i Nobels ånd, som slår fast at den eneste veien til fred går via nedrustning, understreker Heffermehl.

Han står bak The Peace Prize Watch, som i en årrekke har ført sak mot Nobelkomiteen for manglende respekt for testamentets ånd og vilje.

Daværende Nobel-komiteleder Thorbjørn Jagland og sekretær Geir Lundestad sto bak flere oppsiktsvekkende tildelinger. Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

Forankret i testamentet

Kaci Kullmann Five offentliggjorde fredag den andre prisen i hennes periode som leder av komiteen. Samtidig med at hun overtok etter Thorbjørn Jagland som leder, gikk Geir Lundestad av etter en mannsalder som komiteens meget synlige sekretær. Han ble erstattet av den mer tilbaketrukne Olav Njølstad.

– Markerer du med denne pristildelingen at prisene blir mer i takt med Nobels testamentet?

– For meg er det viktig at vi forankrer prisen i Nobels testamente. Så finnes det purister og de som er mindre purister når det gjelder hvordan ett mer enn 100 år gammelt testamente skal leses i dagens verden. Vi er oss bevisst testamentet, sier Nobelkomiteens leder.

– Er du en av puristene?

– Det pågår en debatt som er reist av Fredrik Heffermehl og andre. Vi har for ett år siden levert et svar og en juridisk betenkning omkring tolkningen. Og testamentet må tolkes. Nå er den beslutningen som fattes og begrunnelsen som gis noe hele komiteen står samlet om. Du vil se at vi i år og over flere år har hatt referanser til testamentet, avslutter Kullmann Five.

  • Helene Skjeggestad: – Hvorfor får bare én mann fredspris?

Bokstavtro behøver ikke bety forsiktig

Nobel-historiker Asle Sveen sier at om komiteen nå er mer opptatt av å tolke testamentet mer bokstavelig, betyr ikke det at prisene behøver å bli mindre kontroversielle.

– Noen av de mer kontroversielle prisene i Nobel-historien har vært gitt til kandidater som var midt i blinken i forhold til testamentet. Et eksempel er prisen i 1973 til USAs utenriksminister Henry Kissinger og Vietnams sjefforhandler Le Duc Tho. Husk allerede den første prisen, gitt til Røde Kors grunnlegger, Henri Dunant, var en liberal tolkning av testamentet, sier Sveen.

Lang liste av feilslåtte tildelinger

Heffermehl har ikke tenkt å gi seg. Han mener at frem til andre verdenskrig fulgte de fleste prisene testamentet og ble utdelt i Nobels ånd.

I boken Nobels vilje har han ramset prisvinnere han mener ikke oppfyller kravene. Her finner vi USAs tidligere visepresident Al Gore og FNs klimapanel, Muhammad Yunus, Wangari Maathai, Shirin Ebadi og Det internasjonale atomenergibyrået IAEA.

Han har også sagt det var feil å gi prisen i 1994 til Yasir Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin for Oslo-prosessen og i 1973 til Henry Kissinger og Le Duc Tho. Heller ikke Røde Kors, Amnesty, Leger uten grenser, Elie Wiesel, Norman Borlaug eller Mor Teresa burde fått fredsprisen.

-De var ikke "fredsforkjempere" slik Nobel forsto begrepet, ifølge Heffermehl.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. FNs klimapanel
  2. Folkeavstemning
  3. Kommentar
  4. Tunisia
  5. Thorbjørn Jagland
  6. Al Gore
  7. Røde Kors

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Nå blir det spekulasjoner om Nobelkomiteens uavhengighet

  2. VERDEN

    Mange fredsprisvinnere skuffer. Her er vinnerne ekspertene mener skuffet mest.

  3. VERDEN

    Kissinger (93) stjal showet i Oslo Rådhus

  4. VERDEN

    Én kan ha blitt stanset av en folkeavstemning. Her er de andre favorittene til fredsprisen.

  5. VERDEN

    Fredsprisen er blitt «ungdomsprisen» blant nobelprisene

  6. KRONIKK

    Selsom tolkning av Nobels vilje | Olav Njølstad