Trump vil sende 800 fremmedkrigere i Syria tilbake til Europa. Sier europeerne nei, blir de sluppet fri.

USAs president Donald Trump truer med å slippe fri 800 IS-krigere som amerikanerne har tatt til fange, hvis ikke Europa tar dem tilbake og straffeforfølger egne borgere som dro til Syria.

USAs president Donald Trump oppfordret Storbritannia, Frankrike, Tyskland og andre europeiske allierte til å tilbake over 800 ISIS-krigere som amerikanerne har tatt til fange i Syria og stille dem for retten i sine hjemland.

– Jeg vil ikke ha en eneste av dem hjem, svarte Danmarks utenriksminister Anders Samuelsen.

Diskusjonen om hva som skal skje med fremmedkrigerne fra Europa som har kjempet for IS og kalifatet i Syria, blusset opp i helgen.

USAs president Donald Trump sa søndag at amerikanerne og USAs allierte har over 800 IS-krigere i fangenskap, som enten må løslates eller sendes tilbake til sine europeiske hjemland.

«USA ber Storbritannia, Frankrike, Tyskland og andre europeiske allierte å ta tilbake over 800 ISIS-krigere som vi har fanget i Syria og stille dem for retten», twitret USAs president Donald Trump søndag.

Trump gjorde det klart hva som er alternativet hvis Europa sier nei:

Slippe dem fri.

«Alternativet der vi blir tvunget til å slippe dem fri er ikke bra», skrev den amerikanske presidenten.

Utspillet fra Trump vekket reaksjoner på sikkerhetskonferansen i München, hvor europeiske politikere diskuterte hva man skal gjøre når de siste IS-områdene faller.

Allerede lørdag gjorde statsminister Erna Solberg det klart at Norge vil ta tilbake IS-krigere med norsk statsborgerskap.

Bildet viser IS-krigere som marsjerer i Raqqa i Syria, og er hentet fra en IS-nettside i januar 2014. Nå ønsker USA at de europeiske landene skal ta imot over 800 fremmedkrigere fra Europa som dro til Syria, men som nå sitter i fangenskap.

Danmark og Norge er uenige

Dersom europeiske fengsler blir fylt opp av IS-krigere, kan fengslene bli et sted hvor det organiseres nye, fremtidige terrorceller, advarer Sami Nader, direktøren for Levant Institute for Strategic Affairs, til Al Jazeera.

– Hoveddelen av den europeiske opinion vil ikke at disse krigerne kommer tilbake fordi de har begått terrorhandlinger, sier Nader.

Flere europeiske politikere sa søndag kategorisk nei til å ta hjem sine fremmedkrigere, selv om de færreste land har lover som gjør det mulig å gjøre egne statsborgere statsløse.

Norges statsminister Erna Solberg i debatt på sikkerhetskonferansen i München fredag med blant andre Frankrikes utenriksminister Jean-Yves Le Drian, Polens Jacek Czaputowicz og Canadas Chrystia Freeland. Solberg sa i München at norske fremmedkrigere som er tatt til fange, kan vende hjem. Men de vil bli straffeforfulgt.

– Enten du spør meg som partiformann eller utenriksminister, så er min holdning at jeg ikke vil ha en eneste av dem hjem, sier Danmarks utenriksminister Anders Samuelsen fra partiet Liberale Alliance til danske TV2.

– De har sviktet alt hva Danmark står for og har i prinsippet vært med på å true danske soldaters liv. Skal vi bare si «velkommen tilbake etter den lille turen»? Det har jeg overhodet ikke lyst til.

– Forespørsler mellom land skjer ikke i pressemeldinger, sa Spanias utenriksminister Josep Borrell om utspillet fra Trump.

– Spania og de fleste landene er ikke forberedt på steppe inn for USA etter en tilbaketrekning som USA gjorde overraskende og på egen hånd, sa Borell ifølge Politico.

Også i Frankrike og Tyskland pågår diskusjonen.

Bildet er en skjermdump fra en propagandavideo til IS fra januar 2014. Bildet viser IS-krigere som marsjerer i byen Raqqa i Syria.

En hjemvendt IS-kriger koster dyrt

Den anerkjente terrorforskeren Thomas Hegghammer ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) skriver på Twitter at de europeiske landene i praksis har tre valg:

  • Aktivt hente fremmedkrigere dem hjem.
  • Ta imot dem hvis de kommer hjem på egen hånd.
  • Ikke la dem returnere.

«Repatriering kommer til å bli veldig dyrt for samfunnet, både på kort og lang sikt, med mottagelse, tilretteleggelse, behandling i rettsapparatet, oppfølging av voksne og barn, overvåking», skriver Hegghammar.

Han anslår at kostnadene kan dreie seg om en million euro per person over en livstid.

«På kort sikt har du logistikken ved retur, behandling i rettsvesenet, fengsling og sosialpsykologisk etterbehandling», skriver Hegghammar.

I tillegg kommer sikkerhetskostnadene.

«Når det gjelder sikkerhetsrisikoen må vi være ærlige og innrømme at vi ikke har forutsetning for å vurdere hvilken fremtidig trussel hjemvendte IS-krigere kan utgjøre», skriver terrorforskeren.

Statsminister Erna Solberg under sikkerhetskonferansen i München den 15. februar.

Risikerer flere år i fengsel i Norge

Norske fremmedkrigere og IS-tilhengere som vender hjem, risikerer opp til 10 års fengsel for «terrorforbund». Den norske lovgivningen ble skjerpet i 2013 og 2016, slik at reglene er strengere i Norge enn flere europeiske land.

Av de rundt 100 personene som PST anslår har reist fra Norge til Syria og Irak for å verve seg IS, er omtrent 40 kommet tilbake.

En IS-kriger feirer at byen Raqqa i Syria har falt i januar 2014. Bildet er fra en IS-nettside. Nå sitter over 800 fremmedkrigere fra europeiske land fanget, ifølge USAs president, som vil at de europeiske landene skal ta ansvaret for å straffeforfølge sine statsborgere.

Ti av dem er allerede dømt til fengselsstraffer, og noen har sonet har sonet ferdig.

En somalisk fembarnsmor som kom til Norge som flyktning og fikk opphold i Nordfjordeid, jobbet ifølge politiet for IS. Hun ble arrestert da hun prøvde å reise til Syria i 2017. Kravet fra aktor i rettssaken som nylig gikk for Oslo tingrett, er fem års fengsel.

34 år gamle Kristian Michelsen fra Verdal ble i høst dømt til 7 år og tre måneders fengsel etter å ha vært IS-kriger i Syria.

Ubaydullah Hussain ble dømt til ni års fengsel for å ha deltatt i terrororganisasjonen IS. Han er den første i Europa som er blitt dømt for å ha jobbet for IS og rekruttert fremmedkrigere, uten selv å ha vært i Syria.

I 2018 var dessuten 12 norske fremmedkrigere etterlyst internasjonalt.