Verden

- Krim er de facto russisk nå, og det vil neppe endres

Krim-halvøya blir løsrevet fra Ukraina, med russisk tilknytning. Det er en av de mest sannsynlige utgangene på krisen, ifølge flere Ukraina- og Russland-kjennere.

Russiske soldater holder vakt foran et ukrainsk marinefartøy i Sevastopol på Krimhalvøya. Flere eksperter tror det er en reel mulighet at Krims dager som ukrainskkontrollert går mot slutten.
  • Alf Ole Ask
    Journalist
  • Reidun J. Samuelsen
    Journalist i utenriksredaksjonen
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

— Krim er de facto russisk nå, og det vil neppe endres.

Det sier Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo.

Også Halvor Tjønn, forfatter og journalist som i til sammen ti år har vært Aftenpostens Moskva-korrespondent, mener det er mest sannsynlig at Krim vil bli løsrevet fra Ukraina og bli en del av den russiske føderasjonen.

- Det er startet en prosess for å løsrive Krim fra Ukraina. Jeg tror det er lite sannsynlig at Russland stopper den prosessen, sier Tjønn.

Folkeavstemning på Krim

Allerede 16. mars skal det avholdes folkeavstemning på Krim om halvøyas status. Krim har i dag en stor grad av selvstyre med eget parlament. Tjønn mener at flertallet på Krim trolig vil stemme for uavhengighet eller tilslutning til Russland.

- Det betyr løsrivelse fra Ukraina. Krim blir dermed, kanskje på litt lengre sikt, en del av den russiske føderasjonen, sier Tjønn.

Les også:

Les også

Her forlater FNs spesialutsending Krim etter å ha blitt truet

Også Anders Kjølberg, tidligere forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, med områder som internasjonale militære operasjoner og russisk sikkerhetspolitikk, ser muligheten for samme scenario.

— Det blir en løsrivelse av Krim fra Ukrania, med Russland som beskytter. Vi har nå en de facto russisk okkupasjon av Krim. Jeg har problemer med å se at russerne vil trekke seg ut, sier Kjølberg.

Han mener hverken Ukraina eller andre kan tvinge Russland ut av Krim. Det er lite trolig at Vesten vil blande seg inn militært.

Konføderasjon eller kvasistat

Kjølberg skisserer også mulighet for en eller annen konføderasjon mellom Krim og Ukraina, slik at de formelt sett blir en stat, men reelt sett to stater. Han viser til at det var slik mellom Tanzania og Zanzibar for noen år siden.

Et annet alternativ er ifølge Kjølberg en kvasistat , en Abkhasia-løsning, mener han.

Abkhasia og Sør-Ossetia er to områder som anerkjennes som selvstyrte stater av Russland. Andre land anser dette som en del av Georgia. Da Georgia forsøkte å ta tilbake kontrollen over Sør-Ossetia i 2008, svarte Russland med en omfattende militæroperasjon på georgisk jord.

- Da har man i realiteten en situasjon hvor Krim er en selvstendig stat, under russisk beskyttelse, og som bare vil bli godtatt av Russland og Russlands allierte.

Her viser han til situasjonen i Transnistria, den delen av Moldova som er befolket av russere.

— I realiteten er det også slik i Sør-Ossetia, den delen av Georgia som er befolket av ossetere. Dette er reelt sett, men ikke formelt sett, selvstendige stater under russisk beskyttelse, men som ikke er anerkjent av det internasjonale samfunn.

Russere i flertall på Krim

Krim har siden Ukrania fikk sin selvstendighet i 1991, etter Sovjetunionens fall, vært en delvis selvstyrt republikk innenfor den ukrainske stat.

Ekspertene peker på at Krim har en enorm betydning for Russland fordi flåtebasen der er viktig for den militære tilstedeværelsen i Svartehavet. Flertallet av befolkningen på Krim er ikke bare russisktalende, den er også etnisk russisk.

Janne Haaland Matlary sier at utfordringen i Ukraina og på Krim nå er at Russland ikke godtar eller vil forholde seg til den nye regjeringen.

Les også:

Les også

Nå kriger Russland og Ukraina i cyberspace

— Russerne har et godt poeng: Janukovitsj ble ulovlig avsatt. Han skulle etter avtalen med EU og opposisjonen vært president inntil nyvalget.

Hun påpeker at russerne ikke har noen hast med å forhandle noe som helst, at det er den nye regjeringen og Vesten som trenger forhandlinger med russerne.

Krimtatarer demonstrerer mot russisk intervensjon på Krimhalvøya.

— Jo mer tid som går, desto mer fare for kaos, noe som vil vise at regjeringen i Kiev ikke har autoritet og at Vesten ikke kan gjøre noe med det. Jeg tror at russerne vil ligge på været nå, delta i samtaler, men uten substans.Halvor Tjønn minner om at hvis det hadde vært snakk om folkeavstemning i Ukraina om Krims status, ville det blitt flertall for et fortsatt uavhengig og udelelig Ukraina.

— Nå er det, ifølge Putin, befolkningen på Krim som selv skal bestemme. Da ligger det i kortene hva avgjørelsen blir, sier Tjønn.

Motstand mot løsrivelse

Han slår fast at så vel Ukraina som EU og USA sterkt vil gå imot løsrivelse av Krim fra Ukraina. Men det er lite sannsynlig at det vil medføre noen militær konflikt.

- Hva vil skje med ukrainere og tatarer på Krim ved en løsrivelse fra Ukraina?

— Ukrainere vil antagelig tilpasse seg greit. Men en uklar faktor er krimtatarene, sier Tjønn.

Udetonert bombe

Krimtatarene er muslimer, og hersket over Krim fra 1400-tallet og frem til 1783. Så kom en massiv innvandring fra Russland, i 1944 ble 700.000 tatarer forvist av Stalin, noe som kostet 350.000 livet. Gorbatsjov lot dem komme tilbake fra Sentral-Asia mot 1990.

Tjønn forteller at den russiske befolkningen på Krim har sett på tilbakevendingen av krimtatarene med frykt.

— Forholdet mellom russere og krimtatarer er langt fra godt. Dette kan bli en udetonert bombe, sier han.

Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, ser ikke for seg noen russisk annektering av Krim.

- Krim kan ikke løsrive seg fra Ukraina uten videre. Ifølge Folkeretten må moderlandet, i dette tilfellet makthaverne i Kiev, gi en form for tilslutning.

- Risikabelt for Russland

Østerud understreker at det skal mye til før et land frivillig gir avkall på et strategisk viktig område.

- Hvor sannsynlig er det at Krim innlemmes i Russland?

— Krim er strategisk viktig for Moskva. Svartehavsflåten er stasjonert her og flertallet av befolkningen er russiske. Men jeg ser ikke for meg at Russland annekterer Krim, det vil være for risikabelt overfor omverdenen med tanke på landets økonomiske og politiske forbindelser.

Les også:

Les også

Bakgrunn: Derfor er Krim-halvøya så viktig for Russland

— Et slikt trekk vil møte massiv fordømmelse, og kan ødelegge et mulig godt forhold til andre deler av verden, sier Østerud.

— Jeg tror heller ikke det vil være nødvendig, Russland haralt demonstrert kontroll og et tett forhold til Krim med den utplasseringen avrussiske soldater som ser ut til å foregå, sier Østerud.

Han minner om at konflikten rundt Krim ikke lar seg løse enkelt, uavhengig av halvøyas fremtidige tilknytning.

— Befolkningen på Krim er delt, og området vil fortsatt være dypt splittet, sier Øyvind Østerud.