Verden

Brexit oppfyller ønskedrømmene: Smartingene vender hjem, bedriftene står i kø og landet åpner nye ambassader

BRUSSEL (Aftenposten): Mens Storbritannia står til knærne i kaos og brexit-problemer, seiler Irland opp som drømmelandet for både privatpersoner og bedrifter.

Irlands statsminister Leo Varadkar under lanseringen av kampanjen «Getting Ireland Brexit Ready», om hvordan irene skal stå mest mulig forberedt og styrket når britene trer ut av EU.
  • Eirin Hurum
    Eirin Hurum
    Europa-korrespondent

Irland kunne valgt å gjøre som strutsen. Gjemme hodet i sanden og forbli der til brexit-krisen var over. Men det ligner ikke det øldrikkende og musikkelskende folket på den grønne øya.

I stedet har Irland, som er og skal forbli EU-medlem, valgt en offensiv strategi. I flere måneder har den irske regjeringen kjørt kampanjen «Getting Ireland Brexit Ready». Det ser ut til å ha virket. Nå er det kø for å komme til Irland.

På barene i Dublin mente de fleste at britenes nei til EU under folkeavstemningen i 2016 var en stor feilvurdering. I solidaritet med britene fikk de tilbud om et spesialøl, kalt «Big Mistake».

Her kan britene slukke sorgene

Etter brexitavstemningen i 2016 kunne britene få servert et eget øl på barene i Dublin, humoristisk kalt «Big Mistake». Nå trenger britene ingen lokkemidler. I stedet ønsker stadig flere, av egen fri vilje, å emigrere til Irland. Eller i det minste skaffe seg et irsk pass.

I 2018 økte antallet britiske statsborgere som søkte om irsk pass med 22 prosent. Ifølge det irske utenriksdepartementet mottok de 100.000 søknader om irsk pass fra britene.

Antallet søknader er doblet siden et flertall av britene fra ja til å forlate EU i folkeavstemningen i 2016.

Finansdistriktet i Dublin, liggende på begge sider av elven Liffey, skyter fart med stadig nye skyskrapere og glasspalasser.

Finansselskapene følger etter

Det var ikke gitt av de store internasjonale finansinstitusjonene skulle velge Dublin, fremfor for eksempel Paris eller Frankfurt, som sine foretrukne hovedkvarterer om Londons City skulle bli en usikker havn etter brexit.

Men ifølge Financial Times ligger nå over 100 søknader på bordet fra store multinasjonale selskaper, investeringsbanker eller finansinstitusjoner som trenger en spesiell autorisasjon for å drive sin virksomhet fra Dublin.

I tillegg er stadig flere advokat- og rådgivningsselskaper på vei til Dublin. Det samme gjelder for store internasjonale legemiddelselskaper, ifølge FT.

Allerede en teknologi-hub

Irland har allerede en rekke av verdens største IT- og teknologiselskaper innenfor landets grenser.

En ekstremt lav selskapsskatt og en ung og velutdannet arbeidsstyrke virket som fluepapir på store internasjonale selskaper som ville vokse i Europa.

... men så sprakk boblen

Både Intel, Dell, Microsoft og Google la sitt europeiske hovedkvarter til Irland. Med disse kom pengefolkene, investeringsselskapene og en vanvittig byggeboom. Det siste takket være rekordlave renter. Dette var på begynnelsen av 2000-tallet.

Pengeflyttere, eiendomsinvestorer og entreprenører ble Irlands nyrike elite. Også de fleste irer tok del i festen. Det var kjøpefest, lånefest og boligfest.

Så sprakk boblen. Det ble boligkrakk, byggekrakk, bankkrakk og massearbeidsledighet.

Keltisk tiger tilbake

Nå er den «keltiske tigeren», som Irland ble kalt i sine velmaktsdager, tilbake. Irland kan nå friste med en eventyrlig økonomisk vekst: Irsk økonomi var blant Europas sterkeste i fjor, med en vekst på 7.5 prosent. I år er veksten forventet å bli 5 prosent.

Irland er og skal fortsatt være EU-medlem. Her er EU-kommisjonens president, Jean-Claude Juncker (til høyre) og EUs brexitforhandler, Michel Barnier (t.v.) på besøk hos den irske statsministeren, Leo Varadkar.

Irland – en ny stormakt?

Selvtilliten er tilbake hos irene. Nå vil de også sette spor internasjonalt. Irland planlegger å åpne nye ambassader og konsulater i alle verdensdeler, fra Latin-Amerika, Asia, Midtøsten og til New Zealand.

Ifølge irsk UD er dette den største diplomatiske offensiven siden Irland ble uavhengig av Storbritannia i 1921.

– Det er et element av en brexit-strategi i dette. Vi må sørge for at sektorer som har vært sterkt avhengig av det britiske markedet, får en mulighet til å ekspandere i nye markeder, sier Simon Coveney, Irlands visestats-og utenriksminister.

Boligboble og bankkollaps holdt på å knekke Irland på begynnelsen av 2000-tallet. Unge og velutdannede forlot landet i hopetall.

De unge flytter hjem

Da den økonomiske krisen i Irland var på sitt verste i 2011, forlot over 100.000 av Irlands beste hjerner hjemlandet. Ungdom emigrerte i et omfang som man knapt hadde sett tidligere.

  • BAKGRUNN: Da den økonomiske boomen var på sitt sterkeste, skapte Irland 1000 jobber om dagen. I dag forlater nesten like mange Irland hver dag.
Les også

Kloke hoder utvandrer fra Irland

Nå opplever Irland at de smarteste ungdommene kommer tilbake. «Now the brains are coming back», skriver The Irish Times. For første gang på ni år er det flere som flytter til Irland enn ut av landet. I fjor returnerte 90.300 til Irland, en økning på 6,7 prosent.

Les mer om

  1. Brexit
  2. Britisk politikk
  3. Irland
  4. Storbritannia
  5. Dublin
  6. EU
  7. Økonomi