Verden

Kampen om hvem som skal forsyne Europa med gass, hardner til. Storpolitikk spiller en like viktig rolle som økonomi.

300 meter under havet på Troll A-feltet henter Statoil opp enorme mengder gass. Nå vil Danmark og Polen bygge ny gassledning som gjør at norsk gass kan føres til Ukraina. Men kampen om gassmarkedet er beinhard – og Russland har de laveste prisene og de største reservene.

MOSKVA (Aftenposten): «Norge skal sikre Ukraina energiuavhengighet av Russland», konkluderte russiske medier for få dager siden. Politikk og økonomi blandes i kampen om gasskundene.

  • Per Anders Johansen
    Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

Da Danmarks og Polens statsminister møttes på Christiansborg slott i København fredag 9. juni, var det Norge som sto på menyen – nærmere bestemt norsk gass.

Da samtalene var over, strålet Polens Beata Szydlo og Danmark Lars Løkke Rasmussen. Statslederne var enige om at å få på plass gassledningen «Baltic Pipe» som skal kunne frakte norsk gass til Polen og Ukraina og være et alternativ til leveranser fra Russland.

Nyheten vakte stor oppmerksomhet lenger øst i Moskva og i Kiev.

– En direkte gassledning til Ukraina er en realitet fra 2022, skrev talsmannen for den ukrainske energiministeren optimistisk på Facebook.

– Norge skal sikre Ukraina energiuavhengighet av Russland, konkluderte russiske medier.

Polens statsminister Beata Szydlo og Danmark Lars Løkke Rasmussen i Christiansborg slott i København 9. juni da de to statsministrene skrev under en avtale om å samarbeide om å bygge en ny ledning som skal sikre norsk gass til Polen og Ukraina.

Storpolitikk og beinhard konkurranse

Kampen om Europas gassmarkedet spisser seg nemlig til for alvor.

  • For Norge og Russland står hundrevis av milliarder kroner på spill for å finansiere landenes store offentlige budsjetter.
  • For Putin har gasseksporten dessuten vært et viktig våpen for sikre Russlands interesser i nabolandene, først og fremst i Ukraina.
  • For Europa og EU dreier det seg om både fremtidig energiforsyninger, billigst mulig pris og uavhengighet fra Russland.
  • Og både USA, Qatar, Algerie og gassprodusenter fra hele verden står klare for å levere stadige billigere flytende naturgass som kan fraktes på skip (LNG-gass).
Troll A-feltet utenfor Bergen. Norge eksporterte rekordmye gass i fjor. Men lavere priser og sterkere konkurranse om gassmarkedet gjør at inntektene har falt dramatisk.

Russlands nye gassvei til Europa

Russlands eksport til Europa har gjort den nye gassledningen Nord Stream 2 til en av de viktigste satsingene til president Vladimir Putin.

Russiske Gazprom og de europeiske energigigantene Shell, ENGIE, OMV, Uniper og Wintershall vil bygge en ny ledning til sterke protester fra de baltiske landene, Ukraina, Polen og Sverige.

Samtidig skjerpes konkurransen fra annet hold: Forrige uke la det første amerikansk skipet til kai i Polen med en historisk leveranse av flytende naturgass (LNG) – levert til en billig pris og laget av amerikansk skifergass.

Onsdag denne uken slo storpolitikken imidlertid inn for alvor.

Amerikanske sanksjoner

Da vedtok Senatet i USA strengere sanksjoner mot Russland som spesielt rammer Nord Stream 2.

Blir sanksjonene vedtatt i Representantenes hus, blir konsekvensene store. Aksjekursene falt umiddelbart 4,2 prosent i Moskva.

I Berlin anklager Merkel USA for å blande sammen politikk og økonomiske interesser:

– Forsyningene av energi til Europa er Europas sak, ikke USAs sak, svarte Tysklands utenriksminister Sigmar Gabriel og Østerrikes kansler Christian Kern i en skarp fellesuttalelse.

– Vi kan ikke akseptere trusler om ulovlige sanksjoner mot europeiske selskaper.

Russland og Norge

Til tross for et historisk dårlig sikkerhetspolitisk samarbeidsklima, krigen i Ukraina og spenningen mellom Russland og Vesten, har Russland side 2014 økt gasseksporten til Europa.

– Siden nyttår har Gazproms eksport til Europa økt med 13,3 prosent, sa Gazprom-sjef Aleksej Miller under det Internasjonale økonomiske forumet i St. Petersburg.

Samtidig valgte president Vladimir Putin å gi et lite spark til gasskonkurrenten Norge.

– Hva er Tysklands kilde til energiressurser? Norge og deres ressurser er i ferd med å forsvinne, sa Putin.

Putin har et poeng. Dette er av grunnene til at også Statoil satser med Rosneft i håp om å få være med på Russlands fremtidige olje- og gasseventyr.

En stor del av gassen som Norge leverer til Europa nå, kommer fra Åsgard-feltet på Haltenbanken i Norskehavet. Gass utgjorde i fjor nesten halvparten av den norske olje- og gasseksporten, men konkurransen blir stadig hardere.

Statoil avventende

De optimistiske reaksjonene i Kiev, København og Warszawa på Baltic Pipe, møtes med adskillig mer nøkternhet i Statoils kontorer i Stavanger.

Danskene og polakkene har mislykkes to ganger før på grunn av dårlig lønnsomhet.

– Skulle prosjektet bli realisert, kan det være interessant for oss å se på forretningsmulighetene det kan åpne for vår gassforretning, skriver kommunikasjonssjef Elin A. Isaksen i Statoil i en e-post til Aftenposten.

Statoil avviser Putins dystre analyse og mener norsk gass fortsatt er konkurransedyktig.

– Vi har store gjenværende ressurser som vi kan forsyne Europa med i lang tid, sier Isaksen.

Hun viser til at norske myndigheter anslår at Norge bare har brukt en tredjedel av de totale gassressursene.

– Ser ikke så positivt for Norge

I 2014 og 2015 leverte Statoil 5 milliarder standard kubikkmeter gass til det ukrainske gasselskapet Naftogaz gjennom Slovakia. I fjor valgte ukrainerne å kjøpe rimeligere gass andre steder.

Både russiske og norske eksperter mener perspektivene er dystre for Norge.

I tillegg til konkurransen fra Russland, USA og Qatar, kommer billig kull. Dessuten blir miljøvennlig sol- og vindenergi stadig mer rimeligere på grunn av ny teknologi.

– For Norges del ser ikke dette så positivt ut, selv om avtalen mellom Polen og Danmark er et lyspunkt, sier sjefanalytiker Thina Saltvedt i Nordea. Hun peker også på at EU vingler, og ikke har klart å bestemme seg for hva som er viktigst: Billig energi eller uavhengighet fra Russland.

– Norge har ikke klart å selge inn konseptet om at norsk gass er løsningen.

– Vi har et veldig stort problem

Den russiske energieksperten Mikhail Krutikhin i RusEnergy betegner «Baltic Pipe» som et spennende prosjekt.

– Prisen er ikke høy, og prosjektet vil gi Europa mer energiuavhengighet. Men jeg er usikker på hvor mye gass Norge vil klare å levere på lengre sikt, sier Krutikhin.

Han tror også russiske Gazprom kan ha nytte av Baltic Pipe. Når ledningen er bygget, kan gass også fraktes fra Russland.

– Selv om Gazprom nå har fått rollen som en slags «bad guy», er det et faktum at markedet i Europ velger den som leverer billigst. Gazprom selger nå til veldig gunstige priser, sier Krutikhin.

Et stort LNG-skip fra Qatar leverer 200.000 kubikkmeter med flytende naturgass til havnen Swinoujscie i Polen. Forrige uke kom også den første amerikanske leveransen basert på skifergass.

Gasseventyret som forsvant

Både norske og russiske eksperter peker på at Norge og Russland har et stort felles problem: Europeere øker i liten grad forbruket av gass.

– Alle ventet at veksten skulle komme i gass. Nå ser vi at det langt fra er sikkert som følge av større konkurranse, sier Saltvedt.

Mer miljøvennlig energi frister Europa, og kostnadene faller for både vind- og solenergi.

I både USA, Australia og Qatar øker dessuten LNG-produksjonen, påpeker Krutikhin.

– Europeiske kunder kan kjøpe LNG hvor de vil. Nå er det et overtilbud.

Vil nye USA-sanksjoner rammer norske oljeselskaper?

Utenriksdepartementet svarer at det er for tidlig å si om eventuelle nye sanksjoner mot Russland vil ramme norske selskaper:

– Norske myndigheter følger utviklingen i USA og andre lands restriktive tiltak, blant annet i samarbeid med våre partnere i Europa. Hensynet til norsk næringsliv er en viktig norsk interesse i dette arbeidet. Vi vil imidlertid være forsiktige med å spekulere i konsekvensene av eventuelle nye restriktive tiltak, skriver kommunikasjonsmedarbeider i UD Marte Lerberg Kopstad i en e-post, og understreker at sanksjonene først behandles av Representantenes hus og deretter godkjennes av president Donald Trump.

Les mer om

  1. Russland
  2. Polen
  3. Norge
  4. Ukraina
  5. Equinor