Verden

Liu Xiaobo 1955 – 2017: «De som kjemper for menneskerettigheter i Kina, har mistet sitt sterkeste symbol»

Liu Xiaobo som 39-åring i 1995, allerede da en av Kinas mest fremtredende demokratiforkjempere.

Liu Xiaobo er død, 61 år gammel. Han var den fremste talsmann og det sterkeste symbolet for kampen for demokrati og menneskerettigheter i Kina.

  • Aftenpostens Korrespondent Jørgen Lohne
    Aftenpostens Korrespondent Jørgen Lohne

Hovedpersonens stol sto tom under Nobel-seremonien i Oslo i 2010. Fredsprisvinneren befant seg i fengsel og hadde på det tidspunkt sonet et knapt år av sin dom på 11 år.

Den norske nobelkomité uttalte blant annet dette i begrunnelsen for å gi Liu prisen for «hans lange og ikke-voldelige kamp for sentrale menneskerettigheter i Kina»:

«Kampen for at de universelle menneskerettighetene skal omfatte også Kina blir ført av mange kinesere, både i Kina selv og i utlandet. Gjennom den strenge straff han har fått, har Liu blitt det fremste symbol på denne brede kampen for menneskerettigheter i Kina.»

Daværende leder for Nobelkomiteen, Thorbjørn Jagland, med den tomme stolen og Liu Xiaobos portrett under seremonien i Oslo rådhus 10. desember 2010.

Pristildelingen førte til at Kina brøt all politisk kontakt med Norge. Først i desember 2016 startet prosessen for å normalisere forholdet igjen.

Norske myndigheter har siden lagt stor vekt på å unngå å provosere Beijing-regimet med å ta opp menneskerettighetsspørsmål eller forhøre seg om fredsprisvinnerens situasjon.

Det vakte berettiget oppsikt og kritikk da Erna Solbergs regjering ikke ville stille seg bak kravet fra blant andre USA og EU om at Liu måtte bli satt fri øyeblikkelig etter at leger påviste at han hadde uhelbredelig leverkreft.

Liu Xiaobo og hans kone Liu Xia på sykehuset i Shenyang der han fikk behandling for fremskreden leverkreft.

Modig kamp for frihet og demokrati

Liu Xiaobo ble født 28. desember 1955 i Changchun i Nordøst-Kina. Litteraturviteren og forfatteren var utdannet ved universitetet i Jilin og ved Beishida-universitetet i Beijing, hvor han også underviste.

Den verdensberømte nobelprisvinneren har vært ukjent for kinesere flest, men hadde en enestående viktig posisjon blant hjemlandets menneskerettighetsforkjempere og i intellektuelle miljøer. Liu var president i det uavhengige kinesiske PEN-senteret fra 2003 til 2007, og skrev mer enn 800 essays, 499 av dem etter 2005.

Liu Xiaobo som 39-åring i 1995, allerede da en av Kinas mest fremtredende demokratiforkjempere.

Han vil bli husket som en fremstående, uavhengig intellektuell, og ikke minst som en svært modig menneskerettighetsaktivist. Liu firet aldri på kravet om at Kina skulle gjennomføre demokratiske reformer og avskaffe kommunistpartiets undertrykkende ettpartistat. Og regimet fryktet hans klare tale og betydelige innflytelse.

– Det er mange politiske ledere i Beijing som nå puster lettet ut. Nå har de ett stort problem mindre, uttalte Harald Bøckman, en av Norges fremste sinologer, da han med sorg mottok budskapet om at Liu var dødssyk.

Bøckman var blant nordmennene som ble kjent med Liu allerede i 1988, da kineseren var gjesteforsker ved Universitetet i Oslo.

Sentral i demokratikampen på Den himmelske freds plass

Liu Xiaobo fikk flere tilbud om asyl i utlandet, men valgte å føre sin kamp hjemme i Kina, uansett konsekvenser.

– Selv om jeg kanskje ikke møter annet enn en serie tragedier, så vil jeg fortsatt kjempe, fortsatt vise min opposisjon, uttalte han i et intervju i 1988.

I 1989 var Liu gjesteforsker i USA, først ved University of Hawaii og deretter ved Columbia i New York, før han i mai samme år reiste til Beijing for å slutte seg til en stadig sterkere demokratibevegelse. Han inntok en sentral posisjon under protestene på Tiananmen–Den himmelske freds plass–i Beijing.

Sammen med Hou Dejian, Zhou Duo, og Gao Xin innledet Liu Xiaobo 2. juni 1989 en sultestreik i protest mot at det var innført militær unntakstilstand, og oppfordret til forhandlinger mellom myndighetene og studentene. Liu sikret også at studenter fikk forlate Tiananmen da store militære styrker gikk til aksjon 4. juni, og flere hundre sivile, kanskje tusener, ble drept under fremrykningen mot den store plassen midt i den kinesiske hovedstaden.

Liu Xiaobo i 2008, før han ble fengslet.

11 års fengsel for oppfordring om demokratisk styre

Etter at demokratibevegelsen var knust med vold, ble Liu Xiaobo holdt fengslet til januar 1991.

I 1996 ble han dømt til tre års omskolering i arbeidsleir for «ryktespredning» og for å ha «stiftet sosial uro». «Forbrytelsene» var at han hadde utarbeidet et forslag til en antikorrupsjonskampanje og skrevet flere åpne brev med oppfordring om granskning og revurdering av de militæres blodige aksjon i Beijing 4. juni 1989.

Sin siste dom fikk Liu Xiaobo for å ha vært en hovedbidragsyter til Charter 08, som tok til orde for demokratiske reformer. I desember 2008 ble han hentet av politiet i sitt hjem i Beijing og varetektsfengslet. 25. desember 2009 fant en domstol Liu skyldig i «oppfordring til undergraving av statens makt», og dømte ham til 11 års fengsel.

Vinneren av Nobels fredspris for 2010 hadde tre og et halvt år igjen å sone da han under en legeundersøkelse i fengselet i Jinzhou i mai fikk påvist leverkreft og deretter ble overført til sykehus.

Liu var gift med poeten og billedkunstneren Liu Xia. Helt siden mannen ble tildelt nobelprisen, har hun vært holdt under streng husarrest i Beijing til tross for at hun aldri har vært anklaget for noen forbrytelse.

  • Kan bare besøke foreldre og bror, får ikke motta noen i sitt hjem

Etter ni års adskillelse fikk ekteparet litt tid sammen igjen de siste ukene av Liu Xiaobos liv, under behandlingen på sykehuset i Shenyang i Liaoning-provinsen.

Aktivisten Hu Jia viser frem et portrett av sine venner, nobelprisvinner Liu Xiaobo og hans kone Liu Xia.

Andre vil fortsette å kjempe for demokrati og menneskerettigheter i et Kina der det i de senere årene er blitt merkbart vanskeligere og farligere å være annerledes tenkende.

Men ved Liu Xiaobos bortgang har denne kampen mistet sin mest fremstående talsmann og sitt sterkeste symbol.

Les mer om

  1. Liu Xiaobo
  2. Kina
  3. Beijing
  4. Demokrati
  5. Nobels Fredspris