Verden

EU-skilsmissen kan bli utsatt. Her er fem formidable oppgaver britene står overfor.

BRUSSEL (Aftenposten): Britene må forhandle frem en rekke omfattende avtaler som følge av avgjørelsen om å forlate EU. Regjeringen sliter med å finne fagfolkene de trenger.

Utenriksminister Boris Johnson var en av profilene i kampanjen for å ta britene ut av EU. Nå skal den krevende jobben gjennomføres.
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

«Brexit-forhandlingene vil ta mye lengre tid og bli langt mer komplisert enn mange britiske politikere tror», skriver Charles Grant, direktør i tenketanken Centre for European Reform.

I et ferskt notat peker han på at oppgaven de står overfor er formidabel. Trolig må landet få på plass minst fem nye omfattende avtaler etter folkeavstemningen.

Startskuddet for exit-prosessen lar foreløpig vente på seg. Mens første halvdel av 2017 ser mest sannsynlig ut, har det også blitt meldt at det kan bli utsatt helt til neste høst.

Det nyopprettede Brexit-departementet har kun klart å rekruttere rundt 40 personer. De trenger flere hundre, ifølge Huffington Post, som skriver at jobbene ikke sees på som særlig attraktive i det britiske embetsverket. I tillegg skal det ha brutt ut en konflikt mellom utenriksminister Boris Johnson og handelsminister Liam Fox om fordeling av ansvar og ansatte mellom departementene, ifølge britiske medier.

– Regjeringen kan kjøpe kapasitet ved å leie inn advokater og konsulenter, men det vil koste enorme beløp. Og foreløpig vet ikke regjeringen en gang hvordan den skal gå frem, det finnes ingen strategi, sier Grant til Aftenposten.

  • Stor undersøkelse: Dette EU-landet er gladest over å bli kvitt britene

1. Skilsmisseoppgjøret

EU venter på at britene skal sette i gang de formelle utmeldingsforhandlingene, også kjent som artikkel 50 i EUs avtaleverk. Disse forhandlingene har i utgangspunktet ikke noe med det fremtidige forholdet å gjøre, men vil dreie seg om å avvikle dagens medlemskap.

Sentrale spørsmål blir hva som skjer med de rundt tre millionene EU-borgere som bor i Storbritannia og de 1,3 millionene briter som bor i andre EU-land. Det må avklares hvilke rettigheter de har til arbeid, sosiale ordninger og opphold.

Hva som skjer med EU-institusjonene som er plassert i Storbritannia, blir også en del av disse forhandlingene. I tillegg må det avklares hvor mye britene skal betale inn til EU-budsjettet de neste årene, hvilke programmer de har rett til å få penger av og hvor lenge de skal vare. Hvem som skal betale pensjonene til 2700 tidligere og nåværende britiske EU-byråkrater, er et annet viktig tema.

– Skilsmisser er tekniske affærer, og særlig spørsmålene rundt hvem som skylder hva, kan bli grisete. Hvor lett disse forhandlingene går, avhenger av hvor betente disse sakene blir i mediene og politisk, sier Anand Menon, professor i europeisk politikk ved King’s College i London til Aftenposten.

Når britene setter i gang artikkel 50-forhandlingene, har de to år på seg til å komme frem til en avtale. En ytterligere forlengelse vil kreve at alle de resterende 27 EU-landene stemmer for. Blir de ikke enige, frykter Menon en uforutsigbar situasjon der britene forlater EU med en rekke spørsmål uavklart.

– Dette vil skape et veldig dårlig forhold mellom EU og Storbritannia og kan føre til et drøss av rettssaker.

Frankrikes François Hollande, Tysklands Angela Merkel og Italias Matteo Renzi var mandag samlet på historisk grunn på øya Ventotene utenfor Napoli for å diskutere blant annet Brexit. De har gjentatte ganger bedt britene starte utmeldelsesprosessen så fort som mulig.

2. Ny handelsavtale med EU

Selv om landene får skilsmisseavtalen i havn, vil den ikke si noe om det fremtidige partnerskapet. Så dersom britene vil ha tilgang til det indre marked, må de få på plass en eller annen form for handelsavtale med EU. Noen ønsker seg en «norsk» EØS-modell, men mange peker på at det er politisk umulig i Storbritannia fordi det innebærer fortsatt arbeidsinnvandring og et fortsatt stort innslag av EU-direktiver i britisk lov.

En frihandelsavtale synes mer aktuelt, men ventes å ta lang tid å få på plass, kanskje opptil ti år. For eksempel startet EU forhandlingene om en handelsavtale med Canada i mai 2009, men den har ennå ikke trådt i kraft.

– Aller først må vi finne ut hvilket forhold vi som land ønsker oss til EU i fremtiden, og dette vil ta tid. Selv blant Brexit-forkjemperne, spriker meningene stort. I tillegg blir forhandlingene i seg selv krevende, sier Menon.

3. Overgangsavtale

Professoren er blant flere som advarer om at britene kan havne i et skadelig «ingenmannsland» i årene mellom EU-utmeldelsen og frem til en ny handelsavtale er på plass. Han tar derfor til orde for at britene trenger en overgangsavtale med EU for å unngå et kraftig fall i handel og investeringer.

Disse forhandlingene må gå parallelt med skilsmisseoppgjøret. Menon understreker at også denne avtalen kan bli krevende å forhandle frem. Den vil måtte bli godtatt av en utålmodig Brexit-leir hjemme som frykter at hele utmeldingsprosessen vil bli sabotert eller renne ut i sanden. Samtidig må den være spiselig for de resterende 27 landene.

Noen har foreslått en EØS-løsning i en overgangsperiode. Menon argumenterer heller for en egen skreddersydd avtale som går lenger i å trekke britene ut av EU enn EØS, blant annet ved å legge restriksjoner på arbeidsinnvandringen og at britene slutter å betale inn til EU-budsjettet, men heller gir støtte direkte til de fattigste landene i unionen.

4. Fullt medlemskap i WTO

Britene må også sikre seg fullt medlemskap i Verdens handelsorganisasjon. I dag er de medlem gjennom EU, men etter utmeldelsen må de stå på egne ben. Eksperter venter at det enkleste vil være å bruke den innretningen EU har på sine tollsatser, subsidier og kvoter med de andre landene i WTO, men understreker at britene kan støte på problemer.

WTOs generaldirektør Roberto Azevêdo har vært ute og advart om at det ikke er mulig bare å «klippe og lime» og at forhandlingene kan bli lange og vanskelige.

Alle de 163 WTO-medlemmene må gi sitt godkjenningsstempel. Det innebærer at alle fra Russland til Argentina eller Zimbabwe kan skape trøbbel om de ønsker å ramme britene.

5. Kopiere EUs handelsavtaler med andre land

EU har også egne handelsavtaler med et femtitalls land som går lengre i å fjerne handelshindre enn WTOs avtaleverk. EØS-avtalen som innlemmer Norge i det indre marked, er den mest omfattende av disse.

Utenfor EU må britene få på plass egne avtaler. Et viktig mål for Brexit-forkjemperne var også å tegne helt nye handelsavtaler med land EU ikke har noen avtaler med fra før av. Det betyr enda flere forhandlinger.

– Problemet er at ingen vil forhandle med oss før vi har avklart forholdet til EU. USA og Kina vil vite om de vil ha tilgang til EUs marked om de etablerer seg i Storbritannia. Det kan det ta mange år til vi får svar på, sier Grant i CER.

Han sier britiske myndigheter kun hadde et tjuetalls forhandlere ansatt pr. juni. Anslagene på hvor mange de vil trenge varierer fra noen hundre til tusen.

Statsminister Theresa May har flere ganger slått fast at «Brexit betyr Brexit», men spekulasjonene om at maratonen av krevende forhandlinger vil føre til at utmeldingen aldri blir realisert, fortsetter. Grant frykter først og fremst at forhandlingene vil ta mye lengre tid enn planlagt og at avtalene ikke blir gode for britene.

– Vi vil også trenge avtaler for sikkerhet og forsvar, utdanning og Nord-Irland, så i realiteten er det mange flere. Det er en enorm oppgave, sier Grant.

De skaller i taket og får ikke lukket døren på do. Verdens høyeste folkeslag har det ikke bare lett.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).

Hvorfor er ikke russerne blitt som oss? 25 år etter at Sovjetunionen falt deler Aftenpostens Moskva-korrespondent Per Anders Johansen og hans far Jahn Otto sin kunnskap om Russland. Hør den første podkast-episoden i spilleren under, eller få alle samlet her.

Les mer om

  1. Brexit
  2. EU
  3. Handel
  4. Arbeidsinnvandring