Verden

Mens alles øyne var rettet mot USA, skjedde dette i resten av verden

Gjenvalg for omstridt fredsprisvinner og oppdagelsen av to nye pattedyr. Verden stoppet ikke opp selv om USA valgte ny president.

Arten Petauroides volangs, kjent som «greater glider» i Australia, er nå blitt delt opp i tre ulike arter. Foto: Carly Starr/Wikimedia Commons

  • Kristian Havnes Klemetzen
    Journalist

Mens koronasmitten økte i Europa og i Norge og den jevne nordmann diskuterte partifordelingen blant poststemmene i amerikanske fylker, gikk en rekke saker under radaren for de fleste.

Her er noen av nyhetene som har havnet i skyggen av USA-valget og koronapandemien de siste ukene:

1. Mot gjenvalg for omstridt leder i Myanmar

Republikken i Sørøst-Asia styres av Aung San Suu Kyi, vinneren av Nobels fredspris i 1991. Regjeringssjefen har måttet forsvare landets praksis overfor den muslimske rohingya-minoriteten i landet, etter anklager om folkemord. I 2017 flyktet rundt 750.000 rohingyaer til nabolandet Bangladesh.

Likevel ser valgresultatene positive ut for Suu Kyis parti Nasjonalligaen for demokrati (NLD).

Mandag erklærte de at de har nok stemmer til å danne regjering, melder nyhetsbyrået Reuters. Det avventes fortsatt en offisiell kunngjøring.

Tilhengere av NLD venter på resultatet fra stemmeopptellingen i Yangon i Myanmar søndag. Foto: Shwe Paw Mya Tin / Reuters / NTB

– Resultatene er bedre enn forventet, sier NLDs talsperson Monywa Aung Shin ifølge Reuters.

Nyhetsbyrået skriver at i motsetning til den overbevisende seieren i 2015, bærer årets valg preg av uro for pandemien, økonomiske nedgangstider og eskalerende etniske konflikter i Myanmar.

Rohingya har ikke fått mulighet til å stemme. Partiet for Demokrati og Menneskerettigheter, som representerer dem, sier i en uttalelse at de er «svært skuffet» over å måtte se på valget fra sidelinjen.

De ansvarlige for valget sier stemmeavvikling i konfliktområder måtte avlyses av sikkerhetshensyn og at bare statsborgere kan stemme. De fleste av rohingyaene regnes ikke som statsborgere i Myanmar.

2. EU med «historisk» enighet

Europaparlamentet og EU-kommisjonen er blitt enige om hvordan EU kan straffe brudd på rettsstatens prinsipper.

Land som Ungarn og Polen har skapt hodebry i Brussel de siste årene, med tiltak som «LHBT-frie» soner, innstramninger i domstolenes uavhengighet og grep som blir beskrevet som autoritære.

Demonstrasjoner mot homofobi i Warszawa i Polen fra august i år. Foto: Czarek Sokolowski / AP

I 2018 satte Europakommisjonen i gang arbeidet med å finne en måte å straffe land som bryter med EUs kjerneverdier.

Den nye mekanismen skal kunne kutte støtten til land som ikke respekterer rettsstatens prinsipper, skriver Politico.

Land som Nederland og Sverige har argumentert for at hvis deres skattebetaleres penger skal bidra i utviklingsprogrammer i andre deler av EU, må det garanteres for rettssikkerheten i disse landene.

Et kvalifisert flertall skal kunne stanse pengeoverføringer fra felleskassen til land som bryter med rettsstatens og demokratiske prinsipper.

Det diskuteres hvor lett det blir å benytte seg av den foreløpige avtalen. Den ventes å få en lunken mottagelse i Ungarn og Polen, som kaller den «ideologisk begrunnet».

Selv om majoriteten blant medlemslandene kan overstyre disse landene i EU-rådet, har de to truet med å motarbeide budsjettarbeidet som skal få i gang økonomien etter pandemien. Ungarn og Polen er blant de største mottagerne av økonomisk støtte fra EU.

3. Endrer Pinochet-grunnlov

Demonstrasjonene i Chile bygget seg opp gradvis gjennom et år – både i oppmøte og i kravene til endring. I slutten av oktober endte de i folkeavstemning om å bytte ut grunnloven vedtatt av diktator Augusto Pinochet under militærdiktaturet.

78 prosent stemte for en ny grunnlov i den sør-amerikanske republikken.

En avis med folkets dom over grunnloven vedtatt under militærdiktaturet: 78 prosent vil ha en ny. Foto: Esteban Felix / AP

– Frem til nå har grunnloven delt oss. Fra i dag bør vi samarbeide for å sørge for at den nye grunnloven blir et hjem for oss alle, sa president Sebastián Piñera da resultatet var klart.

4. To nye pattedyr oppdaget i Australia

Australia er blitt hjem for to nye arter.

Petauroides volangs, dette pattedyret på størrelsen til en katt, er blitt delt inn i ytterligere to arter: Petauroides minor og Petauroides armillatus. Foto: Carly Starr/Wikimedia Commons

– Det de har gjort er å splitte opp den gamle arten i tre, sier zoolog Petter Bøckman hos Naturhistorisk museum.

Arten han snakker om er det australske pattedyret Petauroides volangs, kjent i hjemlandet som greater glider.

– Her har de brukt DNA for å undersøke, etter at de har sett at noen er distinkt mindre som voksne uavhengig av kjønn, forklarer Bøckman.

På dagtid oppholder de seg som regel i hule trestammer. Om natten er de aktive, som pattedyr flest, sier Petter Bøckman. Foto: Stig B. Hansen

For at de skal skilles i ulike arter, må de ulike gruppene være reproduktivt isolert fra hverandre. Disse tre artene kan leve i den samme hule trestammen, men vil ikke parre seg med hverandre.

– En grunn til at denne oppdagelsen kan ha tatt så lang tid, er at de i stor grad skiller seg fra hverandre med forskjellig lukt. Vi mennesker er en veldig synsbasert art, som ikke konsentrerer oss i noen særlig grad om lukt, sier zoologen.

Artene regnes blant de største glideflyverne i verden. Den ble sett på som sårbar, allerede før fjorårets skogbranner brant ned en tredjedel av leveområdene, skriver The Guardian.

– De kan klatre som et ekorn, hoppe fra gren til gren, i tillegg til at de har en hudfold mellom bakbena og frembena. Denne slås ut som en skjerm, slik at de flyr av gårde som et papirfly, sier en entusiastisk Bøckman.

5. Kan Norges grunnlov bremse oljeutvinning?

Til slutt tar vi med et drama som har nådd Høyesterett her hjemme, etter to strake tap i lavere rettsinstanser:

Landets høyeste domstol skal bestemme om Grunnloven kan bremse norsk oljeutvinning. Mandag er den fjerde dagen i retten.

En klode av is er plassert utenfor rettslokalene i Oslo. Foto: Borgen, Ørn

Både tingretten og lagmannsretten frikjente staten, som er saksøkt av Greenpeace og Natur og Ungdom.

I Høyesterett behandles den i plenum, siden den vurderes som en særlig prinsipiell sak.

Miljøorganisasjonene er nå ferdig med sitt hovedinnlegg. Staten holder sitt hovedinnlegg fra mandag til torsdag.

Striden står rundt Grunnlovens § 112, kalt Grunnlovens miljøparagraf. Den slår fast at alle har rett til et miljø som sikrer helsen. Den har aldri vært prøvd for en domstol før.

Miljøorganisasjonene mener at ny oljeboring strider mot denne loven. De kan hente inspirasjon fra en høyesterettsavgjørelse i Nederland i fjor, som slo fast at myndighetene har en lovfestet plikt til å forhindre klimaendringer. Nederland må kutte sine utslipp med 25 prosent av 1990-nivået etter rettsavgjørelsen.

  1. Les også

    Klimasøksmålet starter i Høyesterett. Blir staten dømt, kan det få følger for både klimakamp og oljenæringen.

Les mer om

  1. Nyhet
  2. Rohingya
  3. Myanmar
  4. Europakommisjonen
  5. Aung San Suu Kyi
  6. EU
  7. Europaparlamentet

Relevante artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Lenge var soldatene stille. Nå snakker to av dem åpent om massemordet.

  2. VERDEN
    Publisert:

    Smitten har eksplodert i verden. Nå stiger også dødstallene

  3. VERDEN
    Publisert:

    Det brenner på alle kanter av Putin. Dette er kvinnen som gir ham enda en hodepine.

  4. VERDEN
    Publisert:

    Australske spesialsoldater drepte sivile. General anbefaler å tiltale involverte for krigsforbrytelser.

  5. VERDEN
    Publisert:

    850.000 ville virus kan gi nye pandemier

  6. VERDEN
    Publisert:

    Kvinner fra ti fly måtte gjennomgå påtvungne underlivsundersøkelserr