Her er de to gode vennene på fisketur. Kan det nære forholdet skade mannen til venstre?

Vestens nye sanksjoner mot Hviterussland kan gjøre presidenten enda mer avhengig av naboen i øst.

Den russiske presidenten Vladimir Putin møtte sin hviterussiske kollega Aleksandr Lukasjenko i feriebyen Sotsji forrige helg. Vestens fordømmelser mot Lukasjenko gjør ham enda mer avhengig av Russland.

Søndag 23. mai: Et Ryanair-fly fra Athen til Vilnius ender opp med å lande i Hviterusslands hovedstad Minsk, angivelig på grunn av en bombetrussel. Da flyet landet, ble en av passasjerene pågrepet. Passasjeren var den regimekritiske journalisten Roman Protasevitsj.

Den dramatiske omdirigeringen ble raskt fordømt av en rekke vestlige land.

Hviterussiske myndigheter, derimot, insisterer på at de ikke ante journalisten var om bord. De sier at de bare hadde mottatt en bombetrussel.

Likevel har hendelsen skapt en isfront mellom Vesten og den hviterussiske presidenten Aleksandr Lukasjenko.

Kan ha blitt tvunget

Dagen etter pågripelsen dukket en video opp. Videoen ble vist på statlig TV i Hviterussland. I videoen sier Protasevitsj at han blir behandlet rettferdig av myndighetene.

Men ansiktet hans er hovent. En mørk flekk, som kan se ut som et blåmerke, er synlig i pannen.

Familien mener videoen er iscenesatt og at han ikke har det bra.

Denne uken dukket nok en ny video opp av 26-åringen. Den var filmet i studio og ble vist på statlig TV i Hviterussland.

Skjermdump fra den første videoen som ble publisert av Hviterussiske myndigheter av Protasevitsj.

I intervjuet tilstår Protasevitsj å ha organisert store uautoriserte protester i kjølvannet av landets omstridte presidentvalg i august i fjor. Protasevitsj sier også det var et forsøk på å velte presidenten Lukasjenko.

– Jeg innrømmer åpent at jeg var en av dem som oppfordret til å ta til gatene, sier han i intervjuet.

Mot slutten av intervjuet bryter han ut i gråt før han avslutter med å si at han håper en dag å kunne gifte seg og få barn.

Familien til den hviterussiske journalisten mener han blir tvunget til å tilstå. Faren fortalte til AFP TV at sønnen aldri ville ha tilstått under normale forhold.

– Ingen må tro på disse ordene. De er blitt slått ut, gjennom misbruk og tortur, sier faren.

Hviterussisk politi pågriper Protasevitsj i Minsk, 26. mars i 2017. Han har i tiden etter levd i eksil i Litauen.

Mistet all troverdighet hos EU

Lukasjenko har vært president siden 1994.

– En av grunnene til at han har klart å holde seg ved makten i Hviterussland så lenge, er at han har klart å balansere politikken sin mellom EU og Russland, sier Arve Hansen.

Han er doktor i Russlands-studier og kjenner Hviterussland godt.

Hansen sier at Lukasjenko imidlertid mistet all legitimitet hos EU etter valget i august. Dermed mistet han også forhandlingsgrunnlaget med Vesten.

EU og amerikanske myndigheter innførte flere runder med økonomiske sanksjoner mot Hviterussland etter presidentvalget, men dette hadde liten effekt på Lukasjenkos jernstyre. Nylig ble også EUs luftrom stengt for hviterussiske luftfartøy.

For EU har det vært viktig med Hviterussland som et stabilt og forutsigbart transittland, mens for Russland er det strategisk viktig å beholde landet som en alliert, sier Hansen.

Hviterussland får nemlig betalt for å være transittland for russisk olje og gass til det vesteuropeiske markedet.

– Dette har gjort at Lukasjenko har kunnet skaffe seg lukrative avtaler, til tross for at han ikke er spesielt populær, hverken i Moskva eller Brussel, sier Hansen.

Vil kneble hviterussisk økonomi

EU sier de vurderer ytterligere sanksjoner, og vil se på nye sanksjoner rettet mot spesifikke sektorer.

Også USAs president Joe Biden fordømmer flykapringen. 3. juni innførte USA sanksjoner mot ni statseide hviterussiske bedrifter. Blant dem oljeselskapet Belneftekhim som står for 30 prosent av landets industrielle produksjon.

Men ikke alle tror det er en god idé. Flere advarer mot sanksjonene. Russland har ikke innført sanksjoner mot Lukasjenko, og det gjør ham stadig mer avhengig av landet. Nye sanksjoner fra Vesten vil øke denne avhengigheten, tror Hansen.

Likevel er det mange hviterussere som ønsker sanksjonene velkommen.

– I fjor høst var det en bred oppslutning blant hviterussere om at en kort økonomisk nedgang er bedre enn flere år under Lukasjenko, sier Hansen.

Generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg, sier at Hviterusslands handlinger må få konsekvenser. Nato støtter EUs og USAs sanksjoner mot Hviterussland.

– I en krisesituasjon er vi selvfølgelig klare til å beskytte og forsvare enhver alliert mot alle former for trusler fra Minsk og Moskva, sier Stoltenberg i et intervju med den tyske avisen Welt am Sonntag.

Den hviterussiske presidenten Aleksandr Lukasjenko og Russlands president Vladimir Putin.

Mister troverdighet hos russerne

Det er heller ikke sannsynlig at Kreml ønsker å fortsette å betale presidenten til evig tid, tror Hansen. Hviterussland videreselger nemlig olje og gass fra Russland med stor profitt.

– Også blant vanlige russere har han mistet mye legitimitet.

Russland vil antageligvis kreve større politisk frihet i Hviterussland, spesielt for prorussiske partier, noe som på lengre sikt kan føre til et maktskifte, spår Hansen.

– Med både indre og ytre fiender, og få forhandlingskort, er Lukasjenkos posisjon med andre ord svært sårbar.