Tysk politi får ikke overvåke politisk parti

Tyske sikkerhetstjenester får ikke overvåke partiet Alternativ for Tyskland. Forfatningsdomstolen legger ned et foreløpig forbud.

Denne saken er oppdatert 5. mars 2021, med nye opplysninger om at forfatningsdomstolen foreløpig sier nei til overvåkingen

I to år har myndighetene gransket partiet Alternative für Deutschland (AfD). Tysklands tredje største parti er lenge blitt anklaget for ikke å ta avstand fra rasisme. Det har også fått støtte fra sterke islammotstandere som Pegida.

Arbeidet resulterte i en 1000 siders rapport. AfD kjemper i rettsvesenet for å hindre at den offentliggjøres. Onsdag lekket konklusjonen ut til flere medier. Partiet oppfattes som en ekstremistisk organisasjon.

Politico skrev at partiet vil bli behandlet som «mistenkt for høyreekstremisme».

Rapporten la opp til at myndighetene kunne avlytte enkeltmedlemmer og infiltrere partiet.

Får støtte i retten

Partiledelsen anklager staten for lekkasjen. Stempelet kan gi AfD store problemer. I løpet av året skal tyskerne stemme ved både nasjonale og regionale valg.

For AfD blir valgkampen veldig vanskelig om medlemmene frykter overvåking.

The Financial Times skrev at særlig offentlig ansatte kan frykte for karrieremulighetene dersom de risikerer å bli overvåket.

Partiet brakte rapporten inn som hastesak for forfatningsdomstolen i Köln. Fredag sa dommerne et foreløpig nei til overvåking. Det er uklart når en endelig avgjørelse kommer.

Har fulgt partiet lenge

I første omgang var det vanlige partimedlemmer som kunne overvåkes. Parlamentsmedlemmer var unntatt. Det gjelder både i EU-parlamentet, Forbundsdagen og i delstatene.

Det er et eget myndighetsorgan med ansvar for å «beskytte grunnloven» som utarbeidet rapporten. Dette Bundesamt für Verfassungsschutz (BfV) har sett på AfD over lang tid.

Allerede i mars i fjor ble partiets senioravdeling satt under overvåking, melder Deutsche Welle. Også ungdomsorganisasjonen er på listen over ekstremister.

Anklager om jødehat

AfD ble stiftet som et EU-kritisk parti i 2013. Etter hvert er innvandringsmotstand blitt en kampsak. Ved valget i 2017 ble AfD det tredje største partiet i nasjonalforsamlingen. Det har også representanter i alle delstatsforsamlingene.

Partiet gjorde det lenge bra på meningsmålingene. Men det siste året har oppslutningen sunket noe. Det kan ifølge flere analytikere skyldes at velgerne samler seg om de tradisjonelle partiene i krisetider.

Motstandere har flere ganger hevdet at AfD er rasistisk og antisemittisk. Særlig det siste er en hard anklage i Tyskland. I 2017 klaget en av partiets grunnleggere over minnesmerket for holocaust i Berlin. Han sa at Tyskland er den eneste nasjonen i verden som markerer skam på den måten.

To år senere hevdet både forskere og politiske motstandere at partiet sto bak angrep på synagoger. De mener at partiledelsens retorikk kunne oppfordre tyskere til slike angrep.

Motstanderne jublet

AfDs politiske motstandere mener at det er riktig å følge med på partiet. De grønnes representant Konstantin von Notz sier til Deutsche Welle:

– Vi vet fra egen historie at motstandere av rettsstaten kan velges i demokratier.

Volker Ullrich er talsmann for innenrikssaker i CSU, Bayerns kristendemokratiske parti. Han skrev på Twitter at det er en god avgjørelse. Han mener at samfunnet må bekjempe dem som truer demokratiet.

Ikke første parti som overvåkes

Tysk historie gjør myndighetene spesielt årvåkne når det gjelder ekstremisme. På 1970-tallet ble Tyskland herjet av terrororganisasjonen Røde armé fraksjon.

Den viktigste grunnen til at myndighetene mener de kan gripe inn mot ekstremister, er radikaliseringen av det tyske folk før annen verdenskrig. De er særlig på vakt mot tendenser til antisemittisme.

Fra 2007 til 2014 ble sosialistpartiet Die Linke overvåket etter mistanke om venstreekstreme tendenser. Partiet har røtter i det østtyske kommunistpartiet.