Verden

Smittekurvene går opp. Men hva skjer egentlig med antall koronadøde?

Europeiske land opplever økte smittetall. Men tallet på døde har ikke samme utvikling. Hvorfor?

I Spania har det vært en sterk smitteøkning den siste tiden. Dette lille orkesteret utenfor Madrid har derfor på seg munnbind. Foto: Bernat Armangue, AP/NTB scanpix

  • Ingeborg Moe
    Journalist i utenriksredaksjonen

14 europeiske land, blant annet Norge, har de siste to ukene opplevd en økning i tallet på koronasmittede, viser den siste overvåkingsrapporten til det europeiske smittevernbyrået.

Ser man på tallene for dødelighet, er ikke utviklingen like dyster. Kurven over antall døde pr. 100.000 har flatet ut i de fleste europeiske landene. Også i Norge er det relativt få koronadødsfall.

Euromomo, som overvåker overdødelighet i europeiske land, påpeker at det er «normale nivå» i de fleste land. Det betyr at det ikke dør flere enn normalt.

To viktige årsaker

Alder på smittede

Både i Norge og i flere andre land har det vært lokale utbrudd blant unge mennesker. I Norge har gjennomsnittsalderen på smittede ligget på 41 år, men falt til 27 år i uke 36, altså første uke av september. Det norske folkehelseinstituttet peker selv på at det ikke har vært noen økning i sykehusinnleggelser eller dødsfall tross smitteøkningen, og mener én forklaring er at de smittede er unge.

– Samme mønster sees i flere andre land. Vi ser at det er en aldersforskyvning i de som smittes nå sammenlignet med i våres, det er flere unge som er smittet. Dette er en forklaring på at vi ser mindre alvorlig sykdom og død, skriver avdelingsleder Line Vold ved Folkehelseinstituttet.

Det foregår storstilt koronatesting i mange land. Her blir det tatt prøve av en kvinne i Paris. Foto: GONZALO FUENTES, REUTERS/NTB scanpix

Antall testede

Både hun og det europeiske smittevernbyrået peker også på en annen forklaring: I mange land er testingen for koronavirus rekordhøy. Som Aftenposten har skrevet, ble over 85.000 nordmenn koronatestet hver av de siste to ukene. Luxembourg testet flest i Europa i forrige uke, etterfulgt av Danmark, Malta, Kypros og Norge.

Vold peker på at de derfor oppdager flere smittede, også flere som har lette symptomer.

Men Vold mener likevel at smitteøkningen globalt er bekymringsfull. Asia, og spesielt India, og Amerika er hardt rammet.

– Situasjonen og utfordringene der er mer sammensatt, og mønsteret med smitte blant yngre er ikke like tydelig, skriver Vold.

I Europa har de fleste land opplevd smitteøkning siden sommeren. Men ifølge Vold er det bare noen få av dem som har økning i sykehusinnleggelser og dødsfall. Dette gjelder i første rekke Spania, Frankrike, Kroatia og Romania.

Frykter flere dødsfall i oktober og november

Line Vold ved Folkehelseinstituttet skriver at vi fortsatt er tidlig i forløpet av den smitteøkningen vi nå ser.

– Vi kan komme til å se økt smitte over i befolkningsgrupper som er mer utsatt for alvorlig sykdom og død.

Verdens helseorganisasjon advarer om at situasjonen raskt kan endre seg.

– Det vil bli tøffere. I oktober og november vil vi se økt dødelighet, sa Europa-direktør i WHO, Hans Kluge, i et intervju med nyhetsbyrået AFP mandag.

Hva med Sverige?

Vår nærmeste nabo, Sverige, har derimot hatt en nedgang i smittetrykket. Som kurven over viser, hadde Sverige mange dødsfall de første månedene. Men det har endret seg.

Tirsdag ettermiddag var det påvist 22,2 koronasmittede pr. 100.000 innbygger i Sverige siste fjorten dager. Til sammenligning var tallet i Norge økt til 28,4 og 48,5 i Danmark, altså langt over grensene for å være «gule».

Les også

Norge med høyere smittetall enn Sverige

På spørsmål om dette kan gjøre at hele Sverige kan bli karantenefritt for nordmenn, siden smittesituasjonen nesten er lik, svarer Vold at de fortsatt vurderer Sverige på regionnivå. Det betyr altså at det er smittesituasjonen i hver av de svenske regionene som gjelder. Vold påpeker at det er regjeringen som bestemmer hvilke regler som skal gjelde.

– De kriteriene som er utgangspunkt for vurderingene, kan endres ved behov. De danner et utgangspunkt for en totalvurdering, og vi ser på kriteriene og smittesituasjonen internasjonalt også i lys av utviklingen nasjonalt, skriver Vold.

Finland har hittil hatt den strengeste grensen for innreise, ved 8-10 smittetilfeller pr. 100.000. Men fra lørdag vil denne heves til 25. I Norge er grensen satt ved 20 tilfeller for å bli regnet som karantenefritt.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset

Koronaviruset

  1. VERDEN

    Sveriges koronatragedie: Derfor døde tusener av de svakeste

  2. NORGE

    Koronavinteren kommer. Dette er scenarioene Norge må forberede seg på.

  3. VERDEN

    Koronapandemien brer om seg i Polen – presidenten smittet

  4. VERDEN

    Full krig mot koronaviruset i Liege, Europas nye episenter

  5. NORGE

    Når kommer vaksinen til Norge? I beste fall til januar.

  6. NORGE

    Direkteblogg om korona