Verden

Hundrevis er drept de siste ukene. Derfor nekter Taliban å gå med på våpenhvile.

Det er to grunner til at Taliban ikke legger ned våpnene, sier ekspert.

En av Talibans grunnleggere, mulla Abdul Ghani Baradar (nederst til høyre), holder en tale under åpningen av fredsforhandlingene i Doha i Qatar den 12. september. Foto: Hussein Sayed, AP/NTB

  • Tor Arne Andreassen
    Journalist i utenriksredaksjonen
  • Afshin Ismaeli
    Journalist

Forhandlingene om fred i Afghanistan er inne i sin andre uke i Qatar. På konferansehotellet i Doha krangler den afghanske regjeringen og Taliban fremdeles om grunnlaget for starten på forhandlingene.

Forhandlingslederne forsikret for 10 dager siden at konflikten «ikke kan vinnes med krig». De sa også at de gikk inn i forhandlingene med «full oppriktighet».

Kontrasten er stor til hva som faktisk skjer på bakken: De siste dagene har et stort antall dødelige angrep fra begge sider rammet Afghanistan.

Søndag ble minst 57 drepte blant de afghanske sikkerhetsstyrkene og 80 drepte krigere fra Taliban.

Afghanistans visepresident Amrullah Saleh slapp unna et drapsforsøk 9. september. Mange andre ble drept og skadet. Taliban har nektet for at de hadde noe med eksplosjonen i Kabul å gjøre. Foto: Rahmat Gul, AP/NTB

Lovet aldri å stanse krigen

I forkant av forhandlingene lovet Taliban å ikke angripe amerikanerne og deres utenlandske allierte. Men de har trappet opp angrepene på de afghanske sikkerhetsstyrkene.

Det er to årsaker til den økte volden, ifølge Kristian Berg Harpviken, forsker ved Fredsforskningsinstituttet (PRIO).

  • Både Taliban og regjeringen ønsker en sterkest mulig forhandlingsposisjon.
  • På alle sider finnes det folk som ønsker å underminere forhandlingene.

Taliban har en stor delegasjon i Doha. Foto: Hussein Sayed, AP/NTB

Sivile ble drept i bombeangrep

Flere enn 30 mennesker ble lørdag drept i et bombeangrep i Kunduz nord i landet. Regjeringen sier angrepet var rettet mot Taliban. Men de har måttet innrømme at flere av de drepte var sivile.

Angrepet skjedde like før Afghanistans president Ashraf Ghani ba om at det ble innført en humanitær våpenhvile.

– For å beskytte vårt folk, forhindre vold og terrorhandlinger og for å oppnå en verdig og varig fred, sa han ifølge Al Jazeera.

Det afghanske luftforsvaret markerte den 17. september at de har fått fire A-29 Super Tucano jagerfly fra USA. Foto: Omar Sobhani, Reuters/NTB

Derfor nekter Taliban å gå med på våpenhvile

Men Taliban insisterer på å diskutere årsaken til krigen før de vil gå inn på noen våpenhvile.

– Det gir ikke mening å avslutte en 20 års krig på en time. I vårt perspektiv vil det være mer logisk å først diskutere omfanget av krigen. Deretter kan vi fullføre våpenhvilen slik at problemet løses permanent, sa Talibans talsmann Mohammad Naeem til Tolo News.

Det er to årsaker til at Taliban ikke vil legge ned våpnene nå, ifølge Harpviken.

  • Gir Taliban opp militærmakten, så gir de også opp mye av sin styrke i forhandlingene.
  • Taliban er først og fremst en militær organisasjon. Gir de opp krigføringen, så risikerer de veldig fort å miste kontroll internt. Det vil dannes utbrytergrupper og noen vil gå over til Den islamske staten (IS).

Aftenposten har bedt om en kommentar fra Talibans talsmann i Doha, men han har ikke svart.

Afghanistans ambassadør til Norge, Youssof Ghafoorzai, mener en våpenhvile vil føre fredsforhandlingene i riktig retning. Foto: Privat

– Våpenhvile viktig for å bygge tillit

Før forhandlingene ble 5000 fengslede Taliban-medlemmer sluppet fri. Taliban slapp til gjengjeld løs 1000 soldater de hadde tatt til fange. Det var en forutsetning for at Taliban i det hele tatt ville sette seg til forhandlingsbordet.

– Nå forventer vi at Taliban slutter med angrep, sier Afghanistans ambassadør til Norge, Youssof Ghafoorzai. Han mener det vil være et tillitsskapende tiltak som vil bringe forhandlingene fremover.

Ifølge ambassadøren finner man de fleste årsakene til konflikten utenfor Afghanistans grenser. De fleste landene i regionen har ikke vært enig om hvordan de skal håndtere sikkerhetstrusler. Men nå har de tatt inn over seg at dersom man får fred i Afghanistan, så vil det være bra for hele regionen og bortenfor, mener han.

Donald Trump besøkte Afghanistan i november i fjor. Foto: Alex Brandon, AP/NTB

Enorm avstand mellom forhandlingspartene

Ifølge Harpviken hadde det ikke vært noen forhandlinger om ikke det hadde vært for at amerikanerne har lagt et enormt press på den afghanske regjeringen.

Regjeringen ser for seg at Taliban danner et politisk parti som konkurrerer i demokratiske valg. De tror Taliban ikke vil få noen oppslutning og at de dermed vil miste sin betydning.

Taliban tenker seg at de skal gå rett inn i sentrale maktposisjoner. De vil endre grunnloven slik at sharia, islamsk lov, får en helt annen rolle enn det har i dag.

– Det er en enorm avstand. Det vil være behov for en modningstid og realitetsorientering, sier Harpviken.

En afghansk kvinne sitter ved graven til sønnen. Det er åpenbart et stort ønske om fred i Afghanistan. Foto: Rahmat Gul, AP/NTB

Trump ønsker seg en rask suksess før presidentvalget

USAs spesialutsending for Afghanistan, Zalmay Khalilzad, oppfordrer alle parter til å redusere volden betydelig. Amerikanerne er utålmodige.

– Spør du sjefen i Det hvite hus, så ønsker nok han seg en avtale i god tid før valget slik at det kan bli et trumfkort i den amerikanske valgkampen, sier Harpviken.

Donald Trump vil gjerne ha en suksess å vise til i valgkampen. Derfor er det sannsynlig at forhandlingene vil fortsette nærmest uansett.

– De kommer til å stoppe opp og det kommer til å være tilbakeslag, men i overskuelig fremtid seg jeg ikke for meg at de faller fra hverandre, sier Harpviken.

  1. Les også

    Forsiktig optimisme foran Afghanistan-forhandlinger

  2. Les også

    Afghanske mødre får navnet sitt på barnas ID-kort

  3. Les også

    Han ble dødsdømt for drapet på Dagblad-journalist Carsten Thomassen. Nå er terroristen trolig løslatt.

Les mer om

  1. Afghanistan
  2. Donald Trump

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Taj (33) har mistet tre ektemenn, alle brødre, i krigen. Hun håper fredsforhandlinger kan redde den fjerde.

  2. DEBATT

    Høyt spill i Doha når partene forhandler om fred i Afghanistan

  3. VERDEN

    Historiske fredssamtaler om Afghanistan

  4. VERDEN

    Han ble dødsdømt for drapet på Dagblad-journalisten Carsten Thomassen. Nå er han trolig løslatt.

  5. DEBATT

    For Trump kan dette være et politisk spill før valget. For afghanere er det et spørsmål om fremtiden.

  6. VERDEN

    Forsiktig optimisme foran Afghanistan-forhandlinger