Verden

- U-hjelp kan skape mer konflikt

Skjev fordeling av utviklingshjelp har bidratt til å øke spenningene i Faryab-provinsen i Afghanistan, ifølge Norad-rapport.

En bonde er opptatt med våronna i våronna i Faryab. Nå viser en ny rapport at skjev fordeling av bistand kan øke konfliktnivået i provinsen. FORSVARET/SCANPIX

  • Lars Inge Staveland

I en fersk rapport fra Norad går det frem at utviklingshjelp har forrykket en maktbalanse mellom de etniske gruppen i Faryab-provinsen. Det har bidratt til å forsterke konfliktene mellom lokale grupper.

Penger som var ment til å bygge stabilitet, kan dermed ha bidratt til det motsatte.

Skaper spenninger

Konliktlinjene i Nord-Afghanistan er koblet sammen med maktfordelingen mellom de dominerende etniske gruppene i området. Majoriteten av befolkningen i Faryab-provinsen er usbekere, mens tadjikere og pasjtunere utgjør henholdsvis 21 og 14 prosent av befolkningen.

De forskjellige etniske grupperingene er beskyttet av ulike militsgrupper, som har deltatt i skiftende allianser med makthaverne i Kabul.

— Den forverrede sikkerhetssituasjonen er koblet sammen med økte spenninger mellom pasjtunske og usbekiske områder og befolkning, disse spenningene er delvis forverret gjennom store forskjeller i nivået på utviklingshjelp, heter det i rapporten.

Aftenposten.no har også i tidligere artikler satt et søkelys på miltiær og sivil bistand i det norsk-kontrollerte området.

Mindre til pasjtunere

Seniorrådgiver Petter Bauck i Norad utdyper:

— Man ser at mye av fokuset fra myndighetene i Faryab har vært rettet mot den usbekiske befolkning, mens pasjtunske områder har vært mindre tilgodesett, sier Bauck.

Norad har ikke oversikt over mye hjelp som er fordelt til de ulike etniske gruppene. Rapporten bygger på intervjuer både med internasjonale og lokale bistandsaktører og folk i forsvaret.

- Dette er et inntrykk som har festet seg mer og mer, sier han.

Internasjonal hjelp til å styrke sivilsamfunnet i Afghanistan er regnet blant de viktigste faktorene som skal gjøre det mulig for Nato å trekke seg ut av landet. Norge, som er en av bistandsaktørene i provinsen, har bygget over hundre skoler og støttet det lokale fengselet i provinshovedstaden Meymaneh.

I tillegg har mye av bistandskronene som går til frivillige organisasjoner i Afghanistan blitt satt inn i provinsen som er Norges hovedansvarsområde.

Men i lang tid har forskere og analytikere advart mot at støtte til enkelte aktører kan forrykke lokale maktbalanser og skjerpe eksisterende eller føre til nye konflikter.

Drevet på flukt

Den beryktede usbekiske krigsherren i Nord-Afghanisten, Abdul Rashid Dostum, er regnet som den mektigste militslederen i området.

Etter at Taliban okkuperte Nord-Afghanistan, flyktet mange usbekere fra provinsen. Da Taliban ble styrtet i 2001, slo Dostums militser tilbake. Pastjunerne ble tvunget på flukt, men har i de senere årene vendt tilbake.

Dette har skapt konflikter lokalt, noe også hovedsakelig pasjtunske Taliban har utnyttet.

  1. Les også

    Frykter USA-nærvær setter norsk bistand i fare

  2. Les også

    - Norge og USA vurderer bistand ulikt

  3. Les også

    Norske Afghanistan-soldater skal krige mindre

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Fædrelandsvennen: Sterk kritikk av Norges innsats i Afghanistan

  2. POLITIKK

    Afghanistanutvalg feller nedslående dom

  3. DEBATT

    Ingen av de norske hovedmålene er oppnådd fullt ut

  4. VERDEN

    I dette landet ble regimekritikere kokt levende. Nå åpner landets nye president dørene.

  5. VERDEN

    Mer enn en million afghanere sier de har vært utsatt for krigsforbrytelser

  6. VERDEN

    Taliban øker voldsbruken i Afghanistan. En maktdemonstrasjon før fredsforhandlinger, tror eksperter.