Verden

Borgerkrigen kjempes fortsatt, både som lek og på alvor

Etter over 150 år kan det bli slutt på tradisjonen med amatørskuespill som fremstiller borgerkrigen. Alt bråket rundt statuer av sørstatsledere kan knuse dem også.

Amatørskuespillere med borgerkrigen som hobby, frykter at de er en utdøende rase. De fleste er noen tiår eldre enn soldatene de etterligner. Foto: Mark Guarino / The Washington Post

  • Mark Guarino, The Washington Post

Adam Justus (27) sitter i parken i Three Oaks i delstaten Michigan. Han er kledd som en borgerkrigssoldat, det eneste hintet om at han er født sent i det 20. århundre er tatoveringene, skriver The Washington Post.

Eldre menn med grått skjegg og runde mager sitter på benker eller ligger i gresset rundt ham.

Denne lørdagen sent i august er første gang han deltar. Han er med for å glede faren sin, som har vært med på slikt i årevis.

Adam Justus tror ikke at han vil fortsette å utkjempe borgerkrigen i helgene, det blir for mye bråk. Foto: Mark Guarino / The Washington Post

– Alle de andre her er sikre på at dette dør ut med dem, sier han.

Han tviler på at han vil bidra til å holde tradisjonen levende. Etter alt bråket rundt statuer av sørstatshelter, er han redd for å bli stemplet som rasist.

– Min generasjon kan ikke snakke sammen. Folk vil ikke høre andre syn på saken. Om du kaller deg selv konservativ eller liberalist, så vil de ikke snakke med deg, sier han.

150 år gammel tradisjon

Forsøkene på å gjenskape scener fra borgerkrigen er like gamle som krigen selv. De første skuespillene vi vet om er fra 1861, det første krigsåret. De var et slags ublodig teater. Forestillingene hadde flere mål: de skulle rekruttere nye soldater og hjelpe dem som ble hjemme, til å forstå hva familiens unge menn opplevde ved fronten.

Fra å være til inntekt for dem som fikk livet sitt ødelagt av krigen, har spillene blitt en ny form for «levende historie». Deltagerne pugger ikke navn og årstall, men opplever soldatenes hverdag.

Borgerkrigsnerdene har til alle tider vært regnet som ganske harmløse. Men nå opplever de nye spenninger etter volden i forbindelse med den høyreekstreme demonstrasjonen i Charlottesville i Virginia.

Les også

Massiv fordømmelse av Trump uttalelse om at det var «bra folk» blant høyreekstremistene i Charlottesville

Folk er skvetne

Skuespillerne snakker om hendelsene som blåser nytt liv i konfliktene fra borgerkrigen. Ikke minst om hvordan demonstrasjoner mot å fjerne statuer av sørstatsgeneraler, er blitt preget av nynazister.

– Nå er folk skvetne rundt alt som har med borgerkrigen å gjøre. Jeg regner med at det vil roe seg ned etter hvert. Men jeg vet ikke om «etter hvert» er et par måneder eller noen år. For jeg forstår ikke hvilken vei det går, sier Melvin Ely. Han er borgerkrigshistoriker ved universitetet William & Mary College i Williamsburg i Virginia.

Foto: Mark Guarino / The Washington Post

Noen av deltagerne frykter at hobbyen deres kan komme under ild fra begge sider. De misliker at rasistiske grupper bruker borgerkrigen for å fremme hat, men også at liberale krefter stempler dem som fordomsfulle på grunn av at de er opptatt av slag og våpen.

– Det er virkelig trist, det er nesten som om landet er delt igjen, sier Michael Lechenet (66). Han har vært med på slike skuespill siden 1972.

En grunn til at hobbyskuespillerne føler seg presset, er hvordan tolkningen av borgerkrigen har endret seg fra den sluttet i 1865 og frem til våre dager.

Som historikeren Ely sier:

– Det var en ganske allmenn oppfatning om at borgerkrigen bare var utslag av en uheldig krangel mellom de to sidene, at begge egentlig hadde gode hensikter, og at de til slutt fant sammen igjen i gjensidig respekt. Den tolkningen tonet ned hvor viktig slaveri var, og den tok ikke hensyn til tiden etter borgerkrigen, hvordan borgerrettighetene ble svekket og menneskerettighetskampen i det 20. århundre.

Han mener at det passet hvite i både nord og sør å holde fast på den tolkningen.

Robert E. Lee vil ha dialog

Faktisk er svarte skuespillere en viktig del av spillene. Rundt 200.000 svarte soldater deltok på nordstatenes side de to siste krigsårene.

Robert E. Lee, eller Paul Woods (70), vil ha forsoning, ikke ny krangel. Foto: Mark Guarino / The Washington Post

Syttiåringen Paul Wood fra Wheaton i Illinois er en av syv som spiller generalen Robert E. Lee rundt om i landet. Lee ledet sørstatenes styrker under borgerkrigen. Wood fremstiller ham på skoler, biblioteker og i historiske skuespill. Han er opptatt av å skape forståelse, ikke krangel.

Han forteller om hvordan Lee ble overrasket etter at han kapitulerte. Han regnet med å bli henrettet, og var imponert da nordstatsgeneralen Ulysses S. Grant lot alle soldatene hans ri hjem på hestene sine.

Krigen som ikke tar slutt

Mens borgerkrigen fortsatt utkjempes i sosiale medier og på avisenes debattsider, mener noen at historiske skuespill kan bidra til å bygge bro mellom frontene.

– På denne måten kan etterkommerne etter blå og grå soldater bli kjent med hverandre og forstå krigens historiske rammer. De lærer amerikansk historie og om krigen som var helt avgjørende i historien vår, sier Ben Jones.

Han er tidligere kongressrepresentant fra Georgia og kjent fra TV-serien «Dukes of Hazzard». Han er også medlem i en forening for etterkommere etter sørstatssoldater. «Sons of Confederate Veterans» er motstandere av å fjerne monumentene over sørstatsledere.

Men også Jones tror at de historiske spillene vil forsvinne en gang i fremtiden, på samme måte som statuene som rives ned denne sommeren.

Les også

  1. Den amerikanske borgerkrigen tok aldri slutt. Trump har åpnet sårene igjen | Ketil Raknes

  2. USA, det lukkede land | Bernt Hagtvet