Verden

Norske styrker sendes til Øst-Europa. Skal lage «snubletråd» mot Russland.

WARSZAWA (Aftenposten): For første gang i historien skal NATO ha stående styrker i Baltikum og Polen. Et norsk kompani sendes til et av disse landene neste år.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har bestemt at norske styrker skal sendes til Baltikum. Bøe, Torstein / NTB scanpix

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Nyheten ble sluppet på en samling med norsk presse under NATO-toppmøtet i Warszawa fredag ettermiddag.

Det norske bidraget skal bestå av en kompanistridsgruppe på rundt 200 personer og gjøres tilgjengelig i seks måneder. Kostnaden er på rundt 75 millioner kroner.

Et sannsynlig land de norske styrkene kan bli sendt til er Litauen, der det er Tyskland som har kommandoen og der Nederland inngår.

– Vi har samarbeidet veldig godt med disse landene i lang tid, men det betyr ikke at ikke andre land kan være aktuelle. Det kommer an på NATOs behov og hva vi best kan bidra med, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Historisk vedtak

De norske styrkene vil inngå i det som blir kalt NATOs «snubletråd» mot Russland. Totalt skal det stå én bataljonsstridsgruppe i hvert av de baltiske landene og i Polen, totalt rundt 4000 mann.

NATO har aldri tidligere hatt tropper permanent stasjonert på bakken i Baltikum. Mangelen på NATO-tilstedeværelse i regionen har ført til at landene har beskyldt alliansen for å behandle dem som annenrangs medlemmer.

Offisielt unngår NATO å bruke ordet «permanent» om bataljonene, men sier heller at de skal stå i landene på en «kontinuerlig roterende basis».

  • Merkel var allerede «Europas dronning». Men etter britenes exit blir hun enda mer dominerende

– Kan invadere i løpet av timer

Siden Russlands inntog på Krim i 2014 har presset økt kraftig for at NATO må styrke sitt forsvar øst i Europa. En analyse fra tenketanken Rand Corporation fra tidligere i år viste at Russland ville kunne ta både Estland og Latvia før NATO ville kunne rekke å svare.

– Vi kan ikke utelukke muligheten for et russisk angrep. De kan gjennomføre en øvelse i grenseområdene og så bytte om og invadere i løpet av timer, har Litauens forsvarsminister Juozas Olekas tidligere uttalt til Reuters.

Tenketanken regnet seg frem til at NATO ville trenge syv brigader – som hver er på mellom 3000 og 5000 mann – for å stanse Russland. Et styrkebidrag i den størrelsesorden har imidlertid aldri blitt seriøst vurdert av NATO-landene, som også er opptatt av å unngå kritikk for at de driver med sabelrasling og starter et våpenkappløp med Russland.

– Alt NATO gjør i den baltiske regionen er forholdsmessig, det er defensivt og helt på linje med våre internasjonale forpliktelser, har Stoltenberg gjentatt igjen og igjen.

Rammer hele alliansen

Håpet er at snubletråden skal kunne bremse en russisk invasjon inntil NATO kan komme med forsterkninger. Fordi styrkene er multinasjonale, vil et angrep på et land i øst involvere soldater fra nesten hele alliansen. Dette skal gjøre avskrekkingen mer troverdig og vise Russland at hele alliansen vil stille opp.

Mens Tyskland tar ansvar for bataljonen i Litauen, vil Storbritannia og Canada lede bataljonene i henholdsvis Estland og Latvia. USA tar alene ansvaret for bidraget til Polen.

I denne prosessen ble Norge spurt om å ta ansvar for å lede en bataljon, men Regjeringen måtte si nei av kapasitetshensyn.

Uenighet om russisk trussel

Landene i øst har omtalt det NATO nå vedtar som «et minimum» av hva som er nødvendig, men flere av de allierte andre steder i alliansen mener de har strukket seg mer enn langt nok.

På vei inn til toppmøtet fredag la Stoltenberg vekt på at bataljonen bare er ett bidrag i en rekke forsterkninger av NATOs forsvar i øst.

– Bataljonene vil også kunne gjøre det enklere å sende forsterkninger hvis det er behov for det, sa Stoltenberg.

Internt i organisasjonen er det stor uenighet om hvor stor trusselen fra Russland egentlig er. Landet, som har en økonomi som er mindre enn den tyske, er i en dyp økonomisk krise og har brukt store ressurser på militæroperasjoner i Ukraina og Syria.

  • Visste du at årets aspiranter er rekordflinke?

Flere land i Europa ønsker heller en opptining i forholdet til Russland og at sanksjonene som ble innført sommeren 2014, skal løftes.

SV er imot vedtak

– SV er imot dette bidraget. Vi mener det er en dårlig idé og uklok framferd overfor Russland i en spent situasjon, sier SV-leder Audun Lysbakken til NTB.

Russland anklager NATO for å drive med aggresive handlinger nær landets grense og å bidra til opptrapping.

Forsvarsminister Søreide avviser dette blankt.

– Vi har alltid håndtert Russland både med fasthet og forutsigbarhet, og vi tilpasser oss til en ny sikkerhetspolitisk situasjon, sier hun.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).

Driver NATO med sabelrasling? NUPIs seniorforsker Sverre Lodgaard, korrespondent Øystein Kløvstad Langberg og utenriksmedarbeider Alf Ole Ask analyserer forholdet NATO og Russland i denne ukens podkast:

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Nato
  2. Polen
  3. Litauen
  4. Warszawa
  5. Russland
  6. Erna Solberg

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Søreide vurderer norsk NATO-bidrag i øst

  2. KOMMENTAR

    NATO vil gi Norge ansvar mot øst

  3. VERDEN

    De har helt vanlige jobber, men bruker fritiden på å trene på krig mot Putin

  4. VERDEN

    Trump skaper stor uro i Baltikum: «Han er en fare for hele verdensordenen»

  5. VERDEN

    Stor NATO-øvelse i Østersjøen provoserer Russland

  6. VERDEN

    Grafen som viser at en årelang NATO-trend endelig er brutt