Verden

Frykt for at Brexit kan føre til ny konflikt i Nord-Irland

1996: Skadede personer som ble rammet av en bombe i den britiske hærens hovedkvarter i Lisburn i Nord-Irland blir båret bort.

Til tross for at britene samlet sa ja, sa et klart flertall
i Nord-Irland nei til å melde seg ut av EU. Det har ført til at nordirske politikere nå foreslår folkeavstemning om et samlet Irland.

  • Arild Færaas

I Skottland har allerede selvstyreregjeringen raslet med selvstendighets-sabelen, og landets førsteminister Nicola Sturgeon har truet med å legge ned veto mot Brexit.

Men det som har fått mindre oppmerksomhet, er fremtiden til Nord-Irland. Landet har 1,9 millioner innbyggere, og deler øya Irland med republikken Irland.

Samlet var det 52 prosent av britene som sa ja til Brexit. I motsetning til Wales og England hvor det var flertall for å forlate i EU, var det klare flertall for å bli i EU Skottland (62 %) og i Nord-Irland (over 55 %).

Grensen mellom Nord-Irland og Irland har vært en så å si usynlig grense de siste årene. Men flere frykter nå at Brexit kan føre til en mer reell grense som gjør det vanskeligere for folk i nord og sør å handle og samvirke med hverandre.

Det er i liten grad uttalt frykt for at Brexit skal føre til voldelige opptøyer eller angrep i Skottland. I Nord-Irland gjør de siste tiårs historiske utvikling bakteppet helt annerledes.

  • Grafene som viser fordelingen av britenes Brexit-stemmer

Er avvist av Irland og Storbritannia, men noen blir nervøse

Partiet Sinn Féin, som tidligere ble sett på som den politiske fløyen til IRA (Irish Republican Army), har som følge av Brexit tatt til orde for en folkeavstemning om folk i Nord-Irland skal slå seg sammen med Irland.

Sinn Fein-leder Gerry Adams ønske har blitt avvist av både den irske og britiske regjeringen, men slike forslag er nok til å gjøre mange på De britiske øyer nervøse.

Fra slutten av 60-tallet til slutten av 90-tallet ble over 3500 mennesker drept i det som blir kalt «The Troubles» (Les mer i faktaboksen under).

Også unionistpartiet DUP som samarbeider med Sinn Féin i den nordirske selvstyreforsamlingen, har avvist Adams ønske om folkeavstemning. DUP var for Brexit, og er for at Nord-Irland skal være britisk.

Saken fortsetter etter bildene

Selv om det bare er sporadisk med vold i Belfast nå til dags, er det fortsatt mange spor i byen etter den 30 år lange konflikten.
Berlinmuren har falt. Men denne «Belfastmuren» står delvis ennå.

Mener folk kan ha endret mening på en uke

Det andre store unionistpartiet UUP er for fortsatt EU-medlemskap.

Uttalelser fra UUP-lederen Mike Nesbitt om at Brexit vil føre til økt irsk nasjonalisme, har vekt stor oppsikt på den såkalt grønne øya.

– Nasjonalister som tidligere var tilfredse med status quo-situasjonen, er nå blitt forbannet som følge av Brexit, sier han til Irish News.

– Jeg tror at folk som i forrige uker var fornøyd med å bo i Nord-Irland nå igjen tenker på et forent Irland, legger han til.

– Hjørnesteinen er truet

Journalist Malachi O’Doherty skriver i Nord-Irlands viktigste avis, Belfast Telegraph, at den samme likegyldigheten som har sendt landet ut av EU, kan kutte Nord-Irlands bånd til Storbritannia.

Han kritiserer nordirske politikere som har avfeid faren for ny konflikt og krav om et forent Irland.

– Hjørnesteinen i unionen mellom Nord-Irland og Storbritannia er pragmatiske unionister, hvorav mange egentlig er nasjonalister (for ett Irland), som er fornøyde med å være en del av Storbritannia så lenge rettighetene deres blir respektert. Men dette er nå truet, skriver han.

O’Doherty lanserer også en tredje mulighet – en union mellom Nord-Irland og Skottland.

Dette bildet er fra Belfast i februar i 1972, noen dager etter at britiske soldater drepte 13 katolske demonstranter i det som ble kalt «Bloody Sunday»

Mener folkeavstemning kan være farlig

I Guardian beskriver forfatter og akademiker Emer O’Toole viktigheten av å opprettholde freden i Nord-Irland.

Hun mener det vil kunne være farlig om Sinn Féin skulle få gjennomslag for en folkeavstemning om et forent Irland.

«Synes du at forspillet til Brexit var skummelt? Legg til flere århundrer med kolonihistorie, en land-deling, 30 år med sekterisme og vold, en skjør fred som har vært i mindre en 20 år, terrortrusler (…)» og så ramser hun videre opp.

Hun viser også til at den psykologiske betydningen av å måtte gjennom en grensepassering mellom Nord-Irland og Irland, for den fjerdedelen i Nord-Irland som bare identifiserer seg som ire, og hverken vil kalle seg nordire eller brite, ikke kan overvurderes.

Og i New York Times skriver Tony Blair, tidligere statsminister i Storbritannia, at fredsprosessen i Nord-Irland kan trues av Brexit.

Bilder som dette var ganske vanlige i en lang periode i Nord-Irland. Dette bildet er fra 1998 da 29 mennesker ble drept av en bombe i Omagh.

Påfallende resultater

Stemmeresultatene fra Nord-Irland viser at noen av de stedene hvor mange støtter republikanerne (som vil ha et felles land sammen med Irland) stemte i stort flertall for å bli i EU.

Mange steder har det vært jevnt, mens de stedene hvor det har vært størst flertall for å forlate EU, har typisk vært steder hvor folk stemmer på unionister (De som vil forbli i union med Storbritannia).

– Mer komplisert enn i Skottland

Førstelektor og Storbritannia-ekspert Øyvind Bratberg ved Universitetet i Oslo mener det er en mer komplisert situasjon i Nord-Irland enn i Skottland.

– Fra republikansk side vil det komme argumenter om at England er i ferd med å sage av en gren, og de vil ikke være med på dette.

– Er det fare for at konflikten (som drepte over 3500 mennesker) i Nord-Irland kan blusse opp igjen?

– Gudskjelov er det et stykke igjen til aktive voldshandlinger i Nord-Irland. Men det man har bygget, forutsetter støtte og stabile partnere. Og nå er det mange usynlige tråder som kan falle bort, så det er en viss engstelse i Nord-Irland.

Atle Wold er førsteamanuensis i britisk områdekunnskap ved
Universitetet i Oslo. Hans inntrykk at det tradisjonelle skillet mellom unionister og irsk nasjonalister er viktigere enn EU-spørsmålet.

– Siden unionistene er i flertall, vil det trolig være fortsatt flertall for å forbli i union med Storbritannia, hvis det skulle bli en folkeavstemning om dette her også, slik nasjonalistpartiet Sinn Féin trolig kommer til å kreve, sier han.

Selv om det egentlig er fred, har volden blusset opp med ujevne mellomrom i Nord-Irland. I 2010 angrep demonstranter politiet med bensinbomber i forbindelse med en protestantisk parade.

Klart nei til ett Irland i 2013

En meningsmåling som ble gjort i 2013 viste et klart flertall blant
nordirene for å forbli i Nord-Irland. Av dem som sier de ville stemt, sa 79 prosent ja til Storbritannia, mens bare 21 prosent sa ja til et forent Irland.

Mens nesten alle protestantene ville forbli i Storbritannia, var det
også et knapt flertall blant katolikkene (38 mot 35 prosent) som for tre år siden foretrakk Storbritannia.

Foreløpig er det ikke gjort noen tilsvarende meningsmåling etter at det ble klart at Storbritannia stemte for å forlate EU.

I 1973 var det også en folkeavstemning hvor 57 % av stemmeberettigede nordirene stemte for at de fortsatt skulle være en del av Storbritannia.

Selve resultatet fra folkeavstemningen viste at 99 prosent av dem som stemte sa nei til et forent Irland. Årsaken til det ekstremt høye tallet var en boikott fra katolikkene, hvor bare 1 prosent av dem møtte opp i valglokalene.

Et bilde fra Bloody Sunday i Derry den 30. januar i 1972.

Mange vil ha irske pass

Ifølge Google har det etter Brexit det vært en stor økning i søk etter irske pass, skriver BBC. Det er også kommet meldinger om at økningen i søknader til irske pass har vært voldsom mandag.

Fredsavtalen som ble undertegnet i 1998 gir nemlig alle som er født i Nord-Irland lov til å både å ha et irsk og et britisk pass.

PS! Her kan du lese en britisk professor argumentere for at det er
mulig at Skottland- og Nord-Irland kan både forbli i EU og i union med Wales og England.

Les mer om

  1. Irland
  2. EU
  3. Brexit
  4. Sinn Fein
  5. IRA
  6. Storbritannia
  7. Vold