Da IS-terroristene tok makten i 2014, ble alle skolene stengt. I høst kan endelig Rim (11) og venninnene samles i klassen igjen.

AIN ISSA (Aftenposten): De mangler lærebøker. De har ikke engang glass i vinduene. Men smilene forteller at jentene her i Raqqa-regionen gleder seg over skolestart.

Klokken er halv åtte og 11 år gamle Rim Esmail Jedoha tråkker ut av porten i den lille byen Ain Issa nord for Raqqa. Hun tripper av gårde mot skolen med lillebroren Ahmed (7) på slep.

Venninnene strømmer til for å se hvorfor en fotograf filmer henne. Fotografen fra Aftenposten gjør henne til dagens stjerne.

Hun er glad for å gå på skolen, for å lære mer om favorittfagene matematikk og naturfag, og for å møte venninnene hun har fått der.

121 millioner barn uten skolegang

Denne høsten var det 21.000 barn fordelt på 73 skoler som begynte på skolen i den sørlige delen av regionen Raqqa, opplyser Ali Al-Shanan, medlem i Raqqas sivile råd og ansvarlig for utdanning i rådet.

På verdensbasis får cirka 121 millioner barn ikke den skolegangen de skulle hatt. 27 millioner av disse får ikke gå på skole på grunn av krig og konflikt, slik situasjonen lenge har vært for barna i Raqqa-området.

Skolene har vært stengt i tre–fire år

Noen av skolene i Raqqa-området har ikke vært åpne siden mars 2013, da de første fundamentalistiske gruppene tok over styret i dette området. Alle ble stengt da IS tok over i 2014.

Ved de 73 skolene er det ansatt 640 lærere, men ingen av dem har fått lønn ennå. Det er høyst usikkert om noen myndigheter vil komme opp med penger til lærerlønninger.

– Alle skolene våre har problemer. Det er ødelagte hus, manglende vinduer og dører og ingen lærebøker, sier Al-Shanan.

Elevene trosser elendige forhold

Utfordringene man står overfor kan vi selv se når vi følger 11 år gamle Rim til skolen. Underveis går hun forbi byens grunnskole. Den er blitt skutt fullstendig i stykker under den lange krigen som har herjet Syria siden 2011. Bygningen som hun selv går på skole i, litt lenger ned i gaten, er også delvis ødelagt. De fleste rommene er intakt, men pultene er nedslitte, og det finnes knapt noe skolemateriell.

Likevel møter elevene opp. Fra klasserommene kan vi høre hvordan de roper i kor ord de skal lære seg på arabisk.

Her finnes det ingen moderne læremidler. Elevene har ikke engang noen lærebøker. Noen har fått med seg noen skrivebøker og en blyant eller en penn hjemmefra. Det er alt.

– Vi trenger lærebøker, sier Rim. Og vi trenger vinduer, sier hun og peker på de gapende hullene der det ikke lenger finnes noe glass.

Det er fremdeles behagelig temperatur i Raqqa-regionen nå i oktober, men i desember kommer det til å bli bitende kaldt.

– Jeg elsker skolen!

Rim og vennene hennes er utvilsomt blant de heldige. Relativt heldig er også 15 år gamle Sadja Esmail. Hun bor i et telt i flyktningleiren som ligger i utkanten av Ain Issa. Hun skulle egentlig ha gått i tiende klasse, men siden skolen hun gikk på i Raqqa by var stengt i tre-fire år, må hun nå gå i sjette klasse.

– Jeg er veldig glad for å være tilbake på skolen, erklærer Sadja. – Jeg elsker skolen og vil gjerne bli engelsklærer når jeg blir stor.

Hun sier også at hun er glad i å tegne og viser frem noen av tegningene sine. Problemet er at det nesten ikke finnes noe papir og tegnesaker.

Tre søsken og en bestemor

I den samme flyktningleiren som Sadja bor i, i utkanten av Ain Issa, er det en del barn som ikke har kunnet begynne på skolen ennå. Minst 1500, ifølge det sivile rådet i regionen Raqqa. Med tanke på størrelsen på flyktningleirene, mistenker vi at det må være langt flere.

Tre av dem, Yezel (11), Razan (9) og Zen (7) treffer vi i et telt der de bor sammen med bestemoren Hamad Adnan (51).

De kom seg ut av Raqqa by for én og en halv måned siden, men har bare bodd i flyktningleiren i Ain Issa i tre dager da vi treffer dem. Av de tre er det bare den eldste, Yezel, som noen gang har gått på skole, og han har bare gått ett år.

De synes tydelig at det er spennende med besøk utenfra og sitter stoisk og ser fremfor seg da bestemoren forteller om det som har hendt med dem. Men etter hvert blir det for vanskelig. De brister alle ut i gråt. Grunnen til at de er der sammen med bestemoren, er at foreldrene deres er døde.

Faren hadde meldt seg inn i militsen som kjempet mot IS og ble drept for to måneder siden, forteller bestemor Hamad. Moren deres ble drept i et flyangrep dagen før familien skulle rømme fra Raqqa.

Nok en gang vet vi ikke helt hva vi skal si. Vi spør om de håper å få begynt på skolen igjen snart.

– Ja, det gjør vi, sier de, og tørker tårene.

Skolen kan motvirke traumer

– Uansett hvor lenge barna har vært uten skolegang, kan det å begynne på skolen igjen være det aller viktigste virkemiddelet for at barna skal få igjen barndommen sin og komme seg over traumer, sier generalsekretær Camilla Viken i UNICEF i Norge.

Organisasjonen står bak søndagens TV-aksjonen hvor 30 prosent av inntektene skal gå til Syria.

Når UNICEF bidrar til å få i gang skoler, setter de inn tiltak spesielt for å motvirke traumer.

For det første får skolen i seg selv barna ut av isolasjon. For det andre kurses lærere i å identifisere barn med traumer og i å håndtere dette. Det gjøres også i samarbeid med Redd Barna. Pensum er også lagt opp for å lære barna å sette ord på det som har skjedd med dem, bygge opp selvtilliten og hjelpe med livsmestring.

Alle tiltak må godkjennes av myndighetene, og Raqqa og områdene rundt kontrolleres nå av den kurdiskdominerte SDF-militsen. Å få inn hjelp til skolene kan dermed bli en utfordring. UNICEF sier imidlertid at de i deler av Raqqa allerede har fått opp noen brakkebygninger som skal brukes som skoler.

– Vi har et veldig godt samarbeid med syriske myndigheter for å få hjelp inn i områder der stridshandlinger har opphørt. Den største utfordringen nå er finansieringen, sier Viken. – I august i år var tiltak rettet mot barn bare 42 prosent finansiert.

TV-aksjonen er på søndag. UNICEF har behov for flere bøssebærere i de store byene.