Verden

Støre før skjebneuke i Nato: – Situasjonen er alvorlig for hele Europa. Også Norge.

Europa holder pusten foran skjebneuken for Ukraina. – Militær invasjon er krig. Og krig bør ikke være et verktøy i dagens Europa, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre mener Europa står i den mest alvorlige situasjonen siden 1989. Russiske styrker og materiell plasseres ut på grensen til Ukraina mens Putin krever at landet aldri blir medlem av Nato.
  • Kjersti Nipen
    Journalist
  • Olav Olsen
    Fotograf
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Den kommende uken blir avgjørende for den spente konflikten ved Ukrainas grense. Statsminister Jonas Gahr Støre sier det er en alvorlig inngang på 2022 at vi nå er i en situasjon der en ikke kan utelukke militær konflikt i Europa.

– Nå er det en tilspisset situasjon, med over 100.000 russiske soldater og tungt utstyr på flere fronter rundt Ukraina. Det gir korte varslingstider. Vi kan ikke utelukke at det ender med en militær konflikt. Det er alvorlig for hele Europa, også Norge, sier Støre.

Ukrainerne frykter invasjon. Russland, på sin side, påstår at Vesten driver skremselspropaganda.

– Ukraina er ikke et Nato-land, og en militær konflikt mellom Russland og Ukraina vil ikke nødvendigvis bety militær konflikt med Nato. Men det vil være svært alvorlig om vi på ny skulle få et brudd på folkeretten, slik vi så i 2014, sier Støre med henvisning til Russlands annektering av den ukrainske Krim-halvøya i 2014.

Statsministeren mener det hviler et tungt ansvar på russisk side.

– Jeg vil advare mot å komme i en situasjon der Europas sikkerhetsstruktur skal endres gjennom våpendiplomati og militært press.

Jonas Gahr Støre har tett dialog med nordiske kolleger om sikkerhetssituasjonen som følge av russisk opptrapping på den ukrainske grensen. – Vi har et særlig fokus på våre nordiske naboer.

Russland krever sikkerhetsgarantier

Bakgrunnen er at Russland før jul kom med en rekke krav om sikkerhetsgarantier fra USA og Nato. De krever blant annet at Nato ikke skal utvides østover.

Disse kravene har Nato-sjef Jens Stoltenberg blankt avvist: Han mener alle land må ha rett til å velge sin egen vei.

Kommende uke skal det være flere toppmøter om krisen. Mellom USA og Russland, og mellom Nato og Russland.

– Det er ikke på dagsordenen i dag at Ukraina skal bli medlem av Nato. Men det er et grunnleggende prinsipp at ethvert land velger sin sikkerhetsordning, sier Støre.

Han kaller kravet om at land i nærheten av Russlands grense ikke kan slutte seg til Nato, uakseptabelt.

– Særlig er det viktig for meg som norsk statsminister å si at våre nordiske naboer fortsatt må ha full anledning til å gjøre sine valg.

Sikkerhetssituasjonen er på dagsorden i møter og samtaler mellom Støre og statslederkolleger i Norden og Europa i disse dager.

– Norge har over de siste årene fått et nærmere samarbeid med Sverige og Finland om nordområdene. Det er tette bånd mellom de fem nordiske landene nå, også innen sikkerhets- og forsvarspolitikk. Vi har et felles ønske om enda nærmere kontakt, felles øvelser, og trening, i Norden, sier Støre.

Les også

– Faren for militær konflikt i Europa er reell

Følger nøye med på aktiviteten i nord

Russland har over tid hatt høyere militær aktivitet i nord, i luften, på sjøen og på land. Støre sier det ikke er noe som tyder på et endret mønster i denne aktiviteten de siste ukene.

– Men dette er noe vi følger veldig nøye med på, sier Støre

Han kaller Norge for Natos «øyne og ører» i nord, og strategien overfor Russland «high north, low tension».

– Vi har vært i fred med Russland i tusen år. Det er et naboskap som har vært forvaltet med klokskap gjennom mange år. Det skal fortsette.

– Økes beredskapen i nord som følge av denne situasjonen?

– Nei, vi har fra før høy beredskap til å følge med på situasjonen, men vi ønsker lav spenning, sier Støre.

Fasthet og forutsigbarhet har vært den norske linjen.

– Det betyr at våre naboer vet at Norge er Nato-medlem, og at våre allierte trener med oss i nord, sier Støre.

I februar skal en stor militærøvelse, Cold Response, pågå på normalt vis.

– Det vet Russland. Men i en situasjon med økt spenning i Europa, er det grunn til å følge særskilt med.

– Bør ha tydelig språk overfor Russland

Ved årsskiftet kritiserte Kai Eide, tidligere norsk Nato-ambassadør, Nato-leder Jens Stoltenbergs konfronterende retorikk overfor Russland.

– Hva mener du?

– Jeg mener at allierte må ha et veldig tydelig budskap. I en situasjon med kraftig militær oppbygging i Europa må det være samlende, klar tale og tydelig språk, sier Støre.

– Kan Russland lykkes i å skape splid i Nato gjennom denne konflikten?

– Jeg opplever nå at Nato er veldig samlet, sier Støre.

Han berømmer Biden-administrasjon i USA for å opptre lyttende overfor europeiske allierte.

– Jeg forstår de landene i Europa som nå advarer om at dette ikke må bli en forhandling mellom to store land som tar avgjørelser over hodet på de mindre landene. Det kan ikke være avtaler om noen land, uten at de selv er til stede. Det har amerikanerne gitt klart uttrykk for at de er enige i. Hvert land skal ha sine rettigheter ivaretatt, sier Støre.

– Europa bør løse sine konflikter gjennom diplomati og politikk, sier Jonas Gahr Støre. Den tilspissede konflikten mellom Nato og Russland får konsekvenser også for Natos «øyne og ører» i nord, Norge. Men beredskapen i nord er ikke endret.

Kan ha en dialog om russiske krav

Onsdag har Stoltenberg invitert Russland til et møte i det formelle kontaktorganet Nato-Russland-rådet.

Støre påpeker at flere av Putins krav til Nato har formuleringer som peker på en skepsis mot utplassering av våpen og rakettsystemer nær Russland.

– Det er viktige temaer jeg mener Nato kan sette seg ned og diskutere med Russland, sier statsministeren.

Han poengterer at en nedrustning må være gjensidig.

– Det må skje med en politisk inngang, ikke militær. Det er ikke akseptabelt å drive forhandlinger med geværmunningen pekende mot deg.

– Hvor stor vil du si faren for krig er?

– Såpass at den må tas på fullt alvor. Det er en russisk posisjonering som er ment å gi signal om at en militær konflikt er mulig. Det farlige er at du får en situasjon med korte varslingstider. Misforståelser kan skape situasjoner som er alvorlige.

– Kan dialogen med Russland i nord fortsette om dette eskalerer til militær konflikt?

– Det blir alltid alvorlige utslag når det kommer militære konflikter. Men du velger ikke din geografi. Norge er nabo med Russland. Og i Norden bør naboer snakke sammen. Jeg mener det er en dårlig linje å protestere på andres adferd ved å slutte å snakke med dem. Tvert imot, det er da du trenger kanalene og dialogen.

Støre har beskrevet situasjonen akkurat nå som den mest alvorlige siden den kalde krigen. Håpet er at møtene kommende uke blir starten på forhandlinger som tar spenningsnivået ned.

– Uten at disse samtalene trekker hvert lands integritet i tvil.

Frykten er at det eskalerer mot enda hardere militært press ved grensene. Eller at Russland invaderer Ukraina.

– Det er jo det vi frykter og må advare Russland kraftig imot. Militær invasjon er krig. Krig bør ikke være et verktøy i dagens Europa.

Les også

  1. – Faren for militær konflikt i Europa er reell

  2. Det handler om Europas fremtid, men Russland vil kun snakke med disse. En viktig aktør er parkert på sidelinjen

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Ukraina
  3. Russland
  4. Nato