Verden

Krisen rykker nærmere: Ingen enighet om å møtes igjen, men Nato holder døren åpen for videre dialog

BRUSSEL (Aftenposten): Forventningene var skyhøye. Fallhøyden enorm. Nato-sjef Jens Stoltenberg innrømmet at møtene ble akkurat så krevende som fryktet.

Jens Stoltenberg tok imot Aleksandr Grusjko, en av Russlands viseutenriksministre, til det viktige møtet i Nato-Russland-rådet onsdag formiddag.
  • Eirin Hurum
    Eirin Hurum
    Europa-korrespondent
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

– Det var ingen enkel diskusjon, men den var viktig. Vi hadde seriøse og veldig direkte samtaler, fortalte Jens Stoltenberg da han møtte pressen etter det viktige møtet i Nato-Russland-rådet onsdag ettermiddag.

Og han la til:

– Det er fortsatt stor uenighet mellom oss. Og jeg har ingen illusjoner om at det blir lett å bygge bro over motsetningene. Det positive er at vi satt ned ved samme bord.

Russerne tilbake i løven hule

Klokken 10 onsdag var russerne igjen på plass i Natos enorme hovedkvarter utenfor Brussel. Og ble ønsket velkommen av Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.

Her hadde de ikke vært siden sommeren 2019. Da stengte Russland ned delegasjonen i protest etter at Nato utviste det de mente var russiske agenter.

Og dermed ble det viktige kontaktorganet Nato-Russland rådet også lagt på is. Men nå hadde russerne sagt seg villige til å komme på en gjesteopptreden i rådet.

Onsdagens møte mellom Russland og Nato ble ansett som ett av de viktigste i denne ukens stormaktsdiplomati om Ukraina.

Fire høydramatiske timer

Fire timer senere var det hele over. Det var kraftig på overtid.

De siste dagene har Aftenposten snakket med flere Nato-diplomater som følger prosessen tett. Om forventninger til møtet og hva som vil være beste eller verste utfall.

Og det overraskende svaret var:

– Det beste som kan komme ut av møtet er at vi blir enige om å fortsette å snakke sammen. Det vil være en stor seier, sier en diplomatisk kilde i Nato.

De sentrale aktørene på onsdagens møte: USAs viseutenriksminister Wendy Sherman, Jens Stoltenberg, Aleksander Grusjko, en av Russlands viseutenriksministere og Aleksandr Fomin, en av Russlands viseforsvarsminister.

Men selv ikke det klarte de. Men det var ett scenario som ville vært verre:

Den største frykten var at russerne ville forlate bordet midt i møtet og returnerte til Moskva uten å gi noen signaler om veien videre.

Russerne i tenkeboksen

Til tross for at partene ikke ble enige om å møtes igjen, blir møtet likevel ikke ansett som full katastrofe.

Det er fordi både Russland og Nato uttrykte et behov for å gjenoppta dialogen og se om det er mulig å finne en vei videre.

– Vi har tilbudt Russland en serie møter, men Russland var ikke umiddelbart klare til å svare på invitasjonen. Men de avslo heller ikke. Russland vil komme tilbake med et svar, sa Nato-sjefen.

Det at russerne ikke fullstendig har avvist videre dialog, tas som en halv seier.

Hvorfor er dette en halv seier?

Fordi russerne tidligere har avvist alle forhandlinger og advart Nato mot å tro at alliansen kan trenere utviklingen ved å «snakke i evighet».

Kravene de satte frem før jul, om at Ukraina og Georgia aldri kan bli medlem av Nato og at Nato må trekke alle sine styrker ut av de østeuropeiske Nato-landene, var ultimate krav. De hadde ingenting å forhandle om, var budskapet.

Nå reiser russerne hjem til Moskva for å få Putins samtykke til å fortsette samtalene med Nato og USA.

– Vi må være forberedt på at Russland velger konfrontasjon, sa Jens Stoltenberg i Brussel onsdag.

Men Stoltenberg er også forberedt på at russerne da kan snu:

– Vi må også være forberedt på at Russland igjen velger konfrontasjon. Enhver bruk av makt mot Ukraina vil være et stort feilgrep som Russland i så fall må betale en høy pris for.

Ifølge Nato-sjefen vil alliansen i så fall vurdere å styrke sitt militære nærvær i landene øst i alliansen.

Veien videre

Spørsmålet nå er hvordan og hvor denne syltynne enigheten skal foregå. Og hvilke temaer det vil være mulig å snakke om?

Nothing about you, without you

Det som er helt klart er at det ikke kommer til å bli noen diskusjoner om prinsippene og Moskvas ultimate krav.

Dessuten er USA krystallklare på at de videre samtalene må skje med de relevante partene er i rommet. Utenriksminister Anthony Blinkens mantra har vært: Nothing about you, without you. Ingenting om deg, uten deg.

Det betyr at snakker man om europeisk sikkerhet, må EU være til stede. Snakker man om Ukraina, må Ukraina være til stede.

  • Enkelte har ment av Osse (Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa), hvor både Russland, EU og Ukraina møter, kan være et fora for videre samtaler.
  • Et annet alternativ som er nevnt, er det såkalte Normandie formatet, det diplomatiske samarbeidet som ble etablert under den væpnede konflikten i Donbass under Ukraina-krisen. Samarbeidet omfatter Tyskland, Frankrike, Russland og Ukraina.
USA og Russland møttes til samtaler i Genève tidligere i uken

Hva kan de egentlig snakke om?

– Det er en rekke ting som er helt uspiselige og umulig å diskutere. Men det er ting vi kan snakke med russerne om, sier Nato-kilder.

Det gjelder mer åpenhet om militær aktivitet mellom Nato og Russland. Det at de opplyser hverandre om øvelser, hvilke styrker som utplasseres hvor og andre tillitsskapende forhold. Slik kan man redusere risikoen for misforståelser og farlige situasjoner, særlig i luftrommet og til havs.

USAs viseutenriksminister Wendy Sherman.

USAs viseutenriksminister Wendy Sherman har vært mest konkret: Det kan være aktuelt å vurdere utplasseringene av våpen i landene i nærheten av Russlands grense og vurdere kompromisser i måten Nato øver på i nærheten av Russland.

Og kanskje det viktigste punktet: Etter møtene i Genève har Sherman foreslått å diskutere en fornyelse av rustningsavtalen om forbud mot mellomdistanseraketter med atomstridshoder (INF-avtalen).

Jens Stoltenberg trakk også frem balansert rustningskontroll som et område det er mulig å snakke med russerne om:

– Dette har vi lyktes med å diskutere med russerne før. Det kan være gjensidig reduksjon av konvensjonelle og kjernefysiske styrker. Det virker, det er tillitskapende og det reduserer faren for krig.

– Vi har ikke satt noen vilkår. Men en ting må være klart: Det vil ikke være aktuelt med formelle forhandlinger før Russland demper retorikken og reduserer spenningen på grensen til Ukraina, sa Stoltenberg.

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Russland
  3. Nato
  4. Ukraina
  5. USA