Verden

Aung San Suu Kyi dømt til ytterligere fire år i fengsel

Myanmars avsatte regjeringssjef, fredsprisvinner Aung San Suu Kyi, er dømt til ytterligere fire år i fengsel. En rekke tiltalepunkter gjenstår. «Politisk motivert humbug», sier FN-topp.

Myanmars avsatte regjeringssjef, fredsprisvinner Aung San Suu Kyi, er dømt til ytterligere fire år i fengsel. Hun er dømt for ulovlig import og besittelse av walkietalkier og for å ha brutt koronareglene.
  • NTB

Suu Kyi er funnet skyldig på to tiltalepunkter i saken der hun sto tiltalt for ulovlig import og besittelse av walkietalkier og på ett punkt i saken der hun anklages for brudd på koronareglene.

76 år gamle Suu Kyi, som i 1990 ble belønnet med den norske Raftoprisen og året etter med Nobels fredspris, ble i desember dømt til fengsel for oppvigleri og brudd på koronarestriksjoner.

Dommen var egentlig på fire års fengsel, men den ble omgjort til to års husarrest.

Det har vært omfattende protester og sammenstøt i Myanmar siden de militære grep makten i et kupp og satte Suu Kyi og andre ledere i partiet Nasjonalligaen for demokrati (NLD) i husarrest 1. februar i fjor.

En militærjunta har siden styrt med jernhånd og slått hardt ned på fredelige demonstrasjoner. Over 1300 mennesker er blitt drept og over 11.000 pågrepet siden da, ifølge lokale aktivister.

Flere tiltalepunkter

Militærjuntaens talsmann, generalmajor Zaw Min Tun, bekreftet mandag dommen mot Suu Kyi og sier at hun inntil videre vil bli holdt i husarrest mens retten tar stilling til de resterende tiltalepunktene.

Suu Kyi er også tiltalt for flere tilfeller av korrupsjon og brudd på loven om statshemmeligheter, og dersom hun blir funnet skyldig i alle de elleve tiltalepunktene, kan den endelige dommen lyde på over 100 års fengsel.

Hun og flere andre NLD-ledere er også tiltalt for valgfusk. En av NLD-lederne er alt dømt til 75 års fengsel, mens flere andre har gått i dekning.

Dommen hun fikk i desember, ble fordømt internasjonalt og utløste nye protester i Myanmar. Det var militærjuntaens leder Min Aung Hlaing som omgjorde denne til husarrest.

Kraftig fordømmelse

Suu Kyis tilhengere og uavhengige observatører mener tiltalen mot Suu Kyi er et forsøk fra militærjuntaen på å legitimere sin egen maktovertagelse og hindre at hun noensinne kommer tilbake til politikken.

Amnesty International kaller rettsprosessen mot Suu Kyi «farseaktig», og USAs utenriksminister Antony Blinken betegnet dommen i desember som «et ytterligere angrep mot demokrati og rettferdighet» i Myanmar.

FNs høykommissær for menneskerettigheter Michelle Bachelet kaller rettssaken «politisk motivert humbug» og krever at Aung San Suu Kyi må løslates.

EU har også reagert sterkt og kaller rettsprosessen et ytterligere brudd på menneskerettighetene fra de militære kuppmakernes side.

Ser på henne som trussel

– General Min Aung Hlaing og juntaen ser åpenbart på henne som en trussel som må nøytraliseres for godt, sier Phil Robertson i Human Rights Watch i en kommentar til mandagens dom.

Han kaller rettsprosessen mot Suu Kyi for «et sirkus av hemmelige rettsmøter og falske anklager», som stadig vokser.

– Aung San Suu Kyi har nok en gang blitt et symbol på hva som skjer i landet og er tilbake i rollen som politisk gissel, holdt av militære som for enhver pris vil beholde makten gjennom skremsler og voldsbruk, sier han.

– Heldigvis, både for henne og Myanmars fremtid, så har den myanmarske folkebevegelsen nå vokst til noe langt mer enn en kvinne og et parti, sier Robertson.

I desember ble over 30 mennesker massakrert i Kayah i Myanmar av det som vitner fortalte at var regjeringssoldater.

Skremselstaktikk

Manny Maung i Human Rights Watch tror mandagens dom vil resultere i nye demonstrasjoner mot militærjuntaen i landet.

– Kunngjøringen av den forrige dommen resulterte i en av de mest aktive dagene i sosiale medier noensinne i Myanmar og gjorde innbyggerne svært sinte, sier hun.

– For de militære er dette skremselstaktikk, men det fører bare til mer sinne i befolkningen, tror Maung.

Journalister fikk ikke være til stede under rettssaken mot Suu Kyi, og forsvarerne hennes har forbud mot å snakke med mediene.

Nektes kontakt

Suu Kyi har tidligere sittet over 15 år i husarrest i familiens gamle hus ved bredden av Inya-sjøen i landets største by Yangon. Det er ikke kjent hvor hun i dag sitter i husarrest ettersom hun nektes å kommunisere med omverdenen.

Militærjuntaen har også nektet spesialutsendingen fra Den sørøstasiatiske samarbeidsorganisasjonen (Asean) adgang til henne, noe som førte til at juntaleder Min Aung Hlaing ble erklært uønsket på toppmøtet i oktober.

Kambodsjas statsminister Hun Sen, som holder formannsposten i Asean i år, fikk heller ikke besøke Suu Kyi da han som første statsleder etter kuppet besøkte Myanmar i forrige uke.

Min Aung Hlaing er Myanmars militære leder. Han har slått hardt ned på demonstrantene som krever frihet og demokrati i landet.

Tafatt sikkerhetsråd

Norge har de siste månedene presset på for å få FNs sikkerhetsråd til å diskutere utviklingen i Myanmar, men har ikke lykkes. Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) mener Sikkerhetsrådet har sviktet.

– For både Etiopia/Tigray og Myanmar må vi dessverre kunne si at Sikkerhetsrådet har sviktet. Sviktet i å forebygge og sviktet i å respondere på en måte som kunne forhindret alvorlige menneskerettighetsbrudd og spart store sivile tap og lidelser, sa hun nylig.

Ifølge Huitfeldt har Norge presset på for å få til hastemøter og uttalelser.

– Dessverre har ikke responsen eller uttalelsene vært like sterke som vi skulle ha ønsket. Vi skulle gjerne sett at det var støtte blant rådets medlemmer til å ta i bruk flere virkemidler, slik FN-pakten foreskriver, sa hun i forrige uke.

Les også

  1. Myanmars avsatte leder Aung San Suu Kyi dømt til fire års fengsel

  2. Nye massakrer i Myanmar

  3. Soldater anklages for å ha massakrert over 30 sivile i Myanmar – Redd Barna-ansatte savnet

Les mer om

  1. Aung San Suu Kyi
  2. Myanmar