Verden

Hvilke steder er trygge? Da Tatiana rømte fra bombene, angrep russerne igjen.

DERHATSJI, UKRAINA (Aftenposten): Slaget om Kharkiv er over. Men ute i forstedene fortsetter blodige kamper.

  • Gina Grieg Riisnæs
    Korrespondent i Øst-Europa

Risikoen er liten, men aldri null, for at du er i tre hus som i løpet av ett døgn blir ødelagt av krigen i Ukraina.

Forrige torsdag satt ambulansearbeider Tatiana Krohov på kontoret da sykehuset ved siden av henne ble angrepet. Bygningen ristet. Vinduene blåste inn. Men hun og kollegene hadde ikke tid til å ta innover seg det som hadde skjedd. De måtte rømme. Med én gang!

De flyktet til et bolighus i landsbyen Derhatsji, som også var angrepet. Et eldre ektepar hadde ikke klart å komme seg vekk. Da ambulansen nådde frem, var kona allerede brent i hjel. Mannen fikk bena sprengt vekk. Kort tid etter døde han på sykehuset.

– Det var grusomt, forteller Krohov om synet som møtte henne.

Den kvelden kunne hun ikke dra tilbake til kontoret hun vanligvis bor på. Skadene fra eksplosjonen samme morgen var for stor. Krohov dro derfor til landsbyens kulturhus. I byggets bomberom var det sikkert trygt, tenkte hun. Få timer senere våknet hun av at døren smalt inn i henne. Kulturhuset var under angrep.

– Det er vanskeligere. De bomber mer.

Landsbyen Derhatsji ligger i utkanten av Kharkiv. Da Russland invaderte Ukraina, var storbyen Kharkiv et av de første målene. Landets nest største by ligger kun 37 kilometer fra den russiske grensen. Fra dag én ble byen bombet.

I starten av mars nådde russiske soldater byen. Det forteller Oleh Supereka. Før invasjonen startet, var han fotograf. Nakenportretter var hans spesialitet. Nå er han assistenten til lederen for Kraken, en divisjon underlagt Azov-regimentet. Krakens soldater har fått deler av æren for at russerne er drevet ut av Kharkiv.

Til daglig er Oleh Supereka fotograf. Etter Russlands invasjon av Ukraina, har han vært en del av krigen.

– I begynnelsen av krigen kom russiske soldater i kolonner av kjøretøyer. De følte virkelig at de kom til å bli møtt med blomster, forteller Supereka.

– Disse kolonnene ble totalt ødelagt.

Likevel nådde de russiske styrkene midten av byen. Like i utkanten av sentrum. Der var de i kun to dager før de ble drevet ut, nord for byen. Der sto soldatene i to måneder. I løpet av den perioden var Kharkiv vel innenfor rekkevidde for russisk artilleri. Hundrevis av sivile ble drept av bombene som nådde byen.

Derfor var det en stor seier da russiske styrker trakk seg tilbake i slutten av april.

13. mai skrev tenketanken Institute for the Study of War (ISW) at Ukraina ser ut til å ha vunnet slaget om Kharkiv. Men det betyr ikke at kampene er over. Snarere tvert imot. De russiske styrkene kjemper fremdeles i landsbyene lenger nord for byen. Også i deler av Derhatsji, ifølge landsbyens borgermester.

Hva som skjer i de okkuperte delene, kommer vi tilbake til.

Russiske soldater er drevet ut av Kharkiv by, men røykskyene fra utgående og innkommende missiler er fremdeles synlig i utkanten av byen.

Men aller først: Hvordan går det med slagene nord for Kharkiv?

Supereka har ett ord for å beskrive kampene som raser der:

– Varmt.

Soldater bruker gjerne ordet når kamper er intense. Men da Supereka og ukrainske styrker først begynte å presse russerne nordover, kjempet de ikke hardt tilbake, forklarer han. Det endret seg da de kom nærmere Russland.

– Da det var litt avstand til den russiske grensen, fikk vi en følelse av at de ikke får lov til å krysse grensen.

Fra posisjonene de russiske soldatene har nå, er landsbyer i utkanten av Kharkiv vel innenfor rekkevidde. De siste par dagene har russiske styrker trappet opp i disse områdene. På torsdag ble en 64 år gammel innbygger i Tsurkuny, like nordøst for Kharkiv, drept i angrepene. Det skriver lokale myndigheter på sine Telegram-kanaler. I Derhatsji og nabolandsbyene begynte private hjem og biler å brenne som følge av angrep.

Supereka forteller at de russiske soldatene kjemper mot å bli presset så langt tilbake av ukrainske styrker at de må krysse grensen tilbake til Russland.

(Artikkelen fortsetter under kartet)

Slik står slaget om øst-Ukraina

Ifølge ISW vil de russiske styrkene trolig trekke seg helt ut av Kharkiv bys rekkevidde. Men de prøver å sikre sine kommunikasjonslinjer ved den ukrainske grenselandsbyen Vovtsjansk. Og de gir seg ikke uten kamp.

– Klarer de nå å holde posisjonene de har ved grensen?

– De presses tilbake dag for dag. Men de kjemper tilbake. Det er vanskeligere. De bomber mer. De bomber frigjorte landsbyer og ukrainske posisjoner. Men prosessen går fremover.

Til tross for fremgang og vestlige militære analyser som fastslår at slaget om Kharkiv er vunnet, er det lite fred å få for dem som bor der.

For farlig for ambulansen

Da ambulansearbeideren Tatiana Krohov våknet av at kjellerdøren smalt inn i henne, var det bare én ting å gjøre: Komme seg ut fra vrakrestene.

– Jeg hadde ikke tid til å tenke på hva som skjedde, forteller hun.

– Vi spurte hverandre, er dere i live?

De tre andre som var i rommet, svarte ja. Så gravde de seg ut av bygningen.

Nå er Krohov tilbake på jobb på det lille sykehuset i Derhatsji. Ambulansen hun jobber i, har ansvar for å behandle sårede ukrainske soldater og kjøre dem tilbake til Kharkiv.

Militæret frakter dem hit selv. Det er for farlig for ambulansene å kjøre til fronten og gjøre det. Soldatenes sår gir et innblikk i kampene som raser.

– Soldatene har veldig forskjellige skader. I brystet. I hodet. Fra kuler og granatsplinter. Hovedsakelig granatsplinter.

Skadene kommer fra artilleriet både ukrainske og russiske styrker skyter mot hverandre i forsøk på å vinne tilbake landområder. Forrige uke kom Krohov farlig nær å bli skadet selv.

Fire dager etter at kulturhuset i Derhatsji ble bombet, pågår fortsatt brannmennenes slukningsarbeid.

Brant i fire dager

Fire dager etter at kulturhuset ble bombet, brenner bygget fremdeles. Brannmannskapets vannslanger er ikke nok til å kvele flammene. Nå river de ned bygget bit for bit. Håpet er at støvet og mursteinen vil slukke det siste av brannen.

Borgermester i Derhatsji, Vyacheslav Zadorenko, følger med på arbeidet fra sidelinjen. Brannen er kun én av mange bekymringer han har.

Derhatsji består av syv mindre landsbyer. Fire av dem er fremdeles under russisk okkupasjon, ifølge borgermesteren. Derfor har han ikke oversikt over hvor mange innbyggere som er drept.

– Så langt vet vi at rundt 100 mennesker er drept. 1500 er såret, sier han.

Men borgermesteren har flere grunner til å tro at tallet er høyere.

Historier om voldtekt og tortur

Zadorenko snakker daglig med de sivile som fremdeles bor i Derhatsjis okkuperte bosettinger. Han prøver å evakuere så mange som mulig.

– Vi tar våre egne biler og henter folk ut, forteller han.

Arbeidet blir stadig vanskeligere. Før kunne de som ville evakuere, flykte ut selv. Men nå er store områder rundt landsbyene minelagt. Å reise ut selv, er et sjansespill.

To familier ble sprengt på minene da de forsøkte å rømme, forteller Zadorenko. Nå tar færre sjansen på å dra.

Hva forteller de som er igjen, om livet under russisk okkupasjon?

– De sier at russerne voldtar jenter, kvinner. Det er mange slike tilfeller. De river av neglene deres. De torturer menn. De blåser byggskum opp i rumpa på dem.

Det blir borgermesteren fortalt av dem som fremdeles bor i de okkuperte landsbyene.

Aftenposten har ikke sett dokumentasjon for at ukrainere i dette området er blitt utsatt for tortur med for eksempel byggeskum. Men historiene vi blir fortalt, stemmer overens med det menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch har dokumentert. Onsdag la de frem en rapport som slår fast at russiske styrker nordøst i Ukraina gjorde seg skyldig i tortur, likvideringer og andre grove overgrep i februar og mars.

Når innbyggerne i de russisk-okkuperte områdene kan, klatrer de opp på en ås hvor de har nett. Derfra kan de også se kampene som raser, ifølge Zadorenko.

– Nå går de opp for å se om det er våre styrker som kommer for å frigjøre dem.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    VERDEN
    Publisert:

    Han har fått ansvaret for «unge mennesker som menstruerer» i Skottland: «Føles som en spøk»

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5