Situasjonen i Mariupol: – Det er en dødsfelle

Norske hjelpeorganisasjoner kaller beleiringen av Mariupol for en ekstremt farlig situasjon og frykter utbrudd av epidemier. Lokale myndigheter melder om tusenvis av døde sivile.

– Rapportene vi får inn er hjerteskjærende, for å si det forsiktig, sier Torben Bjørke-Henriksen. Han er seniorrådgiver i Norges Røde Kors og forteller om beleiringen av Mariupol.

I snart to uker har befolkningen i den ukrainske havnebyen vært innesperret og har gjemt seg for russiske artilleri- og luftangrep. Byen, som har nesten en halv million innbyggere, har hverken strøm eller varme. De lider under mangel på mat, drikkevann, medisiner og medisinsk utstyr.

Minst 2187 sivile skal være drept, ifølge en uttalelse fra Mariupols byråd onsdag. Men ingen har full oversikt, for det er for farlig å samle og telle de døde. En rådgiver for ordføreren i byen sa i et intervju med den canadiske avisen The Globe and Mail lørdag at så mange som 10.000 har mistet livet.

Byen er fullstendig avskåret fra omverdenen, og det er umulig å få sikker informasjon om situasjonen i Mariupol. Noe vet vi likevel: Øyenvitner forteller om forferdelige lidelser.

– Det er mange døde i gatene. Ingen gravlegger dem, sier 29 år gamle Yulia til AFP.

Hun jobber som lærer i Mariupol, men har nå klart å flykte fra byen. Et familiemedlem av henne er fremdeles i byen, og forteller at angrepene ikke tar slutt.

– En dødsfelle

Mariupol er en strategisk viktig havneby ved Azovhavet, mellom Russland og den russiskokkuperte Krim-halvøya.

Russiske styrker har rykket inn mot byen både fra øst og vest. Russland må erobre byen for å få kontroll over en landbro mellom russiske området i øst og russiskkontrollerte området i vest.

Lørdag formiddag meldte AFP at en moské der 80 sivile oppholdt seg, er truffet av artilleriild.

Søndag morgen la generalstaben i det ukrainske militæret ut en rapport på Facebook der det står at prorussiske separatister ved hjelp av russiske styrker har rykket fram i den østlige utkanten av byen.

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen har overfor Aftenposten forklart at beleiring og beskytning av byer er en kjent russisk strategi.

– Ved beleiring av byer – slik vi nå ser i Mariupol – blir effekten nærmest umiddelbar og vi får en ekstremt farlig situasjon, sier Torben Bjørke-Henriksen i Røde Kors.

– Det er en dødsfelle, legger han til.

I ferd med å gå tomme for mat og vann

Flere forsøk fra ukrainske myndigheters side på å frakte humanitær hjelp til byen har mislyktes. Byen er fullstendig omringet av russiske styrker som fortsetter å bombardere byen, inkludert sivile mål.

– Folk har hatt det vanskelig i tolv dager. Det er ikke strøm, vann eller oppvarming i byen. Det er nesten ikke mobildekning. De siste reservene av mat og vann er i ferd med å brukes opp, sier byrådet.

Tidligere søndag sa president Volodymyr Zelenskyj at en kolonne med forsyninger befant seg bare to timer fra byen

Nyhetsbyrået AP har en fotograf i byen, og det er grundig dokumentert hvordan sivile mål som boligblokker, hus, skoler og sykehus er blitt bombet og beskutt. Skadene er enorme, og satellittbilder viser hvordan deler av byen er preget av våpenbruken.

Disse bildene viser hvordan et kjøpesenter og andre kommersielle bygninger er ødelagt av bombingen.

Andre bilder viser hvordan et boligområde er delvis rasert:

Akutt medisinmangel

Norske Røde Kors holdes oppdatert fra internasjonale kolleger som er i byen via satellittelefon. Men de siste dagene er det blitt stadig vanskeligere å holde kontakten, ifølge Torben Bjørke-Henriksen.

– Det siste jeg hørte før helgen, var at det fortsatt var mulig å få tak i mat enkelte steder, men at mangelen på medisiner begynner å bli akutt, sier han.

– Det er også iskaldt i disse betongkjellerne der folk gjemmer seg. Mange sliter med å holde varmen. Folk som er ellers friske, kan nok holde ut en viss tid. Men for alle de som er syke, er det nå kritisk å få i gang evakuering. Men befolkningen kommer seg ingen vei.

Selv kom Bjørke-Henriksen hjem fra Romania denne uken, der han har tatt imot flyktninger på den ukrainske grensen for Røde Kors.

– Alle som nå er på flukt har det fryktelig vanskelig og lurer på hvor i all verden de skal gjøre av seg. Ingen vet opp ned på noen ting, sier han.

Frykter utbrudd av epidemier

Tidligere denne uken kom meldinger om at arbeidere i Mariupol må gravlegge døde sivile og soldater i en massegrav fordi det ikke var tid til å gravlegge hver enkelt.

Stephen Cornish, som er leder av Leger Uten Grenser i Sveits og en av dem som har ansvaret for organisasjonens arbeid i Ukraina, kalte situasjonen desperat og farlig nær en «ufattelig tragedie».

Lindis Hurum, generalsekretær for Leger Uten Grenser i Norge, sier det som nå skjer i Mariupol er ekstremt fortvilende. Organisasjonen har fortsatt flere av sine ukrainske ansatte i Mariupol.

– Vi snakker om en by på størrelse med Oslo, der befolkningen hverken kommer seg ut av Mariupol eller ut av sitt eget hjem. De som blir syke, kommer seg heller ikke til sykehus. Da tenker jeg ikke bare på de som skades i krigen, men også alle andre helseproblemer som fort blir livstruende uten behandling.

En reporter fra det amerikanske nyhetsbyrået Associated Press var sammen med en gruppe helsearbeider som ble beskutt av snikskyttere lørdag. Videoen han tok viste også helsearbeideren Anastasia Erashova, som hadde blitt skutt i hoften. Et av barna hennes hadde blitt drept i bombingen.

– Vi dro til broren min alle sammen. Kvinner og barn gikk i kjelleren da granater traff bygningen. Vi ble fanget i kjelleren, og to barn døde. Ingen kunne redde dem, sa hun.

– Jeg vet ikke hvor vi skal dra. Hvem vil hente barna våre? Hvem?

Leger Uten Grenser frykter nå at stadig dårligere sanitærforhold vil føre til utbrudd av epidemier.

– Mariupol hadde et kolera-utbrudd så sent som i 2011. Så vi vet at bakterien finnes i denne regionen. Så langt er det ikke tegn på noe nytt utbrudd, men vi forbereder oss på alle mulige scenarioer, sier Hurum.

– Epidemier oppstår gjerne der det ikke er tilgang på rent vann og befolkningen er tett på hverandre under uhygieniske forhold. Og som i enhver krig, blir forholdene verre jo lenger det varer.

Generalsekretæren er også bekymret for mangelen på medisinsk utstyr, og sier at de ukrainske kollegenes arbeidsforhold er svært krevende.

– Å jobbe under en så aktiv og intens konflikt i en så stor by under beleiring, er noe av det vanskeligste vi kan gjøre. Og klokken tikker. Nå haster det virkelig å få fraktet inn utstyr til akuttkirurgi og medisiner til kronisk syke, og sørge for at alle sivile trygt kan forlate byen når de ønsker det, sier Hurum.

– Hun skal hete Veronika

Blant alle de grusomme nyhetene fra Mariupol, kommer også lyspunker. Det skjedde fredag, da Ukrainas FN-ambassadør Serhij Kyslytsia kunne fortelle FNs sikkerhetsråd at Marianna Vysjemirska hadde født en frisk jente.

Kvinnen ble evakuert fra ruinene, etter at Russland hadde bombet sykehuset hun lå på. Det skjedde på onsdag. Bildene av at den skadede Vysjemirska, høygravid og blodig, fikk stor oppmerksomhet. Fredag kveld kunne ambassadøren fortelle at fødselen likevel hadde gått bra.

– La meg dele noen gode nyheter med dere. Mariana har født en datter, hun skal hete Veronika, sa ambassadør Kyslytsya til Sikkerhetsrådet.