EUs toppsjef har talt: I år går det meget bedre. Men to ting ødelegger festen.

BRUSSEL (Aftenposten): Det har vært et av de mørkeste årene i EUs historie. Koronapandemien lammet hele Europa økonomisk, politisk og menneskelig.

I USA er presidentens såkalte «State of the Union» årets viktigste tale. Onsdag morgen holdt Ursula von der Leyen den europeiske versjonen, om Europas tilstand akkurat nå og de viktigste prioriteringene fremover.

Det føltes som en evighet siden fjorårets tale. Da var Europa et helt annet sted, pandemien herjet, vaksiner manglet, og EU fikk knallhardt kritikk for ikke klare å samarbeide og koordinere vaksineproduksjon og distribusjon. I en tale som var langt mer optimistisk enn fjorårets, er det likevel to ting om plager EU-kommisjonens leder:

1. Sinkene kan torpedere

Det er nå nok vaksinedoser i Europa. Målet om å vaksinene 70 prosent av alle voksne er oppnådd. Men på grunn av den nye og mer smittsomme delta-varianten, er ikke 70 prosent lenger tilstrekkelig.

Dessuten: Vaksineringsprosenten mellom EU-landene varierer helt enormt. Mens bare 20 prosent av befolkningen i Bulgaria er vaksinert, er 90 prosent vaksinert i Malta.

I fjor lovet von der Leyen å opprette en ny helseunion, European Health Emergency Response Authority, som svar på den dårlige koordineringen på EU-nivå. Den er fortsatt ikke oppe og står, men 50 milliarder euro er investert.

Ursula von der Leyen er bekymret:

– La oss nå ikke stupe inn i en ny pandemi: en pandemi av uvaksinerte, sa hun fra talerstolen i Strasbourg.

2. Handlingslammet om ny migrasjonskrise

Etter Afghanistans fall og Talibans maktovertagelse er en ny migrantkrise, lik den i 2015, det som bekymrer EU aller mest. Og det med god grunn.

Mens mange EU-land i 2015 ønsket migrantene velkommen til Europa, er tonen nå avvisende. Migrantene må hjelpes i nabolandene rundt Afghanistan og ikke i Europa, heter det.

I fjor ble EU-landene endelig enige om en felles asylpakt. Etter en årelang krangel om omfordeling av migranter i Europa skulle den nye asylpakten ta vekk noe av presset på de største mottagerlandene. Da spesielt Italia, Hellas og Spania. Men lite er gjort, og mange EU-land nekter å bidra, som de sentraleuropeiske landene med Ungarn i spissen.

– Fortsatt fungerer den ikke etter hensikten, og fremdriften er smertefullt langsom, sa von der Leyen.

EU skal vise mer forsvarsmuskler

Von der Leyen, tidligere forsvarsminister i Tyskland, fulgte også opp kritikken som er kommet mot Europa, etter Natos kaotiske utmarsj fra Afghanistan.

Macron og andre europeiske ledere har lenge ment at Europa må styrke sin «strategiske autonomi». Det vil si at europeerne må redusere avhengigheten av USA og styrke egen forsvarsevne.

– Det er på tide at Europa tar steget opp til neste nivå, sa hun.

Frankrike har formannskapet i EU første halvår 2022, og von der Leyen varslet et felles forsvarstoppmøte med bare europeiske land.

Hyller europeisk ungdom

EUs toppsjef hyllet og takket også Europas ungdommer, som hun mener har ofret mye dette koronaåret.

Von der Leyen vil gjøre 2022 til det hun kalte «The Year of the Europan Youth» – et ungdommens år.

Hun lansere også et nytt arbeidstreningsprogram etter modell fra det populære studentutvekslingsprogrammet Erasmus.

Det nye programmet – Alma – skal tilby ungdom jobberfaring i andre europeiske land enn deres eget.

– Alma skal gi alle sjansen til å jobbe en periode i andre medlemsland, sa hun.

Milliardene rulles ut

Og kanskje den største lettelsen: Milliardene som nå skal strøs utover Europa for å få hjulene i gang igjen, er på vei.

«Next Generation EU» er navnet på den enorme gjenreisningspakken. 750 milliarder euro skal fordeles og brukes til å skape ny vekst i et kriserammet Europa.

Planen ble spikret allerede i fjor vår, men først nå frigis pengene. For pengene kan ikke brukes blindt. Prosjektene må være grønne, fremtidsrettede og innovative. «Grønn og digital omstilling» har vært to sentrale krav.