Beveget Nato-sjef ber om mer Ukraina-støtte

Prisen på bensin, mat og elektrisitet har økt kraftig etter Russlands angrep på Ukraina. Jens Stoltenberg ber europeere slutte å klage. Nato-sjefen mener at hvis vi ikke betaler mer for å støtte Ukraina nå, så blir prisen mye høyere senere.

Jens Stoltenbergs tale er tatt godt imot i Vesten.

Vi advarer om sterke bilder i denne saken.

– Prisen vi betaler som EU, som Nato, er prisen vi kan måle i valuta, i penger. Prisen de betaler, måles i tapte liv hver dag. Så vi bør slutte å klage, stille opp og gi støtte.

Det var den klare beskjeden da en beveget Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg talte i EU-parlamentet 13. juli. Der omtalte han støtte til Ukraina som en sak om moralske verdier.

– Dette er en suveren europeisk stat med over 40 millioner innbyggere som blir brutalt angrepet av en stormakt, Russland, minnet han om.

Tusenvis av sivile drept

Det er i disse dager snart fem måneder siden Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina. Siden februar er tusenvis av sivile drept, og hele byer er utslettet av den russiske krigsmaskinen.

Ukraina har gjentatt ganger bedt om mer tunge våpen for å kjempe mot russerne, som er tallmessig overlegne det ukrainske forsvaret.

Fire år gamle Liza var blant de 23 drepte da Russland angrep den ukrainske byer Vinnytsia med raketter i forrige uke. Byen ligger hundrevis av kilometer fra frontlinjen. Fireåringen ble gravlagt søndag.

Det er ukjent hvor mange ukrainske soldater som er drept, men i juni meldte ukrainske myndigheter at de mistet opptil 200 soldater hver dag.

Mange europeiske land har bidratt med både penger, våpen og utstyr, men behovet er fremdeles stort.

Deler av talen går nå sin seiersgang på Twitter. Den er blant annet delt av Det europeiske folkepartiets gruppe. Det er en politisk gruppe i Europaparlamentet med nesten 200 medlemmer.

Talen ble før helgen også lagt ut på Natos sider.

Bare på Twitter-kontoen til denne gruppen har talen fått nesten 11.000 likerklikk.

Les også

Stoltenberg: Ukraina-krigen kan vare i flere år

Klar tale fra Stoltenberg

I talen, som ble holdt på engelsk, kommer Stoltenberg med en kraftig beskjed til europeere om hva konsekvensene for å ikke reagere mot Russland kan bli.

– Derfor må du betale: betale for støtten, betale for den humanitære hjelpen, betale konsekvensene av de økonomiske sanksjonene, fordi alternativet er å betale en mye høyere pris senere, sa Stoltenberg.

Han la til at hvis «Ukraina taper dette, er det en fare for oss. Det vil gjøre Europa enda mer sårbart for russisk aggresjon».

Han viste blant annet til annekteringen av ukrainske Krym i 2014 og Russlands angrep på Georgia i 2008. Vestlige land er blitt kritisert for å reagere for svakt på Russlands brudd på folkeretten.

Stoltenberg viste til at dette skaper et inntrykk i Moskva av at Russland kan bruke makt for å få viljen sin.

– Hvis vi ikke reagerer på det, og etter det vi har sett skje i Butsja og andre steder, krenker det min forståelse av hva som er anstendig oppførsel overfor naboer og venner i Ukraina, var den klare beskjeden fra Norges tidligere statsminister.

Drepte sivile bæres bort fra stedene der de ble skutt og drept i Butsja. Bildet er tatt i april.

I april ble det funnet mange drepte sivile i Kyiv-forstaden Butsja. Det skjedde etter at russiske styrker ble presset ut av området.

Ukrainske myndigheter etterforsker nå tusenvis av angivelige russiske krigsforbrytelser.

Les også

Aftenposten mener: Hurra for nye medlemmer i Nato

Får ros

Stoltenberg har i ettertid høstet mye ros for talen. En av dem som har tvitret om talen, er John Chipman. Han er leder i Det internasjonale institutt for strategiske studier (IISS) i London.

«En norsk NATO-generalsekretær, i likhet med sine kolleger fra Nord-Europa, snakker presist om trusselen. Vesteuropeere må akseptere at det geopolitiske tyngdepunktet i Europa flytter seg mot øst og nord», skriver han.

Fabrizio Tassinari er daglig leder i forskningsinstitutt School of Transnational Governance. Det er etablert av EUs medlemsland.

«Prisen vi betaler, er målt i valuta. Prisen de betaler, er målt i tapte liv hver dag. Så vi bør slutte å klage og stå opp og gi støtte», skriver han på Twitter.

Tore Wig, professor i statsvitenskap, skriver at «det her er så krystallklart av Jens Stoltenberg om Ukraina. Det bør gå på repeat hver gang krigen forsvinner fra mediene, eller vi klager og krangler om konsekvensene av sanksjoner».

Les også

Blir det rasjonering på strømmen, er det en enorm energipolitisk skandale

Vil gi Ukraina mer norsk våpenstøtte

Tom Røseth er leder for Ukraina-programmet ved Forsvarets høgskole. Sammen med forsker Tobias Sæther ved samme program har han skrevet en kronikk i Aftenposten der de tar orde for å trappe opp våpenstøtten til Ukraina.

«Norge har støttet humanitært og med økonomisk bistand. Men det som teller for å hindre russisk militær fremgang, er våpenstøtten», skriver de to.

Norge har allerede sendt tunge artillerikanoner som Ukraina skal bruke til å angripe russiske okkupasjonsstyrker. Her er de fotografert i bruk i juni

Også de advarer mot konsekvenser over tid hvis ikke Vesten gjør mer for å støtte Ukraina i dag.

«De langsiktige konsekvensene av begrenset våpenstøtte er katastrofale. Det vil gi Russland en større bit av ukrainsk territorium og gjøre frigjøring av okkuperte territorier urealistisk. Dette skaper rom for ny lidelse i Ukraina, eventuelt også andre land, som Moldova og Georgia. I tillegg vil det gi varig politisk ustabilitet i Europa.»