Verden

Bertha von Suttner var den aller første. Hun har fått følge av ganske få kvinnelige fredsprisvinnere.

Tilsammen har 107 personer fått den store æren. Bare 17 av dem er kvinner. Her er Nobels fredspris forklart i tall og grafer.

Østerrikske Bertha von Suttner vant fredsprisen i 1905.
  • Sean Meling Murray
    Sean Meling Murray
    Redaksjonell utvikler

Rekordmange er nominert til Nobels fredspris i år – 234 personer og 95 organisasjoner, ifølge NTB. Én av favorittene er den hviterussiske opposisjonslederen Svetlana Tikhanovskaja.

Skulle hun vinne prisen, blir hun medlem av en eksklusiv klubb. Av de 107 personene som har vunnet fredsprisen, er bare 17 kvinner.

Les også

Hun leder kampen mot Europas siste diktator. Men hva er det hun egentlig vil?

Den første var den østerrikske forfatteren og fredspionéren Bertha von Suttner. Hun fikk prisen i 1905, som andre kvinnelige vinner i Nobel-historien. Marie Curie ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1903.

– Von Suttner var umulig å komme forbi. Hun var den store fredsapostelen, sier Nobel-historiker Asle Sveen.

Østerrikske Bertha von Suttner vant fredsprisen i 1905.

Så langt er bare 16 prosent av personene som har vunnet fredsprisen kvinner. Det er kun Nobelprisen i litteratur som kan skryte på seg en like «høy» kvinneandel. I de fire andre kategoriene er andelen mannlige vinnere 95 prosent eller mer.

Etter Von Suttner skulle det gå 26 år før en ny kvinne vant fredsprisen, og før 1976 hadde bare tre kvinner fått den prestisjetunge gullmedaljen. Sveen karakteriserer kvinneandelen frem til 1990-tallet som «stusslig».

– Nobelkomiteen var lenge ekstremt mannsdominert. Kvinnene ble ikke tatt alvorlig. Det var en holdning om at «ja ja, de kan prate, men de betyr ingenting», sier han.

Dette endret seg på 1990-tallet. Hanna Kvanmo ble medlem av Nobelkomiteen i 1991 og Sissel Rønbeck i 1994.

– Dette var to meget sterke personligheter. Senere ble blant andre Inger Marie Ytterhorn, Kaci Kullmann Five, Ågot Valle og nåværende leder Berit Reiss-Andersen medlemmer av komiteen. Dette er nok en viktig grunn til at det kom flere kvinner som fredsprisvinnere, sier Sveen.

Kvinner er også underrepresenterte blant dem som stikker av med fredsprisen alene. Når prisen er blitt tildelt til tre mottagere (som er maksimum), er imidlertid kjønnsfordelingen jevn. Men dette har bare skjedd to ganger i historien.

Kvinneandelen er altså lav. Men hva med alder og geografisk fordeling?

Siden 1901 har trenden vært at vinnerne blir yngre, men du er sannsynligvis ingen ungfole om du vinner fredsprisen. Unntaket er selvsagt Malala Yousafzai. Hun var 17 år da hun vant. Ellers er vinnerne i snitt drøyt 57 år gamle. Snittalderen er noe lavere blant kvinner (51 år) enn blant menn (63 år).

Fredsprisvinnerne kommer fra hele verden, men flesteparten av dem kommer fra Europa og Nord-Amerika.

Før 1960 var 96 prosent av fredsprisvinnerne fra Europa eller Nord-Amerika. I løpet av de siste 40 årene er 27 prosent av vinnerne fra Asia, Afrika eller Latin-Amerika.

25 organisasjoner har vunnet fredsprisen. Bare to av dem er stiftet eller har hovedkvarter utenfor Nord-Amerika eller Europa, ifølge Nobelprisens database. Disse er:

  • Grameen Bank (2006) i Bangladesh.
  • Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen (2017) i Australia.

I tillegg vant Kvartetten for nasjonal dialog fredsprisen i 2015. De spilte en sentral rolle i forsøket på å løse krisen som oppsto etter revolusjonen i Tunisia i 2011.

Nobelprisen er forbundet med stor prestisje, men det er også en betydelig pengepremie som tilfaller vinnerne.

Testamentet til Alfred Nobel bestemte at mesteparten av formuen hans skulle brukes til å opprette et fond. Den årlige avkastningen skal deles og fordeles blant prisvinnere i de ulike kategoriene.

Beløpet har variert mye i løpet av fredsprisens historie. Summen økte veldig mye fra 1980-tallet, før den i 2012 ble redusert i kjølvannet av finanskrisen. De siste årene har potten økt igjen. I 2020 var den på 10 millioner svenske kroner.

Nedenfor kan du lese mer om fredsprisvinnerne og Nobelkomiteens begrunnelse for tildelingen.

Les mer om

  1. Nobels fredspris
  2. Nobels Fredspris