Eksperter tror IS blir minst like dødelige etter at de mister landområdene sine

OSLO/BRUSSEL (Aftenposten): Irakske styrker sier de har inntatt deler av Mosul. Hva skjer når IS mister områdene de har kontrollert?

Etter å ha vært på defensiven i nesten et år er Den islamske staten (IS) trengt opp i et hjørne.

Begge deres to største byer, Mosul i Irak og Raqqa i Syria, er enten under angrep eller kommer til å bli det i løpet av noen uker.

Mandag ettermiddag kom nyheten om at irakske regjeringsstyrker nå har tatt seg inn i bydelen al-Karama øst i Mosul. Dette skjer rundt to uker etter at offensiven startet.

I en uttalelse fra det fellesoperative hovedkvarteret som koordinerer kampen mot IS, heter det at styrkene nå har satt i gang en offensiv på tre fronter mot østbredden av elva Tigris, som renner gjennom byen, ifølge NTB.

Samtidig er planen at de anslagsvis 30.000 soldatene som skal innta Mosul, grupperer seg langs tre hovedfronter – fra nord, øst og sør.

Tror kalifatet faller

IS hadde ved slutten av september mistet 25 prosent av områdene de kontrollerte i januar 2015, ifølge en rapport fra IHS Conflict Monitor.

De er sterkt underlegne både når det gjelder mannskap og militær slagkraft, og få tviler på at deres kontroll over de to storbyene snart vil være over. Kalifatet som IS-leder Abu Bakr al-Baghdadi erklærte i juni 2014, vil det i realiteten ikke være noe igjen av.

Men betyr det at IS ikke lenger vil utgjøre noen trussel? Absolutt ikke, sier både forskere og Norges forsvarsminister til Aftenposten.

– Jeg tror neppe IS blir borte selv om de skulle miste Mosul og Raqqa, sier forsker Anne Stenersen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

IS har slått tilbake også tidligere

Hun får støtte av terroreksperten Brynjar Lia.

– Vi må forvente at dersom IS mister «kalifatet» sitt, så kommer de til å gjøre det samme som forløperen, Al-Qaida i Irak, gjorde da de ble slått militært i 2007–2008, sier Lia, som er professor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

De trappet opp terrorkampanjen sin i Irak, rettet både mot det sjiadominerte regimet i Bagdad, den sjiamuslimske sivilbefolkningen, men også mot sunniarabiske grupperinger som hadde sluttet fred med regjeringen.

• Erdogan gjennomfører massiv utrenskning i NATO. Hundrevis har fått sparken.

Høyere dødstall etter at terrorgruppen mistet sine landområder

Erfaringene fra andre deler av verden har gått i samme retning. I Somalia, der den islamistiske terrorgruppen al-Shabaab ble kastet ut av hovedstaden Mogadishu i 2011, har dødstallene som følge av gruppens terror gått i været (se grafen).

Noe lignende har man også opplevd i Afghanistan etter at Taliban ble kastet fra makten i 2001.

Vil de gå under jorden eller forsvinne ut i ørkenen?

Spekulasjonene går nå på om IS-medlemmene vil trekke ut i ørkenen eller om de vil gå under jorden i byene.

Myndighetene i Irak og Syria har begrenset med kontroll i ørkenområdene som ligger i grenselandet mellom de to landene, og her vil IS ha mulighet til å gjemme seg. Det er også dette de selv har antydet i sitt eget medlemsblad Al-Naba.

Gruppens tidligere talsmann, Abu Muhammad al-Adnani, sa i mai at dersom gruppen mister sine landområder, så er planen å iverksette inhiyaz, altså at de vil trekke ut i ørkenen, skriver Hassan Hassan, forfatteren av boken ISIS: Inside the Army of Terror, i en kommentar i The New York Times.

IS kan også velge å gå under jorden i byene og bli en urban terrorgruppe.

– Det kan nok bli en kombinasjon av at de trekker ut i ørkenen og går under jorden i byene og intensiverer sin terrorvirksomhet lokalt i Irak og Syria, sier Stenersen.

Sympatisører kan komme til å ta hevn

Det kan heller ikke utelukkes at sympatisører vil legge skylden for kalifatets undergang på vestlige land, og at de derfor vil ønske å gjennomføre terroraksjoner i Vesten for å ta hevn.

– Om det kan bli en økt terrortrussel i den vestlige verden er vanskelig å si, blant annet fordi det avhenger av sikkerhetstjenestenes evne til å overvåke fremmedkrigere som returnerer, sier Lia.

IS vil miste noe av sin tiltrekningskraft

I to år har IS prioritert å styre det IS-lederen Abu Bakr al-Baghdadi har kalt et kalifat. Mister de sine territorier, noe de nå ligger an til å gjøre, tror Lia at de også mister evnen til å tiltrekke seg fremmedkrigere i stort antall, og således kanskje utgjøre en mindre terrortrussel globalt.

Men for folk i Irak og kanskje også i nabolandene, kan «kalifatets» fall innebære alt annet enn fred.

– IS har en attentatkampanje allerede, men denne terrorkampanjen kan bli intensivert i Irak, sier Lia.

I Syria er borgerkrigen så intens at det ikke er sikkert at en terrorkampanje fra IS’ side ville utgjøre noen forskjell. Men et svekket IS kan bety at andre militante grupper blir styrket. Det kan skje fordi gruppene kan konsentrere kampen mot Assad-regimet når trusselen fra IS er borte.

• Terroristenes underjordiske våpen: Dette er tunnelene som forsinker fremrykkingen mot Mosul

Årsaken til IS må fjernes

Det lokale myndigheter må gjøre er å ta bort grunnlaget for IS’ rekruttering.

– IS har kommet til makten blant annet fordi sunniene har vært undertrykket etter Saddams fall og blitt offer for sjiamuslimske overgrep, sier Stenersen. – Det må det bli en slutt på. Sunniene må igjen få tillit til sin egen regjering.

For vestlige land gjelder det å overvåke fremmedkrigere og å bruke politimetoder for å avverge eventuelle terrorforsøk. Men fremfor alt bør de bruke sin innflytelse til å legge press på de lokale regimene i Irak og Syria, slik at de ulike religiøse gruppene blir inkludert.

– Det høres kanskje litt naivt ut at man skal drive integrering når folkegruppene er i full krig med hverandre, men det er faktisk det som må til for å finne langsiktige løsninger, sier Stenersen. – De arabiske regimene har tradisjon for å styre repressivt og det er ikke sikkert de vil velge å inkludere alle folkegrupper og religiøse grupper dersom de ikke blir presset til det.

Ifølge Lia blir det avgjørende for Iraks fremtid om den sunnimuslimske befolkningen får reell politisk innflytelse og medbestemmelsesrett. Lia synes det ikke ser veldig lovende ut. Den sunnimuslimske befolkningen har vært utsatt for grove overgrep og de frykter med rette ytterligere hevnaksjoner fra sjiamilitsene som er blitt mobilisert mot IS.

– Så lenge IS ses som en gruppe som slåss for sunniaraberne i Irak, så vil de kunne få støtte, sier Lia.

Forsvarsministeren: Stabiliseringstiltak må komme inn raskt

– Det å drive ISIL ut av det territoriet de holder, kommer ikke til å være nok til å bekjempe ISIL som fenomen fordi organisasjonen også har sine ideologiske og politiske sider, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, som bruker forkortelsen ISIL for IS.

Hun tror kampen mot IS etter hvert vil gå over fra en militær fase til å dreie seg mer om fremmedkrigere, økonomi, terrorfinansiering og radikalisering.

– Denne helhetlige tilnærmingen, som er blitt etterlyst i mange operasjoner før, er nå mye tydeligere til stede, sier Søreide om den amerikanskledede koalisjonen som kjemper mot IS.

Søreide mener at stabiliseringstiltak er nødt til å komme inn raskt, hvis ikke er det en fare for at IS kan komme tilbake. Slike tiltak omfatter alt fra rent vann og elektrisitet til politiske avtaler, ifølge statsråden.

Denne kampen handler ikke bare om militære «serie», for dette er et mye mer komplekst og langvarig fenomen, sier Søreide.