Verden

Tyrkias president har gjort alt han kan for å straffe en tysk komiker. Nå har han én sjanse igjen.

Satirikeren Jan Böhmermann gjorde narr av Tyrkias president. Onsdag kommer Erdogans private søksmål opp for retten i Hamburg.

Komikeren Jan Böhmermann tuller med det meste. Men etter at kriminalsaken mot ham ble henlagt, benyttet han anledningen til å påpeke at de virkelige ofrene for Erdogan befinner seg i Tyrkia. HENNING KAISER/AP/NTB Scanpix

  • Ingrid Brekke

Når en komiker åpner et TV-show med å love at han ikke skal forårsake statskrise i løpet av sendingen, er det selvsagt en vits. I tilfellet Jan Böhmermann er det også alvor.

Hans «schmägedicht» (hetsdikt, nidvise) mot den tyrkiske presidenten i vår forårsaket en politisk krise mellom Tyskland og Tyrkia, der også Angela Merkel involverte seg.

  • Tysk fordømmelse av folkemordet på armenerne er politisk sprengstoff. Her kan du lese hvorfor.

Tyskland har lovforbud mot å fornærme andre lands statsoverhoder. Erdogan anmeldte Böhmermann, men saken ble henlagt i begynnelsen av oktober. Presidenten fikk heller ikke medhold i sin anke.

– Statens problem, ikke vitsens

Böhmermann kommenterte avgjørelsen slik: «Når en vits utløser en statskrise, er det ikke vitsens problem, men statens».

Erdogan har i tillegg gått til et privat, sivilt søksmål for å totalforby diktet, og det er dette som skal opp i retten i Hamburg onsdag. Her vurderes saken etter personrett, ikke straffeloven. Det er større rom for skjønn, og det anses ikke som usannsynlig at Böhmermann kan bli dømt for å ha fornærmet Erdogan personlig, skriver FAZ.

Kansler Angela Merkel har fått mye kritikk for å være for myk mot president Erdogan av frykt for at flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia skal ryke. Kayhan Ozer/AP/NTB Scanpix

«Erdogate» eller Böhmermann-affæren har vært til stor underholdning for mange. Men saken er også et symbol for de mange kompliserte politiske knutene på tråden mellom Tyskland og Tyrkia det siste halvåret.

Her er noe av det som har skjedd:

  • Den tyske Forbundsdagen vedtok 2. juni at massakrene og overgrepene mot armenerne i det ottomanske riket i 1915 er et folkemord, noe Tyrkia reagerte skarpt på. Blant annet hjemkalte de umiddelbart ambassadøren i Berlin. Forbundsdagsrepresentanter med tyrkisk bakgrunn som støttet folkemord-betegnelsen ble utsatt for alvorlige trusler og fikk politibeskyttelse.
  • Tyske folkevalgte ble deretter i flere måneder nektet å besøke tyske soldater stasjonert i den tyrkiske byen Incirlik i forbindelse med NATOs innsats mot IS. Fra oktober fikk de igjen komme på besøk, men representanter for den tyrkiske regjeringen ville ikke møte dem.
  • Symfoniorkesteret i Dresden ville 13. november oppføre et konsertprosjekt til minne om folkemordet på armenerne i det tyske generalkonsulatet i Istanbul. Men for noen dager siden avlyste utenriksdepartementet, noe den tyske opposisjonen ser som nok et eksempel på at Tyskland bøyer seg for Tyrkia av redsel for at flyktningavtalen mellom Tyrkia og EU skal ryke.
  • Det mislykkede kuppforsøket i juli har også hatt store ekstra konsekvenser som påvirker forholdet mellom de to landene. Blant annet har 35 tyrkere med diplomatpass nå søkt om politisk asyl i Tyskland.
  • Det lever en stor tyrkisk minoritet i Tyskland. Det medfører både at båndene mellom de to landene er sterke og at politiske problemer berører befolkningen direkte. For eksempel har tyrkere og kurdere i Tyskland arrangert store demonstrasjoner både for og mot Erdogan etter kuppforsøket.

Her protesterer journalister og jurister etter at den tyrkiske opposisjonsavisen Cumhuriyet ble stengt mandag. Emrah Gurel/AP/NTB Scanpix

Utvide territoriet og gjeninnføre dødsstraff

Tyske medier følger utviklingen i Tyrkia tett, og ved starten av uken flommet det over av nyheter herfra: Erdogan stengte den regjeringskritiske avisen Cumhuriyet og arresterte 14 journalister i tillegg til sjefredaktøren.

Den tidligere sjefredaktøren Can Dündar er også ettersøkt. Han oppholder seg for tiden i Tyskland. Siden kuppforsøket er dermed 141 ulike medieinstitusjoner stengt, skriver Die Welt.

Samtidig vakte to andre utspill fra Erdogan oppsikt: En erklæring om å utvide Tyrkias territorium med øyer i Egeerhavet og et ønske om å gjeninnføre dødsstraff.

Den markerte tyske Erdogan-kritikeren Cem Özdemir, leder for De grønne, kommenterte slik: – Etter tilbakevendingen til en torturstat ville den offisielle innføringen av dødsstraffen være siste bevis på at Erdogan ikke vil ha noe å gjøre med EU og vestlige verdier.

Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Tyrkia

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Satirisk dikt om Erdogan blir delvis forbudt i Tyskland

  2. VERDEN

    Erdogan: Ikke sikkert Tyrkia ratifiserer Parisavtalen

  3. VERDEN

    Tyrkias president Erdogan vil drive valgkamp i Tyskland, men møter motbør. Da trekker han nazikortet og truer med opprør.

  4. VERDEN

    400.000 syriske flyktninger på vei mot Tyrkia. Hjelpeorganisasjoner bygger 10.000 nye hus.

  5. VERDEN

    Erdogan bruker nazi-sammenligning overfor Tyskland - igjen

  6. VERDEN

    Først trakk Erdogan nazikortet mot Tyskland. Nå kaller han Nederlands regjering for nazilevninger.