Babis Manias (65) klarte å redde mange, men måtte gi opp den lille gutten

RHODOS (Aftenposten): Babis Manias grep tak i den lille, livløse gutten. Det kom vann ut av munnen hans, men Babis håpet at gjenopplivning skulle fungere. Det gjorde det ikke.

Babis Manias (til venstre) (65) prøvde å redde livet til den lille gutten, men klarte det ikke. Han klarte å redde to andre barn og flere andre fra drukningsdøden.

Nå er bildet av fiskeren med den druknede gutten i armene blitt et symbol på flyktningetragedien som utspiller seg i Middelhavet.

Babis Manias (65) er tilbake på åstedet. Badesandaler, noen sjal og mange vrakrester ligger strødd over de skarpe steinene, bevis på det som skjedde på skjæret dagen i forveien.

Ikke langt unna skvulper noen damer med badehatter i det asurblå vannet, feriegjester ligger og soler seg på stranden. Det er det ferieøya er kjent for. Men akkurat nå er det bildet av fiskeren som bærer et dryppende vått lite barn i armene sine akkurat her, som har brent seg fast på netthinnen til oss alle.

Aftenpostens korrespondent Ingeborg Moe er på Rhodos.

— De skrek om hjelp

Manias synes det er vanskelig å forsone seg med at det var for sent for den lille eritreiske gutten og moren hans, selv om lokalbefolkningen og kystvakt sto på det de kunne for å redde de 93 som lå i vannet.

65-åringen har fisket i området mange ganger, og fikk en telefon fra en venn som fortalte at en båt med flyktninger hadde kræsjet i skjæret rett før klokken 10 mandag morgen. Det var dårlig vær, høye bølger.

— Da jeg kom hit, så jeg at båten hadde kræsjet mot skjæret og rundt hundre mennesker prøvde å henge seg fast i vraket eller lå i vannet. De skrek om hjelp, sier Manios til Aftenposten.

De siste månedene har det vært en sterk vekst i båtflyktninger til de greske øyene. Men de er ikke forberedt på en slik innvandring. Den greske regjeringen, som kjemper en kamp mot klokken for å unngå å gå tom for penger, sier de skal gjøre mer. Men på flere av øyene, som Rhodos, blir flyktningene innkvartert i kontorene til kystvakten, der frivillige hjelper til.

- Vi fikk dratt opp en etter en

I det fjerne kan vi skimte Tyrkia. Det er derfra båtene kommer, fylt med flyktninger først og fremst fra Syria, men også fra Afghanistan og Nord-Afrika. Men en dødsulykke rett i fjæresteinene har likevel rystet lokalbefolkningen i den greske ferieidyllen.

- Jeg fikk ikke sove etter det som skjedde, spesielt på grunn av barnet. Jeg ba til Gud om at han skulle overleve. De to andre barna vi klarte å få ut, overlevde, så jeg ba om at denne gutten også skulle klare det, sier Babis Manias (65).

— Den første bølgen gjorde meg helt våt, og da tenkte jeg at det bare var å gå i gang. Så vi fikk dratt en opp, men mannen var død. Deretter kom det flere til og vi fikk dratt opp en etter en, blant annet to små barn, som var veldig kalde og våte, sier Manias.Så kommer en båt til, som får to kvinner og et lite barn opp av vannet. Manias kommer om bord i båten og griper tak i barnet, som er rundt seks eller syv år.

— Han hadde druknet. Jeg går ut og jeg holder ham fortsatt og ber til Gud om at han overlever. Men det kom vann ut av munnen hans, og jeg ga ham til kystvakten og ambulansen som prøvde å gjenopplive ham. Men til ingen nytte.

Reddet to barn

På søndag omkom 800 da en båt kantret utenfor Libya, i Hellas druknet tre på mandag. Så lang i år har 1750 mennesker druknet på vei til Europa. Nå har flyktningkrisen i Middelhavet igjen har presset seg øverst på dagsordenen. Men Manias sier at det er noe helt annet å snakke om disse tingene enn å stå der i vannkanten og høre skrikene fra folk som ber om hjelp.

— Du bestemmer deg for å gripe tak i en, og så skriker noen andre om hjelp.

Han tenker at det kunne gått langt verre, og at mange flere kunne ha dødd. Men bestefaren til to på omtrent samme alder synes det er tøft å tenke på det som skjedde.

— Jeg fikk ikke sove etter det som skjedde, spesielt på grunn av barnet. Jeg tenkte på mine egne barnebarn. Jeg har to på 9 og 3 år. Og jeg ba til Gud om at han skulle overleve. De to andre barna vi klarte å få ut, overlevde, så jeg ba om at denne gutten også skulle klare det, sier han.

Mener de ikke har noe valg

Ifølge Leger uten grenser har det kommet omtrent 100 flyktninger daglig de siste ukene via de greske øyene. På Rhodos, som på Kos og andre øyer, må de lokale myndighetene improvisere. Politistasjoner og kystvaktkontor blir provisoriske overnattingssteder. Leder Stathis Kyrous i Leder uten grenser i Hellas sier at mottaksforholdene er altfor dårlig.

Hos Kystvakten på Rhodos samles flyktningene som overlevde forliset på mandag.

I går var den bitte lille bakgården i den gamle kontorbygningen til Kystvakten i Rhodos by fylt med klessnorer på kryss og tvers og madrasser på gulvet. I et kjellerrom lå kvinner og barn som hadde overlevd havariet bare noen kilometer unna.— Ja, ferden til sjøs er farlig. Men jeg har ikke noe valg, sier den 28 år gamle tobarnsmoren Samar fra Aleppo i Syria. Hun sitter med barna Tali (2 ½) og Awhraj (5) på noen ulltepper som er lagt på kjellergulvet. Mandag morgen klarte de å holde seg fast i vrakrester og reddet livet.

— Barna gråter hele tiden, sier hun. De holder seg rundt skjørtene til moren, men springer til når en frivillig kommer med en pose leker. Det er ikke mange smil å se, selv om de kom fra det i livet.

Reddet moren sin

Men Christina (19) og moren Rena (44) fra Damaskus ser på hverandre og smiler når de tenker på at de faktisk klarte å komme seg over havet. 19-åringen klarte å få moren, som ikke kan svømme, i land og reddet livet hennes.

Nå håper Christina at hun skal komme seg til Tyskland for å studere ferdig. Mohammed Rashid (26) vil også til Tyskland.

— Vi var redde under hele overfarten. Det var så høye bølger. Ingen av oss trodde vi ville nå land, sier han.

I det som vanligvis er et ferieparadis, diskuterer grekerne om det som skjedde var en ulykke, eller om føreren med vilje styrte den mot skjæret slik at de skulle få hjelp. To syriske menn, som sa de var flyktninger, er blitt arrestert og mistenkt for menneskesmugling. Ifølge vitner skal en tyrkisk medhjelper ha forlatt båten i en annen båt før den kræsjet.

Tror båten ble kræsjet med vilje

Sjømannen Yanis, som vi møter på strandpromenaden, er en av mange som tror båten ble kræsjet med vilje, slik det er blitt gjort mange ganger før. Da har gummibåter blitt punktert like ved land, når redning er i sikte. Hadde båten styrt bare 10 meter unna, ville den gått klar av skjæret og hadde i stedet landet på sandstranden der Marita Hiti og datteren og lå og solte seg i går morges.

— Det var fryktelig. Vi kunne høre skrikene da båten sank, sier hun.

Men Babis Manias tror man må være kjent for å klare å styre unna, og er overbevist om at dette var en ulykke, bare noen meter fra redningen.

Spyris Tatis, leder for Kystvaktens kontor på Rhodos, sier at han regner det som en ulykke. Men han er bekymret for tiden fremover.

— Etter hvert som sommeren nærmer seg, vil det bare bli verre. Vi må gjøre som i går, prøve å hjelpe til med de midlene vi har. Og vi vil arrestere smuglerne. Men dette er et problem som går over mitt stillingsnivå, sier Tatis.