Slik foregår slaget om IS-hovedstaden Raqqa

Bombedroner, snikskyttere, selvmordsbombere og menneskelige skjold er hverdagen for koalisjonen som kjemper mot IS i Raqqa. Utfordringene står i kø, mener eksperter.

Krigen i Raqqa er inne i sin sjette blodige uke. Som under slagene i Aleppo og Mosul foregår kampene ved lekeplasser, kjøpesentre og boligblokker. Partene kjemper fra gate til gate, hus til hus og rom til rom.

Det er antatt at 2000–3000 IS-krigere er igjen i byen sammen med minst 60.000 sivile. Situasjonen er svært krevende for koalisjonen, mener eksperter.

– Dukker opp fra tunneler bakfra

– Koalisjonen møter selvmordsbombere og selvmordsbiler. IS utfører dessuten mange angrep basert på tunneler under byen. De sprenger frontlinjen med selvmordsbombere, så dukker de opp fra tunneler bakfra og isolerer mindre grupper, sier orlogskaptein Thomas Slensvik ved Forsvarets høgskole.

– Mens byen har mange skjulesteder for en forsvarer, tvinges angriperen til å bevege seg i et meget krevende landskap og kan tas overraskende under ild fra mange kanter og på kort hold, sier general Sverre Diesen.

Han er tidligere forsvarssjef og er nå tilknyttet Forsvarets forskningsinstitutt.

Forkledde jihadister

Slaget startet offisielt 6. juni, men terrorgruppen har forberedt seg på kampene i månedsvis. De har ødelagt broer, satt opp barrikader og gravd skyttergraver. Det kan ta flere måneder å overta byen som i over tre år har fungert som hovedstaden til gruppens såkalte kalifat.

IS har utplassert snikskyttere, lagt ut veibomber, og de bruker droner med eksplosiver. Jihadister forkler seg som SDF-soldater og infiltrerer fienden før de sprenger seg selv i luften, ifølge aktivistgruppen Syrian Observatory for Human Rights.

• Forvirret over det som kalles den sekteriske konflikten i Midtøsten? Her er det hjelp å få: Fire spørsmål du ikke tør å stille om forskjellen mellom sunni- og sjiaislam
• Det er mange internasjonale krefter involvert i Syria. Det kan du lese om i saken: Syria er blitt stormaktenes slagmark.

Disse partene kriger:

Den islamske stat:

Det er usikkert hvor mange IS-krigere som er igjen i Raqqa. Mange forlot byen før kampene startet forrige måned. Likevel er det antatt at det fortsatt er 2000–3000 IS-krigere igjen i byen.

Koalisjonen:

Bakketroppene består i stor grad av den arabisk-kurdiske alliansen Syriske demokratiske styrker (SDF). Gruppen består av syriske kurdere fra YPG-militsen, men også arabiske krigere. De får luftstøtte av USA-ledet koalisjon som også består av blant annet Frankrike og Storbritannia. I tillegg bistår et lite antall amerikanske spesialsoldater på bakken, men de skal ikke delta i direkte kamper.

Bykrigen favoriserer IS

Utfordringene står i kø for SDF.

– Koalisjonen har to store svakhetene. De mangler pansring og tunge våpen, og de mangler trening. Mange av krigerne er erfarne, men de har ikke trening i å kjempe sammen, sier Slensvik.

Det er dessuten langt enklere å forsvare en by enn å angripe den. I Raqqa hindrer det koalisjonen i å benytte seg av utstrakt flybombing og artilleri.

Bebyggelsen begrenser sikten sterkt for soldatene, og situasjonen er uoversiktlig. Det gjør at mange av kampene foregår på meget korte avstander.

– Strid i tettbebyggelse favoriserer forsvareren fremfor angriperen, ikke minst hvis angriperen også tvinges til å ta hensyn til sivilbefolkningen der forsvareren ikke viker tilbake for å bruke den som skjold slik IS gjør, sier general Diesen.

Tirsdag morgen rapporterte SDF at 11 IS-krigere var blitt drept i kampene siden søndag, mens den IS-koblede informasjonskanalen Amaq hevder at 14 SDF-krigere ble drept i løpet av søndagen alene.

• Tyrkia kastet seg inn i Syria-krigen: Nå støtter USA to sider som kjemper mot hverandre i Syria

– Vår største utfordring

Briten Macer Gifford er én av de frivillige fra Europa som sloss ved fronten for SDF i krigen mot IS. Han har deltatt i kampene i Raqqa siden juni. Han mener at IS’ dager er talte, men at det vil ta en god stund.

– De har mange snikskyttere og har lagt ut mange veibomber. Det er i bunn og grunn vår største utfordring: isolere snikskytterne, lokalisere dem, tilkalle luftangrep og å unngå veibombene på kvelden, sier han i en videomelding på Facebook tidligere i juli.

– Hver natt er det en ny operasjon i ulike deler av byen. Boligblokk etter boligblokk, vei etter vei, blir frigjort, sier han.

Mister anseelse og penger

Før krigen startet, forlot en stor del av IS-organisasjonen byen. Ledelse, familier og byråkratiet dro til IS-kontrollerte områder sørøst for Raqqa.

– Det er spesielt fremmedkrigerne som holder ut, mens flere andre forlot byen før krigen brøt ut. Familier trekkes ut, slik at krigerne slipper å bekymre seg for sin egen familie mens de kjemper, sier Slensvik.

Terrorgruppen kan bli svært svekket av å miste kontrollen av byen. Slensvik mener at å miste Raqqa, etter å ha tapt Mosul, gjør at de mister anseelse, rekrutteringsgrunnlag og skatteinntekter.

• IS-sjefen er «en uvanlig kompetent person», mener ekspert: Historien om IS-leder Abu Bakr al-Baghdadi
• I denne saken kan du finne ut hvor IS har fått deler av ideologien sin fra: Korsfester, pisker og halshugger – og er Vestens allierte

Røde Kors: – Verre enn Aleppo

Innbyggerne i Raqqa står overfor det grusomme dilemmaet: enten flykte og bli utsatt for IS’ miner og snikskyttere eller bli værende, å stå i fare for å bli brukt som menneskelige skjold, advarer den humanitære organisasjonen The International Rescue Committee.

Flere hundre sivile er drept i USA-ledede luftangrep i byen og provinsen med samme navn, ifølge aktivistgruppen SOHR.

Røde Kors’ landansvarlig for Syria, Ola Ulmo, anslår at flere tusen sivile allerede har mistet livet i kamphandlingene i og rundt Raqqa de siste månedene. Han mener situasjonen her er enda verre enn den var i Aleppo.

– Aleppo var forferdelig og tragisk, men der fikk vi evakuert sivilbefolkningen, og de ble tatt hånd om av humanitære organisasjoner, sier Ulmo.

Evakueringen kunne skje fordi det var kontakt mellom opprørerne og regjeringsstyrkene. Det er ingen lignende kommunikasjon mellom IS og koalisjonen. Det gjør at de sivile er fanget i byen, og at det er veldig farlig å flykte.

I tillegg til vann, ernæring og akutt helsehjelp, forteller Ulmo at sivilbefolkningen har behov sosial støtte også.

– Vi møter folk som har levd under IS-styre i flere år. Barn, kvinner og menn har opplevd forferdelige ting og trenger noen å prate med. På lengre sikt trenger befolkningen et sted å bo utover de midlertidige flyktningleirene, sier han.