Verden

USA frykter at Russland kan lamme internett ved å angripe undersjøiske kabler

Russiske ubåter og spionskip opererer nær de livsviktige undersjøiske kablene som nesten all internettrafikk går gjennom. Det bekymrer Pentagon.

Ubåter i den russiske Svartehavsflåten ligger fortøyd i Sevastopol på den annekterte Krim-halvøya. Nå er USA bekymret over økt russisk aktivitet ved de mange undersjøiske kablene i verden.
  • Tarjei Kramviken

Ifølge The New York Times forteller amerikanske tjenestemenn at landet er bekymret for om Russland i en konflikt kan angripe fiberkablene og slik lamme både den sivile, offentlige og militære kommunikasjonen over verdenshavene.

Det ultimate russiske angrepet ville være å «kutte de fiberoptiske kablene på noen av de stedene der det er vanskeligst å komme til for å stanse den samtidige kommunikasjonen som Vestens regjeringer, økonomier og innbyggere er blitt avhengig av», skriver storavisen.

Trogeir Waterhouse i IKT Norge sier at konsekvensene blir store hvis de undersjøiske kablene blir ødelagt.

Det går minst 16 slike kabler direkteover Atlanterhavet fra Europa til Nord-Amerika, ifølge submarinecablemap.com. Også Stillehavet og de fleste andre sund, hav og større sjøer er fulle av kabler på kryss og tvers.

Det aller meste av internettrafikken mellom Europa og USA går gjennom slike kabler, forteller direktør Torgeir Waterhouse i IKT Norge.

— Kutter noen dem, mister grovt forenklet USA og Europa kontakten. Relativt sett er det nesten ikke noe som går via satellitt. Men militære myndigheter og slikt kan jo ha kontakt vi satellitter, sier han til Aftenposten.

Norge har satt seg opp mot Russland, og derfor blir vi straffet, mener Aftenpostens tidligere utenriksredaktør Kjell Dragnes:

Les også

-Putin straffer Norge med asylsøkere

Nærgående ubåter og spionskip

— Hver dag bekymrer jeg meg for hva den russiske marinen kan finne på, sier kontreadmiral Frederick J. Roegge, som leder USAs ubåtoperasjoner i Stillehavet.

Amerikanerne er bekymret over at russiske ubåter og spionskip driver intensive operasjoner nær kablene og på steder der det vil være vanskelig å komme til for å reparerer et brudd.

Vestlige land er heller ikke fremmed for å tukle med undersjøiske kabler. Under den kalde krigen klarte amerikanerne blant annet å avlytte og tappe en kabel knyttet til sovjeternes atomvåpen, skriver avisen. USA har også ubåter og andre fartøy som trolig kan avlytte eller kutte slike kabler.

Edward Snowdens avsløringer om amerikansk etterretning har også vist at signaletteretningstjenesteneNSA og britenes GSHQ tapper undersjøiske kabler. Slik får spionene tilgang til omtrent all internettkommunikasjon i verden.

Kan få enorme konsekvenser

Waterhouse understreker at internett ikke vil slutte å fungere hvis alle de undersjøiske kablene slutter å virke, men at det da vil bli «separate internett» for Europa og andre verdensdeler som ikke snakker sammen.

- Noen nettjenester vil kutte helt ut, andre delvis. Hva er påvirkningen på næringslivet? Hvilke kjedereaksjoner gir det? Det er ikke alltid den første hendelsen som er verst, men konsekvensene av den på litt sikt, mener Waterhouse.

Aftenposten-kommentator Helene Skjeggestad følger Russland tett. Her skriver hun at

Les også

«det kommer et slag om Arktis. Det er bare et spørsmål om når og hvor dramatisk det blir.»

Alt fra finanstransaksjoner, sosiale medier, ip-telefoni og annen direktekommunikasjon går via kablene. Mange av dem ligger svært vanskelig tilgjengelig på havbunnen og er flere hundre kilometer lange. Derfor kan det ta lang tid å finne og reparerer et brudd.

Ingen bevis

— Det er bekymringsverdig å høre at et hvilket som helst land tukler med kommunikasjonskabler. Men siden ubåtoperasjoner av natur er gradert, kan vi ikke snakke konkret om dette, sier marinetalsmann og kommandørkaptein William Marks i Pentagon til The New York Times.

Det er ingen bevis på at noen kabler faktisk er blitt kuttet eller tuklet med foreløpig. I bakgrunnssamtaler forteller derimot etterretningsfolk og marineoffiserer at amerikanerne følger med på den økte russiske aktiviteten langs kablenes traseer både i Nordsjøen, i Nørdøst-Asia og i farvann nær USA.

President Vladimir Putin iaktar en atomubåt fra den russiske Nordflåten i Severomorsk i fjor sommer.

Forrige måned var det russiske spionskipet Yantar — som russerne sier er et forskningsfartøy - i farvannet utenfor Guantánamo, USAs base på Cuba. Der går en av de mange kablene i land. Yantar har to miniubåter som kan være i stand til å gå ned på dypt vann og ødelegge kabler, skriver avisen.

Økt marineaktivitet

Den russiske marinen råtnet nærmest på rot på 90-tallet og har fortsatt store svakheter. Fartøyene er både gamle og dårlig vedlikeholdt. Kampkraften og logistikkapparatet bak er ikke i nærheten av å være like effektivt som amerikanerne og NATOs flåtestyrker.

Men den siste tiden har russerne økt forsvarsbudsjettet. Det har ført til flere seilingsdøgn og økt aktivitet, noe også den norske marinen har merket seg.

Også i luften flyr det russiske luftforsvaret flere tokt og aktiviteten har ikke vært høyere siden Sovjetunionens kollaps på slutten av den kalde krigen.

Lekkasjene om at USA er bekymret for sjøkablene, passer inn i den siste tidens tilspissede situasjon mellom Vesten og Russland. Retorikken og de uttalte trusselbildene på begge sider ligner stadig mer på den kalde krigen.

Hvorfor forstår vi ikke Putin? Det har Aftenpostens Verden-podcast forsøkt å finne svaret på. Hør sendingen her eller abonner i iTunes:

Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook

Les også

  1. Lavrov og Kerry i telefonmøte om Syria

  2. Russland åpner for å støtte opprørere mot IS

  3. Aftenposten mener: Alle muligheter for fred i Syria må prøves

  4. Avtale om flysikkerhet over Syria i boks