USA bygger om sine atomvåpen til å bli mer treffsikre. Det kan øke risikoen for at de blir brukt, advarer eksperter.
Fra 2020 vil NATO plassere ut USAs moderniserte atombomber i Europa. De får en forlenget levetid på 30 år.
NATO har slått fast at så lenge det finnes atomvåpen i verden, vil alliansen ha slike til avskrekking. Dette har generalsekretær Jens Stoltenberg gjentatt flere ganger. Det er i tråd med NATOs strategiske konsept.
Så sent som 14. juli 2016 understreket admiral C.D. Haney, som leder Strategic Command som har ansvaret for USAs atomvåpen, i en høring i Kongressen hvor strategisk viktig oppgraderte atombomber ville bli for USA og NATOs evne til avskrekking.
Snart klare
Om bare noen år vil omkring 180 nyrenoverte B61–12-bomber være klare til utplassering i Tyskland, Tyrkia, Belgia, Italia og Nederland. Det er USA som betaler og har ansvaret for disse atomvåpnene. Når de i 2020 er klare for utplassering, vil oppgraderingen ha kostet amerikanske skattebetalere minst 8,3 milliarder dollar - dersom det ikke dukker opp ting i sluttfasen som driver kostnadene ytterligere opp.
Moderniseringen vil forlenge levetiden med 30 år.
- Les mer her om hvordan de nye amerikanske atomvåpnene moderniseres: Slik blir NATOs nye atomvåpen
I nedrustningskretser er det mange som har spurt om oppgraderingen kan sies å bryte med ikkespredningsavtalen og være i strid med USAs forpliktelser under president Barack Obama. Da ble det slått fast at det ikke skulle skapes nye atomvåpen. Og i NATO og i USA har man gang på gang slått fast at de nye B61–12 ikke er å anse som nye våpen.
Mer treffsikre – lettere å bruke?
De oppgraderte bombene er blant annet utstyrt med en styringsmekanisme som gjør dem mer treffsikre. Det betyr at disse bombene kan brukes til å slå ut for eksempel sikrede militære anlegg.
Nå frykter amerikanske nedrustningseksperter at denne moderniseringen kan senke terskelen for bruk av slike våpen.
– Tankegangen synes at være at dersom atomvåpen er mer anvendelige, så avskrekker de også bedre. Det er en farlig logikk, fordi den vil resultere i nye strategier og scenarier for en eventuell bruk av våpnene. Ettersom USA allerede har meget effektive atomvåpen til avskrekkelse, så må de våpnene som nå forbedres være tiltenkt en annen rolle. Det gir grunn til å tro at atomterskelen kan bli senket, skriver Hans M. Kristensen i en e-post til Aftenposten.
Han er direktør ved Nuclear Information Project hos Federation of American Scientists i Washington og en av USAs fremste eksperter på nedrustning av atomvåpen.
Se video fra de første testene av Europas nyrenoverte atombombe
Men han legger til:
– Det er viktig å understreke at det alltid vil være en meget vanskelig beslutning for en president å beordre bruk av atomvåpen. Derfor tror jeg ikke at dette er et bevisst forsøk på å senke terskelen for bruk, men det kan likevel bli konsekvensen, skriver Kristensen.
- Både Vladimir Putin og Donald Trump vil oppgradere atomvåpnene: Men har de råd til det?
Det er antatt at de første B61–12-bombene er klare i 2020, men at de ikke vil være operative i Europa før i 2024. Det er blant annet de nye amerikanskbygde F35-flyene som skal ha disse våpnene. De norske F35-flyene vil ikke være utstyrt slik at de kan ha atombomber som sin bevæpning.
Murrer i enkelte land
I flere europeiske land har det vært tilløp til debatt om denne moderniseringen av atomvåpnene og deres videre skjebne i forsvaret av NATO. Så langt har ingen av de fem landene der dagens B 61-bomber har vært utplassert sagt nei. Men særlig i Nederland og Tyskland har det vært en viss politisk motstand. I tillegg har Russland protestert og hevdet at denne oppgraderingen innebærer en opprustning.
