Verden

11 ord fra Pentagon om hva som skjer etter fredagens rakettangrep

Donald Trump har gitt et signal om at USAs trussel mot Syria håndheves: Hvis giftvåpen brukes mot egen befolkning, vil USA reagere militært.

Bildet viser oppskytingen av Tomahawk-raketter fra den amerikanske destroyeren USS Porter i det østlige Middelhavet. Innfelt er kunngjøringen fra det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon om at giftangrep ikke vil bli tolerert. Seaman Ford Williams / US Navy

  • Kjetil Hanssen
  • Christina Pletten
  • Tarjei Kramviken

Eksperter tror ikke USAs bombing av en syrisk flybase er et tegn på et større vestlig militært engasjement i Syria. Men det er en fare for at hevntokt eller uplanlagte hendelser kan eskalere krigen.

– Mildt sagt ganske skummelt, sier seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

– Ballen er spilt over til Russland og Syria, sier hovedlærer Thomas Slensvik ved Forsvarets stabsskole.

Det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagons kunngjøring om angrepet avsluttes samtidig med 11 ord som gir en indikasjon om hva som er i vente: «Bruk av kjemiske våpen mot uskyldige mennesker vil ikke bli tolerert».

Les også

Aftenposten mener: Riktig å reagere mot bruk av kjemiske våpen

Her er noe av det angrepet natt til fredag forteller og noen av mulighetene for hva som kan skje fremover:

ØKER FAREN FOR EN STØRRE KRIG?

– Dette er mildt sagt ganske skummelt, sier seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Hun mener angrepet understreker at USAs utenrikspolitikk er uforutsigbar.

– Clintons politikk iverksatt

– Dette er en dramatisk endring sammenlignet med signaler før valget om hva slags politikk Trump ville føre i Syria og overfor Russland. Med dette angrepet har han satt i verk Hillary Clintons politikk som Barack Obama og John Kerry satte en stopper for. Frykten for at det skal utvikle seg en stedfortrederkrig mellom USA og Russland er blitt aktuell igjen, sier Wilhelmsen.

Wilhelmsen mener imidlertid russerne vil være tilbakeholdne. Russland har anlagt en diplomatisk offensiv. Samtidig har koster Syria-innsatsen mye for Russland og russere flest ser ikke ut til å støtte en utvidelse, mener Wilhelmsen.

Bulls

– Neppe triggervillige

– Russland vil neppe være veldig triggervillige til å svare på USAs bombing, sier hun.
At situasjonen likevel kan bli farlig begrunner hun med uforutsigbar dynamikk.

– Det kan bli skummelt når USA og Russland sine interesser i Syria nå synes å stå i sterkere motsetning igjen. Putin og Trump er begge er en type presidenter som handler utelukkende ut fra egeninteresse og har lett for å ty til tvangsmakt for å løse problemer. Angrepet viser at Trump er svært kjapp til å trykke på knappen, sier Wilhelmsen.

– Har lagt en list

Hovedlærer i strategi og doktrine ved Forsvarets stabsskole, Thomas Slensvik, mener bombingen åpenbart har gjort situasjonen i Syria farligere.

– Ballen er spilt over til Russland og Syria. Hvis de nå gjennomfører represalier mot for eksempel amerikanske soldater, så har man en ekstrem eskalering veldig fort. Hvis det derimot bare blir politisk polemikk tilbake, så har amerikanerne lagt en list de andre kan holde seg under, sier han.

Thomas Slensvik, Forsvarets stabsskole. Forsvaret

STARTEN PÅ EN VESTLIG INTERVENSJON?

– I kveld ber jeg alle siviliserte nasjoner om å slutte seg til oss for å få en slutt på få en slutt på nedslaktingen og blodsutgytelsen i Syria og også stanse terrorisme av alle typer, sa Donald Trump da han kunngjorde angrepet.

Han presiserte ikke hva han vil at andre land skal slutte seg til.

Det er en nærmest universell fordømmelse av Assad-regimet i vestlige land, men viljen til intervensjon har vært liten. Lite tyder på at det er endret.

HENSIKTEN MED ANGREPET?

Thomas Slensvik påpeker at amerikanerne har rammet ett konkret mål og i stor grad unngått dødsofre.

– Nå har USA håndhevet den grensen som president Barack Obama etablerte, men aldri håndhevet, om at bruk av kjemiske stridsmidler ikke ville bli akseptert, sier Slensvik.
Han tror mest på at angrepet, siden det var så målrettet, er en ren straffereaksjon på bruk av kjemiske våpen.

– Hvis det kommer nye angrep med kjemiske stridsmidler, forbeholder de seg retten til å gjøre dette på nytt igjen.

Julie Wilhelmsen, Norsk utenrikspolitisk institutt Christopher Olssøn, NUPI

HVA MED ASSADS STILLING?

Thomas Slensvik minner om at det nærmest var begynt å bli akseptert som en forutsetning at Assad kom til å bli sittende.

– Nå er det – i hvert fall midlertidig – et nytt press på at Assad må gå, sier han.

Julie Wilhelmsen påpeker at det er en klar motsetning mellom hva Russland og USA ønsker i Syria.

– Russland motsetter seg sterkt USA regimeendring-politikk i Midtøsten. Dette var en hovedårsak til Russlands militære intervensjon i Syria i oktober 2015, sier hun.

Direktør Henrik Thune ved Noref (senter for internasjonal konfliktløsning) sier aksjonen skremmer Assad.

– Midtøstens politikk er maktbasert, og ledernes strategi er at de fortsetter til de får en motreaksjon, sier han.

NY AMERIKANSK STRATEGI?

Angrepene i Syria er ikke en «typisk trumpiansk handling», sier Thune.

– Man kan få inntrykk av at dette er Trumps personlighet, en nærmest spontan reaksjon, men egentlig ligner dette mer på amerikansk utenrikspolitikk før Obama – bruk av militærmakt for å sikre amerikansk diplomatisk troverdighet, sier Thune.

– Obama prøvde å styre Pentagon hardt, og nektet en rekke ganger å gjøre det etablissementet ønsket. Veldig mange har ment at det var grunnleggende feil å ikke reagere i 2013, og at dette undergravde troverdigheten til USA.

– Kan dette føre til at Trumps Syria-politikk blir mer suksessrik enn Obamas, Thomas Slensvik?

– Den er i hvert fall mer pragmatisk. Og så får man en mellomting mellom full intervensjon og ingenting, sier militæreksperten.

Henrik Thune, Noref Dan Petter Neegaard

KAN DETTE FØRE TIL FORHANDLINGER?

– Vesten og USA har nesten vært ute, mens Russland, Iran og Tyrkia har forhandlet. Når USA gjør dette, så tvinger de seg inn på den politiske dagsordenen også. De sier at de ikke aksepterer hva som helst i denne konflikten og da underforstått kanskje heller ikke hvilken som helst politisk løsning, sier Thomas Slensvik ved Forsvarets stabsskole.

Henrik Thune, som er direktør ved Noref, sier «man kan håpe at amerikanerne vil bruke dette til å få en åpning på en diplomatisk prosess».

HVA MED EN FLYFORBUDSSONE?

«USA bør lede an i en internasjonal koalisjon for å sette Assads flyvåpen på bakken», heter det i en felles uttalelse fra de to innflytelsesrike, men Trump-kritiske, republikanske senatorene John McCain og Lindsey Graham.

Å opprette en såkalt flyforbudssone i Syria for å hindre at Assad kan bombe fra luften, er en komplisert operasjon. Det krever omfattende bombetokt mot det syriske luftforsvaret slik at det ikke kan sende fly på vingene for å kjempe mot kampflyene som patruljerer forbudssonen. Det kreves også angrep på syrisk luftvern og annen militær infrastruktur for å sørge for at flyene ikke kan angripes fra bakken.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Syria
  2. Russland
  3. USA
  4. Donald Trump

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Mye kan skje og uønskede hendelser kan oppstå. Vil dette eskalere til storkrig?

  2. VERDEN

    Ett angrep – minst tre versjoner av hva som skjedde

  3. VERDEN

    Tre forklaringer på hvordan borgerkrigen i Syria utviklet seg til potensiell storkrig

  4. VERDEN

    Kampfly tok av fra syrisk base som ble angrepet av USA

  5. VERDEN

    Trump hevder angrep mot syrisk flybase var nødvendig

  6. VERDEN

    Fire spørsmål og svar om Syria-angrepet: Dette mener ekspertene vil skje nå