Fem grunner til at Wilders’ dårlige valg ikke nødvendigvis innleder slutten for høyrepopulismen i Europa

Mange i Europa trakk et lettelsens sukk da Geert Wilders ikke gjorde et brakvalg i Nederland. Her er fem grunner til at Wilders ikke er representativ blant Europas høyrepopulister.

Har høyrepopulismen i Europa mistet farten? Det spørsmålet er det mange som stiller seg etter valget i Nederland, der Geert Wilders Parti for Frihet (PVV) gjorde det dårligere enn målingene viste. Det finnes flere gode grunner til ikke å tolke resultatet i Nederland som en generell svekkelse av høyrepopulismen i Europa.

1. Nederlands politiske system er spesielt

Det var nesten 30 partier som stilte til valg og 13 ble representert i nasjonalforsamlingen. Valgsystemet i Nederland er matematisk nesten helt rettferdig. Dette bidrar til å skape et fragmentert politisk landskap, ulikt det man har i Frankrike og Tyskland.

– Det store antallet partier bidrar til at en ikke uten videre kan trekke den slutningen at Geert Wilders’ resultat er overførbart til andre land som skal ha valg i år, forklarer researcher Jeroen Kesper i meningsmålingsbyrået Ipsos til Aftenposten.

• De store hamskiftet: Høyrepopulistene har stjålet venstresidens saker.

Ipsos sto bak valgdagsmålingene i Nederland, hvor de også har analysert nærmere hvem som stemte hva.

2. Wilders’ parti er et enmannsparti

I motsetning til sine forbundsfeller i Tyskland (AfD) og Front National i Frankrike har ikke Wilders’ parti noen tradisjonell partiorganisasjon. Han styrer det meste. Dermed mangler partiet den organisatoriske kraft som finnes i partiene. I valgkampen nektet han også å stille opp i debatter og var fraværende i deler av valgkampen. Den taktikken velger ikke andre høyrepopulister. Ipsos-researcher Kesper minner om at både bråket med den tyrkiske presidenten og debatten om nasjonal identitet ble overtatt av andre, ikke minst av statsminister Mark Ruttes parti VVD.

3. Maktet ikke å mobilisere arbeiderklassevelgere

Ipsos-målingene viser at Wilders ikke klarte å få unge uten utdanning frem til valgurnene. I et valg med kjempedeltagelse, vel 80 prosent, var det nedgang i deltagelsen blant unge uten utdanning i aldersgruppen 18 til 24 år. Velgerne til det nederlandske arbeiderpartiet valgte seg De grønne. Wilders’ parti har tradisjonelt hatt et kvinneproblem. I 2012 var bare 40 prosent av velgerne deres kvinner, nå er andelen økt til vel 44 prosent, ifølge Ipsos. Det å øke kvinneandelen har vært viktig for de høyrepopulistiske partienes fremgang.

4. Partiet blir stadig mer ekstremt

Nesten alle andre høyrepopulistiske partier i Europa er opptatt av å gjøre seg mer stuerene for å utvide sitt politiske nedslagsfelt. Geert Wilders har ikke vært opptatt av dette og har ført en meget aggressiv kampanje mot innvandrere, særlig marokkanere. Han ble nylig dømt for rasisme.

Wilders’ parti var før valget i 2012 støtteparti for den borgerlige regjeringen. Men tapte oppslutning på det. Nå har han økt med fem mandater, fra opposisjon. Wilders holdes utenfor forhandlingene om regjeringsmakt, og mange mener han selv ikke ønsker posisjoner. Kesper minner om at en annen av hans viktige saker, Nederland ut av EU, ikke har vært noe betydelig tema i valgkampen. Selv om de EU-vennlige partiene har gått frem, er det en underliggende EU-skepsis i Nederland, selv om det er flertall for fortsatt medlemskap.

• Nok et arbeiderparti har kollapset. Her er grafene som viser hvordan sosialdemokratene er i trøbbel over hele Europa.

5. Har vunnet – selv om de «taper»

Høyrepopulisten Geert Wilders har etablert sitt parti PVV, stiftet i 2006, som et av de store partiene i Nederland. Det er nest størst. Han, på samme måte som sine høyrepopulistiske venner ellers i Europa, satte dagsordenen for den politiske debatten. Det er særlig innvandrings- og integreringsdebatten disse partiene styrer. Selv om partiene gjør det dårligere ved valg enn på meningsmålingene, har den høyrepopulistiske bølgen langtfra ebbet ut.