Verden

Vil Guy og Marys barnebarn få det bedre enn dem, eller er den amerikanske drømmen død?

Milwaukee/Oslo (Aftenposten): Da Guy Porth (72) fikk sin første jobb, kunne han kjøpe et hus med seks soverom. Hans 14 år gamle barnebarn vil trolig ikke være i nærheten av å kunne gjøre det samme.

I 1972 kunne Guy og Mary Porth kjøpe et stort hus i Milwaukee, Wisconsin og leve gode middelklasseliv med normale inntekter. Guys datter Mary Voeltner og ektemannen David merker nå at pengene i stadig mindre grad strekker til. Kristoffer Rønneberg

  • Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA
  • Kjetil Hanssen
    USA-korrespondent

Den amerikanske middelklassen – grunnfjellet i den amerikanske drømmen – krymper i raskt tempo og bekymrer seg for fremtiden. Det har gitt grobunn for ukonvensjonelle presidentkandidater som Bernie Sanders, Ted Cruz og Donald Trump.

Mange amerikanere tviler på fremtidsutsiktene og uroer seg særlig for følgende:

  • Uventet sykdom med dyr behandling og generelt kostbare helseforsikringer.
  • Om de har råd til å pensjonere seg.
  • Om de har råd til å sende barna for å ta høyere utdanning.

Pensjonstvil for en av fire

Ferske tall fra Gallup viser at nesten hver fjerde amerikaner – 23 prosent – er nervøs for om de kommer til å ha råd til å gå av med pensjon. I aldersgruppen 35–50 frykter hver tredje amerikaner dette.

Slik var det ikke på begynnelsen av 1970-tallet.

Aftenpostens korrespondent Kristoffer Rønneberg

1604wisconsin.pdf

Ung og nyforelsket— Ting var jo annerledes den gang, sier Guy Porth og kaster et smilende blikk på kona Mary (65).

Han forteller om hvordan det var å være ung, nyforelsket og fersk i arbeidsmarkedet.

Året var 1972. Guy og Mary hadde møttes på jobben i forsikringsselskapet og var klare til å kjøpe sin første bolig. For 16.900 dollar sikret de seg et treetasjes hus i sentrum av Milwaukee, Wisconsins største by.

— Det hadde fire soverom da vi overtok det, men vi fikk pusset opp loftet og endte opp med to ekstra soverom og en stue der oppe. Det passet fint, vi hadde stadig besøk, sier Mary.

Trump anklager partiet for å snyte ham for seieren, og Cruz sammenligner rivalen med «Gudfaren»:

Les også

Nå ser Trump hvordan han kan tape

Drømmen oppfylt

De levde den amerikanske drømmen. I løpet av én generasjon hadde de tatt steget fra foreldrenes arbeiderklassetilværelse til å ha bena godt plantet i middelklassen.

Bilen sto parkert utenfor. De hadde alt de trengte av moderne kjøkkenutstyr. Den nystartede betalingskanalen HBO var noe de kunne ta seg råd til å se på på TV.

Guy og Mary levde ikke et luksusliv. Men de levde godt.

Eiendomsmegler og brannmann

Spol frem til nåtiden. I et trivelig hus i utkanten av Milwaukee er Guy og Mary Porth på besøk hos Guys eldste datter, som han fikk før han møtte Mary.

Marsha Voeltner (51) er eiendomsmegler, mannen David er brannmann. Også de har klart seg bra.

Med en samlet inntekt på 115.000 dollar – rundt 950.000 kroner – ligger paret i det øvre sjiktet av den amerikanske middelklassen.

  • **I den amerikanske valgkampen drives demokratene overraskende langt mot venstre. Det skyldes delvis en 74-årig sosialist fra Vermont.
Les også

Les mer om hvorfor Bernie Sanders har allerede vunnet en stor seier i valgkampen

.**

Bekymret for budsjettet

Men de merker at virkeligheten endrer seg raskt.

— Finanskrisen var en katastrofe for eiendomsbransjen. I 2010 mistet jeg 75 prosent av inntektene mine. Og det er fortsatt et ustabilt marked. Vi er mye mer bekymret for budsjettet vårt nå enn hva vi var tidligere, sier Marsha.

BurBVamerican_doc6payjrys5co1j6zbizy.jpg .

51 prosent av amerikanere som regner med å stemme i høstens valg, mener hardt arbeid ikke gir uttelling. 46 prosent er uenige og mener økonomien er rettferdig for hardtarbeidende, ifølge meningsmålingsbyrået Rasmussen.

Råd til å pensjonere seg?

Såpass bekymret, faktisk, er Marsha og David Voeltner at de nå vurderer om han har råd til å pensjonere seg fra brannvesenet slik han hadde planlagt.

— Til neste år har jeg jobbet der i 25 år. Da har jeg rett til å slutte å jobbe, og jeg vil få en OK pensjon samtidig som vi får beholde helseforsikringen jeg får gjennom jobben. Men vi vet ikke om vi har råd til det. Spesielt ikke dersom vi skal ha råd til å gi sønnen vår, som nå er 14 år gammel, en skikkelig utdannelse, sier David.

Nostalgi, billig bensin og republikansk gjørmebryting kan ha gitt president Barack Obama en opptur:

Les også

Obama gjør byks i popularitet

40.000 til helse

Helseforsikringer er en stor utgift for amerikanere flest. Selv familier som er dekket av arbeidsgiver, må betale opp mot 5000 dollar – ca. 40.000 kroner – i året i gjennomsnitt for å sikre seg normal tilgang til helsetjenester, ifølge en undersøkelse utført av Hewitt (AON).

Utdanning er også dyrt. En fireårig collegeutdannelse er i dag rundt tre ganger så kostbar som den var i 1971 dersom man justerer tallene for inflasjon, ifølge organisasjonen The College Board.

Et gjennomsnittlig privat universitet koster i dag rundt 32.000 dollar i året. Kommer du inn på Harvard, ligger prislappen på rundt 45.000 dollar i året. I tillegg kommer kost og losji.

I amerikanske medier er det flust med artikler av typen: «Seks økonomiske grep du bør ta om du skal sende barnet ditt på universitetet om ti år.»

— Må jobbe hardere

Den amerikanske drømmen handler delvis om troen på at den neste generasjonen skal kunne gjøre det bedre økonomisk enn en selv. For første gang på mange tiår er denne drømmen i ferd med å bli knust for mange middelklassefamilier i USA.

— Det er vanskelig å se for seg at sønnen vår skal kunne kjøpe seg et treetasjes hus i begynnelsen av karrièren når han kommer så langt. Både vi og våre foreldre kunne basere seg på ideen om å jobbe i samme bedrift og å bo i samme by gjennom en karrière. Unge folk i dag er nødt til å jobbe mye hardere og være mye mer fleksible. Mange nyutdannede i dag må ha tre jobber uten at det er nok til å brødfø en familie. Det er skummelt, sier Marsha Voeltner.

Lurer du på hvordan det er å være på valgmøte med 17.000 sinte Trump-tilhengere? Da bør du lese denne reportasjen fra Long Island:

Les også

Marihuanarøyk, hockeyrop og en diktlesende Donald Trump

Inntektene falt med 14 prosent

Den amerikanske middelklassen er i en alvorlig krise. Da Guy og Mary Porth kjøpte huset sitt, ble 61 prosent av voksne amerikanere regnet som en del av middelklassen. Nå er andelen like under 50 prosent, ifølge en rapport fra Pew Social Trends som ble utgitt i desember.

Og Wisconsin er delstaten som er hardest rammet de siste årene. De siste 16 årene har gjennomsnittsinntekten for middelklassefolk her falt med 14,1 prosent.

I 2000 tilhørte 54,6 prosent av delstatens innbyggere middelklassen. I 2013 var tallet nede i 48,9 prosent, ifølge Pew.

— Vi har alltid vært stolte av å være en av delstatene der ulikheten var minst. Nå er vi blant de verste i klassen, sukker Joel Rogers, som er professor i statsvitenskap ved universitetet i nabobyen Madison og direktør for tankesmien COWS – Center on Wisconsin Strategy.

Industrijobber borte

Joel Rogers er professor i statsvitenskap ved universitetet i Wisconsin. Han er bekymret for hva den stadig mindre middelklassen vil bety for amerikanernes identitetsforståelse. Kristoffer Rønneberg

Han legger skylden på guvernør Scott Walker, som har lagt ned mye energi i å knuse delstatens fagforeninger samtidig som han har redusert skatten for de rikeste.Men selv om Wisconsin har landets raskest krympende middelklasse, er problemet av nasjonal art.

Mye av årsaken ligger i at godt betalte industrijobber med trygge pensjons— og forsikringsordninger har forsvunnet i raskt tempo og blitt erstattet av lavlønnsjobber uten tilleggsgoder.

Mange sparer ikke

Dette gjør at mange amerikanere nå ikke lenger tar seg råd til ting de hadde råd til før. Rundt halvparten av befolkningen sparer i dag ingenting eller under 5 prosent av inntektene sine, ifølge en undersøkelse på bankrate.com.

En rapport fra Feeding America sier at to tredjedeler av amerikanerne må velge mellom å spise eller å kjøpe en skikkelig helseforsikring.

Og Rogers mener at middelklassens fall vil få alvorlige konsekvenser for amerikanernes identitetsforståelse.

— Å miste middelklassen betyr at vi mister fortellingen om hva det er å være amerikansk. Troen på den amerikanske eksepsjonaliteten, at vi er spesielle, forvitrer. Vi ser det tydeligst hos middelaldrende hvite menn der selvmordsraten nå er oppe i urovekkende høye nivåer og der forventet levealder nå faktisk har begynt å falle. Det er et tegn på en sivilisasjonskollaps, sier han.

57 prosent av de spurte i en fersk måling fra Quinnipiac sier de har «følelsen av å henge stadig mer etter økonomisk». Blant Donald Trumps velgere er andelen 78 prosent.

  • **De økonomiske forskjellene øker også i Norge.
Les også

- Det kan hende at vår egen selvgodhet rundt den nordiske modellen må justeres, skriver trygdefosker Ann Helén Bay

.**

— Rive til seg stadig mer

BI-professor Arne Jon Isachsen er ekspert på internasjonal økonomi og ser med bekymring på noe av utviklingen i USAs økonomi.

— Det er uheldig og ødeleggende for samfunnet når det er blitt slik at kapitalen klarer å rive til seg stadig mer av det som skapes. Tidligere var det en forestilling om at man måtte akseptere ulikhet for å kunne få høy vekst som i sin tur ville gjøre kaken større. Nå tyder enkelte undersøkelser på at det forholder seg motsatt, at store ulikheter hemmer mobiliteten og slik svekker veksten, sier Isachsen.

Professor Arne Jon Isachsen mener troen på den amerikanske drømmen har en verdi i seg selv. Paal Audestad

Han mener troen på den amerikanske drømmen har en verdi i seg selv.

— Men den er blitt mindre realistisk. Inntektsmobiliteten er faktisk større i Norge. I USA er det større sannsynlighet for at du økonomisk blir værende der dine foreldre er, sier han.

Globaliseringens vinnere

En del av produksjonsjobbene som før var en drivkraft i fremveksten av den amerikanske middelklassen, er blitt flyttet til Kina og andre asiatiske lavkostland. Isachsen peker på at det de siste årene også vært eksempler på at slike jobber flyttes tilbake.

Internasjonale handelsavtaler er imidlertid under angrep i denne valgkampen.

Og Isachsen gir kritikerne noe rett i at det er eliten og kapitalkreftene som ser ut til å ha nytt godt av frihandelen, ikke arbeiderne.

Han viser til at USAs tidligere finansminister Lawrence Summers nylig i Financial Times tok til orde for å se på slike avtaler nedenfra i stedet for ovenfra og legge mer vekt på felles regler for arbeidernes rettigheter og miljøvern.

Isachsen studerte selv ved Stanford-universitetet i California tidlig på 1970-tallet.

— Det var en fin tid, men det var før forskjellene smalt i været for alvor, sier han.

Arbeiderklassevelgerne rømmer fra de etablerte venstrepartiene også i Europa. Les saken:

Les også

"Først pisser de på oss. Så sier de at vi lukter."

Trekker mot ytterfløyene

Økonomisk uro og fremtidsfrykt er en av de viktigste faktorene i årets valgkamp. Misnøyen med dagens situasjon gjør at mange trekker mot kandidater på ytterfløyen.

— Jeg ser at folk går i to retninger. Enten vil de at staten skal redde dem eller så vil de at staten skal slutte å blande seg, sier David Voeltner, som selv er demokrat.

Marsha og David Voeltner betaler fortsatt ned på lånet etter at de kjøpte huset i Milwaukee for 12 år siden. Marshas far og stemor, Guy og Mary Porth, bor et par timers kjøretur unna men er stadig innom på besøk. Kristoffer Rønneberg

Folk i den første kategorien er velgere som gjerne trekker mot demokraten Bernie Sanders.

  • Dette mener kommentator Frank Rossavik om Bernie Sanders:

På den andre siden finner vi republikaneren Ted Cruz.

De to vant flertallet av delegatene i hvert sitt parti da Wisconsin gjennomførte nominasjonsvalg i forrige uke.

Og utenfor hele det etablerte politiske universet finner vi milliardæren Donald Trump, som leder klart på nasjonalt nivå blant de republikanske presidentkandidatene og som har klart å tiltrekke seg mange av de desillusjonerte middelklassevelgerne.

Roser Skandinavia

Behovet for nye løsninger gjør at også andre politikere nå tilpasser budskapet sitt for å blidgjøre velgerne.

Tidligere Wisoncin-senator Russ Feingold håper å gjenvinne plassen sin i Kongressen ved høstens valg. Han satser tungt på å appellere til middelklassen i valgkampen. Kristoffer Rønneberg

På en kafé i Milwaukee treffer vi demokraten Russ Feingold, som representerte Wisconsin i Senatet frem til han ble stemt ut i 2010. I år håper han på et comeback.— Hør her. Jeg tilhører middelklassen selv og ser hva som skjer med folk rundt meg. Vi er nødt til å gjøre noe drastisk. Vi må få opp minstelønnen til 15 dollar timen, vi må ha betalt foreldrepermisjon og vi må gjøre noe med kostnadene for høyere utdanning. Om dere i Skandinavia vil ta æren for noen av disse ideene, er det noe dere kan gjøre med rette, sier han og skrattler.

Twitter: @ronneberg

Facebook.com/usakris

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. USA-valget 2016

USA-valget 2016

  1. KRONIKK

    Kronikk: «Ivanka Trump vil bli USAs første kvinnelige president. Kanskje er hun det allerede.»

  2. KOMMENTAR

    Bøllete, hårsår, selvopptatt, inkompetent og med tvilsom impulskontroll — og i rute til å bli gjenvalgt

  3. VERDEN

    New York varsler kamp mot Trumps vraking av utslippskutt

  4. VERDEN

    Seks journalister anholdt i USA etter anti-Trump-demonstrasjon - risikerer ti års fengsel

  5. KRONIKK

    Høyresiden i Europa er i sterk fremvekst. Men for liberalt innstilte borgerlige er ikke det særlig gjevt.

  6. ØKONOMI

    Finansmannen om Trump på VIP-middag i Davos: Han er en bedrager. Og vil mislykkes.