Hizbollah vant valget i Libanon – det første på 49 år
Den mektige sjiamuslimske Hizbollah-bevegelsen og deres allierte har vunnet valget i Libanon, ifølge foreløpige resultater.
Den sjiamuslimske Hizbollah-bevegelsen betegner valgresultatet i Libanon som en stor seier. Den sunnimuslimske alliansen går kraftig tilbake.
Det første parlamentsvalget på ni år i Libanon ble holdt søndag. Valgdeltagelsen var lav, og bare 49 prosent av de stemmeberettigede deltok, ifølge myndighetene.
Mandag ettermiddag var det endelige resultatet ennå ikke klart, men landets sunnimuslimske statsminister Saad al-Hariri erkjente likevel at alliansen hans har gått kraftig tilbake siden valget i 2009. Hariri sier hans bevegelse har fått 21 av de 128 plassene i nasjonalforsamlingen, ned fra 33. Likevel vil Hariris parti fortsatt være ett av de største i nasjonalforsamlingen.
Vil sikre stabilitet
– Vi satset på et bedre resultat, sier Hariri og lovet samtidig samarbeid med alle andre parter i landet for å sikre Libanons stabilitet.
– Vi står overfor en ny fase og enorme utfordringer. Og som leder for Framtidsbevegelsen, vil jeg fortsette å lede oss gjennom alle disse økonomiske, sosiale og utviklingspolitiske utfordringene, sa Hariri på en pressekonferanse i Beirut mandag.
Like etter erklærte Hizbollah seier.
– Dette er en stor politisk og moralsk seier for motstandsalternativet som sikrer dette landets suverenitet, sa Hizbollah-leder Hassan Nasrallah i en TV-sendt tale.
Stort arsenal
Iran-støttede Hizbollah er både et politisk parti og en militsgruppe med egne militære styrker. Hizbollah har bygget opp et arsenal med mer våpen enn Libanons regjeringshær, ifølge nyhetsbyrået AFP.
Bevegelsen har demonstrert sin militære slagkraft i krigen i nabolandet Syria, hvor den er alliert med den syriske presidenten Bashar al-Assad. Hizbollah er en sterk motstander av Israel og står fortsatt på USAs terrorliste.
Den israelske ministeren Naftali Bennett mener det libanesiske valgresultatet viser at staten Libanon og Hizbollah er blitt samme sak.
– Israel vil ikke skille mellom staten Libanon og Hizbollah, skriver han på Twitter mandag.
- Libanon går til urnene: Statsministerens selfie-app, blåmalte kameler og et kraftig forsinket valg
Krigsfrykt
I Libanon har statsminister Saad al-Hariri stått i spissen for en politisk allianse som har forsøkt å motarbeide Hizbollah. Alliansen, som fikk støtte fra Saudi-Arabia, vant valget i 2009, men har siden gått i oppløsning.
Hariri sto i sentrum av et politisk drama i fjor, da han under et besøk i Saudi-Arabia kunngjorde at han ville trekke seg. Flere uker senere kom han tilbake til hjemlandet, og oppsigelsen ble da trukket tilbake.
Den libanesiske nasjonalforsamlingen har de siste årene vært preget av handlingslammelse og frykt for at borgerkrigen i Syria skal spre seg over landegrensen. Dette førte til at parlamentsvalget ble utsatt tre ganger.
Libanons grunnlov slår fast at presidenten skal være kristen, statsministeren sunnimuslim og lederen for nasjonalforsamlingen sjiamuslim. De 128 setene i nasjonalforsamlingen er også fordelt på tilsvarende vis.
Siden statsministeren må være sunnimuslim, vil Hariri kunne beholde jobben som regjeringssjef – til tross for at hans gruppering ser ut til å ha gjort det dårlig i valget.
Overvåket av mer enn 100 observatører
Parlamentsvalget ble overvåket av mer enn 100 observatører fra EU. Ifølge hæren og politiet gikk valgdagen rolig for seg i mesteparten av Libanon, et land på størrelse med Rogaland fylke der hver tredje innbygger er krigsflyktning.
Libanesisk politikk er dominert av gamle familiedynastier, og den vestligstøttede milliardæren Hariri er sønn av tidligere statsminister Rafiq Hariri. Han ble drept i et attentat i 2005 som Hizbollah ble mistenkt for å stå bak.
En ny politisk gruppering som ønsker å utfordre familiedynastiene, Kulluna Watani, ligger an til å få i alle fall én representant i nasjonalforsamlingen. Grupperingen frontes av en kvinnelig TV-journalist og en kvinnelig forfatter, som håper på ytterligere fremgang i det neste valget i 2022.
Utsatt tre ganger
Nasjonalforsamlingen har de siste årene vært preget av handlingslammelse og frykt for at borgerkrigen i Syria skal spre seg over landegrensen. Dette førte til at parlamentsvalget er blitt utsatt tre ganger.
Libanons grunnlov slår fast at presidenten skal være kristen, statsministeren sunnimuslim og lederen for nasjonalforsamlingen sjiamuslim. De 128 setene i nasjonalforsamlingen er også fordelt på tilsvarende vis.
