Verden

- Det må komme sterkere sanksjoner mot Russland

Norske forskere forventer sterkere sanksjoner fra Vesten.

En prorussisk demonstrant utenfor lokalene til den lokale administrajsonen i Donetsk øst i Ukraina mandag.
  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

USA, EU og Norges planer om reiseforbud og frysing av midler for henholdsvis 11 og 21 personer tilknyttet maktapparatet på Krim og i Russland, gjorde tilsynelatende lite inntrykk på Kreml.

Russlands president Vladimir Putin innlemmet tirsdag formiddag den ukrainske Krim-halvøya i Den russiske føderasjonen.

Putin har ingen respekt for internasjonal rett:

Krim skal innlemmes i Russland

I en formell orientering til regjeringen og nasjonalforsamlingen om forslaget uttalte presidenten at det ville være «hensiktsmessig å undertegne avtalen på et høyt nivå».

Putin og to ledere for Krim-myndighetene undertegnet avtalen om å gjøre halvøya russisk. Beslutningen må også ha tilslutning fra Russlands nasjonalforsamling, men dette anses som en formalitet.

— Norge må reagere sterkt:

— Behandlingen i parlamentet og i den russiske konstitusjonsdomstolen vil være en sandpåstrøingsprosess, sier forsker Helge Blakkisrud ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Forventer et svar fra Vesten

Blakkisrud sier russerne har handlet raskere enn han hadde forventet. Nå er han sikker på at det vil komme sterkere sanksjoner fra Vesten.

- Det må komme sterke sanksjoner fra Vesten etter dette, mener forsker Helge Blakkisrud ved NUPI.

— Det var akkurat dette man ville forhindre fra vestlig side. Vedtaket om å gå videre med en innlemmelsesprosess vil måtte resultere i nye sanksjoner, sier han.Blakkisrud sier nye navn som det tidligere er blitt spekulert i at ville havne på en slik sanksjonsliste inkluderer blant annet den russiske forsvarsministeren, sjefen for den russiske etterretningen FSB og topplederne i viktige energiselskaper som Rosneft og Gazprom.

- Følg pengene

Hans forskerkollega Pavel Baev i Fredsforskningsinstituttet i Oslo (PRIO), sier USA, EU og Norge nå må «follow the money».

- En annektering av Krim er en uakseptabel handling som Vesten må reagere på. For hvert russisk steg så må presset økes. Russland har en svak økonomi og er sårbar for tiltak som rammer dem økonomisk, sier Baev.

— Jo raskere svaret er, jo raskere vil Russland trekke seg tilbake.

PRIO-forskeren mener EUs sanksjoner kom for sent og var for svake. Han mener Norge også kan komme med utspill mot Russland. For eksempel ved å forslå at Finland kommer inn i NATO, eller ved å foreslå at Russland kastes ut av Arktisk råd.

Ingen vei tilbake?

Men spørsmålet er også om Putin har bestemt seg for at Krim skal bli russisk, og at det er lite Vesten kan gjøre med det.

- Det er lite man kan stille opp med når man har sagt at man ikke vil reagere militært og Russland tar seg til rette på denne måten. Det begynner å bli vanskelig å se at det er noen vei tilbake, sier Helge Blakkisrud.

Men han forventer uansett at selv om Russland gjennomfører en annektering av Krim, så vil ikke dette bli anerkjent av den vestlige verden. Det kan bety at vestlige selskaper som ville være med på utvikling av energiforekomster ved Krim, nå vil bli nødt til å ligge unna.

Fare for spredning?

Mange har uttrykt frykt for at dersom Putin lykkes på Krim, så vil andre deler av det tidligere Sovjetunionen med en russisk befolkning stå for tur.

- USA, EU og Norge må svare med sanksjoner som rammer Russland økonomisk, mener forsker Pavel Baev ved Fredsforskningsinstituttet (PRIO).

— Det har vært en viss frykt for dette i Russlands nabostater, men Krim var enklere å håndtere enn for eksempel det østlige Ukraina vil være. Krim er en halvøy, det var russiske soldater utplassert der og befolkningen er sterk prorussisk. I Øst-Ukraina vil det for eksempel være vanskelig å avgrense klart hvilke territorier som eventuelt skulle innlemmes i Russland. Men de prorussiske kreftene der kan også i det videre bidra med betydelig uro, og således presse Ukraina til å godta en innføring av en føderal struktur, slik som Russland har stilt krav om, sier Blakkisrud.Putin sa i sin tale tirsdag at Russland ikke har ambisjoner om å overta større deler av Ukraina.

- Patetiske sanksjoner

Sanksjonene som USA og EU har innført mot Russland som svar på at Russland vil annektere Krim-halvøya, er altfor svake, mener lederen for etterretnings- og sikkerhetskomiteen i det britiske parlamentet.

– Alt det internasjonale samfunnet har gjort så langt er å innføre visarestriksjoner og frys av verdier for 22-23 personer. Det er en patetisk reaksjon, sier parlamentarikeren Malcolm Rifkind, som tilhører partiet De konservative, melder NTB.

USA og EU har satt restriksjoner på i alt åtte ukrainske og 13 russiske parlamentarikere. Det er alt for svakt, sier Rifkind, som mener man må gå hardere til verks mot Russlands president Vladimir Putin.

– Fortrinnsvis med svært robuste økonomiske sanksjoner, sier han.

– Men jeg hører svært bekymringsfulle signaler om at det er usannsynlig at EU vil greie å bli enige om dette, sier Rifkind.

Les også

  1. Putin vil ha Krim inn i Russland

  2. - Russland suspendert fra G8-møtet

  3. EU sier bø!

Les mer om

  1. Ukraina