– Det er lett å glemme at Europa var Midtøsten. I århundrer kriget og drepte vi hverandre over religion, nasjonalisme og forvridd politisk ideologi, og det skjedde i et omfang vi ikke har sett andre steder, sier Jens Stoltenberg.

Han tar oss imot på kontoret sitt, et av de mer presentable rommene i det ellers så slitne NATO-hovedkvarteret.

I en tid der flere setter spørsmål ved NATO-samarbeidet og der Storbritannia er på vei ut av EU, advarer Stoltenberg mot å undervurdere hvor viktig denne typen internasjonalt samarbeid er.

– Jeg mener at EU, NATO og FN har vært avgjørende for at vi lever i den lengste fredsperioden i Europas moderne historie, og det er nettopp når verden blir mer usikker, at vi trenger dem som mest. Men skal de forbli sterke, må de fornye seg.

Stoltenberg sier dette blir en viktig del av oppdraget hans fremover.

– Helt siden jeg ble statsminister første gang, har omstilling vært et av mine politiske prosjekter. Det er ikke alltid like lett å omstille norsk offentlig sektor, og det er ikke alltid lett å omstille NATO, men det er helt nødvendig og inspirerende å holde på med.

– Verden har endret seg fundamentalt

Tirsdag ble NATOs 29 medlemsland enige om at Stoltenberg skal fortsette som generalsekretær frem til utgangen av september 2020.

Nordmannen tror han har en god periode foran seg.

– To ting gjør at jeg kan få til enda mer nå: Jeg har mer erfaring og samtidig et forsterket mandat. Det innebærer ikke bare flere år, men også bedre år. Jeg trengte ikke lang betenkningstid før jeg sa ja, sier Stoltenberg.

Avgjørelsen var ikke fullt så enkel for fire år siden, da Angela Merkel først kontaktet ham om NATO-jobben. Flere av dem Stoltenberg rådførte seg med, mente at NATO ikke lenger var relevant.

– Siden da har verden endret seg fundamentalt. Russland annekterte Krim, ISIL tok kontroll over store deler av Syria og Irak, vi fikk den største flyktningkrisen Europa hadde opplevd på mange tiår og vi ble utsatt for terrorangrep i Paris, Brussel, London og flere andre steder.

Stoltenberg peker også på at Nord-Korea har satt fart i utviklingen av langtrekkende raketter. I tillegg stilles alliansens medlemmer overfor stadig mer alvorlige cyberangrep.

– Verden er blitt farligere de siste årene, men samtidig er NATO blitt sterkere. NATO-landene er trygge mot militære angrep, men vi lever med en permanent terrorfare. Den er det ikke mulig å fjerne helt, sier Stoltenberg.

Hver morgen når jeg kommer på jobb, ser jeg på flaggene i flaggborgen. Er det ett på halv stang, blir jeg minnet om at vi har mistet noen.
Jens Stoltenberg vedgår at det å være i Afghanistan har en høy kostnad, men mener alternativet er verre. - Vi må forhindre at det kalifatet ISIL har mistet i Syria og Irak, gjenoppstår i Afghanistan, sier han.
MORTEN UGLUM / Aftenposten

Alltid sol på Thorvalds veranda

Forlengelsen av oppdraget innebærer at han blir boende i Brussel i totalt seks år. Stoltenberg sier han trives bedre og bedre, men at han savner venner og bekjente i Norge og skiturer i Nordmarka.

Faren Thorvald gir ham jevnlige telefonrapporter fra gamlelandet.

– Han starter gjerne med været, som alltid er bedre i Oslo enn i Brussel. Så går han over til å snakke om Anja (kjæresten Anja Breien) og om hvilke smale franske filmer de har sett i det siste, før han gir en rapport om tilstanden i kongeriket. Han er en av de få menneskene som mener han kan se hele Norge fra verandaen, der det alltid er sol, sier Stoltenberg.

Selv er han ikke blitt hektet på franske filmer, men ser på amerikanske serier når han har tid.

– Nylig ble jeg ferdig med «Godless». Det er ordentlig bra western, sier Stoltenberg.

Fan av Trump?

Hans kanskje viktigste oppgave er å holde alliansen samlet. Det er ikke bare enkelt.

Forholdet mellom Tyrkia på den ene siden og USA og Europa på den andre er mer anstrengt enn på lenge. Samtidig har «Amerika først»-politikken til USAs president Donald Trump bidratt til økt mistillit mellom Europa og USA.

Etter at Trump i valgkampen truet med at USA ikke ville stille opp for NATO-allierte som ikke betalte sin del av regningen, har Stoltenberg jevnlig måttet svare på spørsmål om alliansens fremtid.

USAs president Donald Trump omtalte nylig Stoltenberg som «min største fan i hele verden». – Vi er forskjellige mennesker, svarer Stoltenberg.
Thierry Charlier / TT / NTB Scanpix

Overfor Aftenposten bedyrer Stoltenberg at det ikke er noe nytt at det er gnisninger mellom medlemmene.

– Det har i lange perioder vært uenighet mellom NATO-land. Vietnamkrigen, Suez-krisen i 56 og Irak-krigen er noen eksempler. Likevel har NATO-landene klart å stå sammen om det som er hovedoppgaven: å forsvare hverandre. Også i dag klarer NATO å levere, selv om det er spenninger mellom noen av landene, sier Stoltenberg.

– USAs president uttalte nylig at du var hans største fan i hele verden. Stemmer det?

– Jeg så at Trump sa det. Han snakket om at Europa nå øker sine forsvarsbudsjetter. Jeg er opptatt av at alle land i NATO skal gjøre som de har lovet og investere mer i forsvar.

– Men han sa du er en fan. Har dere mye til felles?

NATO-sjefen tar en tenkepause før han svarer.

– Vi er forskjellige mennesker, har forskjellig bakgrunn og kommer fra ulike politiske kulturer. Men mitt hovedfokus er ikke om alle NATOs ledere er like. Det er uenighet i saker som klimapolitikk og handelspolitikk, men det har heldigvis ikke ødelagt NATO-samholdet. I stedet har vi styrket det transatlantiske samarbeidet.

Jens Stoltenberg var statsminister i Norge i ni år og syv måneder. Nå ligger han an til å sitte som NATO-sjef i seks år.
MORTEN UGLUM / Aftenposten

Stoltenberg viser til at USA har økt sitt militære nærvær i Europa under president Trump.

– USAs siste panserbrigade forlot Europa i 2013, nå kommer den tilbake. Få ting er et sterkere uttrykk for at de tar europeisk sikkerhet på alvor enn at de plasserer utstyr og noen av sine beste menn i Baltikum og Polen på grensen mot Russland, sier Stoltenberg.

Russland: Svake positive tegn

Tidligere i år plasserte NATO ut rundt tusen soldater i hvert av de baltiske landene og i Polen i det som er blitt kalt en «snubletråd» mot Russland. Det er første gang i historien at alliansen har stående styrker i disse landene.

– Forholdet til Russland er dessverre det dårligste siden Den kalde krigen. De bruker militærmakt mot naboer og har blandet seg inn i demokratiske prosesser i USA, Tyskland og Frankrike. Men det er enkelte svake positive tegn som vi kan bygge videre på, sier Stoltenberg.

Vi må erkjenne at de store militære kampoperasjonene ikke har vært ubetinget vellykkede

Han viser til at NATO og Russland i løpet av de siste årene har møttes seks ganger i det såkalte NATO-Russland-rådet. I de første to årene etter annekteringen av Krim var det ikke et eneste møte.

– Det er en vanskelig dialog, men nettopp derfor er den viktig. Som nordmenn vet vi at det er mulig å jobbe med russerne, men veldig mange NATO-land har en ganske annen erfaring enn oss. Til Norge kom Den røde armé som frigjørere som trakk seg ut. I Polen og Baltikum var de okkupanter, sier Stoltenberg.

– Flere land lenger øst i Europa drømmer om medlemskap i NATO. Ser du for deg at land som Ukraina og Georgia kan bli medlemmer innen 2030?

– Det ville vært helt feil om jeg skulle spekulere på det nå. Jeg risikerer enten å skape falske forhåpninger eller utelukke noe som det ikke er riktig å utelukke. Det viktige budskapet er at det kun er Georgia, Ukraina og de 29 NATO-landene som skal avgjøre dette spørsmålet. Russland har ingen rett til å nekte noen å bestemme hvilket sikkerhetsarrangement de vil være en del av.

– Men hvis det var riktig, burde ikke Georgia vært medlem nå?

– Ulike allierte tenker ulikt om dette, men vi må likevel holde fast ved prinsippet. Noen sier at NATO har gått østover, men det er vel så mye landene der som har sett mot vest. De har ønsket å bli med i NATO gjennom demokratiske valg. Det er feil å fremstille det som en aggressiv handling.

Vil forhindre kalifat i Afghanistan

Under Stoltenbergs periode som generalsekretær har NATO også vedtatt på trappe opp innsatsen i Afghanistan. Operasjonen i landet har pågått i 16 år, og tallet på drepte NATO-soldater har passert 3500.

– Hver morgen når jeg kommer på jobb, ser jeg på flaggene i flaggborgen. Er det ett på halv stang, blir jeg minnet om at vi har mistet noen. Det er færre enn før, men det skjer fortsatt, sier Stoltenberg.

– Er det noen grunn til å tro at opptrappingen som kommer nå, vil gjøre noen forskjell?

– Det er en høy kostnad ved å være i Afghanistan, både politisk, økonomisk og i form av tapte liv. Jeg sier ikke at det er enkelt, og jeg kan ikke love noen rask løsning, men jeg føler meg trygg på at kostnadene ville blitt høyere om vi forlot landet. Vi må forhindre at det kalifatet ISIL har mistet i Syria og Irak, gjenoppstår i Afghanistan.

En av de store utfordringene for Stoltenberg frem mot 2020 blir å meisle ut hvilken rolle NATO skal ha i kampen mot terror. Det er en vanskelig balansegang.

NATO har holdt til i de samme bygningene siden 1967. I 2018 er planen at alliansen endelig skal flytte inn i et nytt hovedkvarter.
MORTEN UGLUM / Aftenposten

Mange land er dypt skeptiske. De frykter at alliansen kan bli dratt inn i nye militære hengemyrer i utlandet.

– Vi må lære av erfaringene fra de store militære kampoperasjonene og erkjenne at de ikke har vært ubetinget vellykkede, sier Stoltenberg.

Samtidig er det viktig for samholdet i NATO at også landene sør i Europa - som ikke oppfatter Russland som den største sikkerhetstrusselen - ser at alliansen tjener dem.

Stoltenbergs visjon er at NATO i større grad skal bli en «treningsallianse».

– Det er mye bedre hvis vi lykkes med å trene opp lokale styrker slik at de settes i stand til å forsvare sitt eget land.

– Jeg lever mer beskyttet

Stoltenberg har en travel vår foran seg. Neste eksamen er toppmøtet i Brussel i juli.

– Har du mer eller mindre fritid nå enn du hadde som statsminister?

– Jeg reiser mer nå. I løpet av noen uker i høst dro jeg til Afghanistan, så til USA, tilbake til Europa, så til Sør-Korea og Japan, tilbake til Europa og så til Canada. Det er krevende med så mange ulike tidssoner. Jeg som alltid sover så godt, sliter plutselig med døgnrytmen. Sånn sett er det mindre fritid, sier Stoltenberg.

Én ting slipper han imidlertid unna i Brussel. Det konstante presset fra norske medier.

– Jeg lever mer beskyttet her i Brussel, som statsminister var det ikke mulig. Jeg kunne alltid bli oppsøkt på Stortinget eller - om det var ille nok - på gaten utenfor huset.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).